Hopp til innhold

Kvinneleg imam kjempar for ein sexrevolusjon i islam

Imam Seyran Ateş er truleg den sivile kvinna i Europa med mest politivern. Ho driv ein liberal moske i Berlin og kjempar for ein seksuell revolusjon i Islam.

Imam Seyran Ateş, er på besøk i Noreg i forbindelse med ein dokumentar. Ho er omringa av politifolk heile døgnet.

Imam Seyran Ateş, er på besøk i Noreg i forbindelse med visning av dokumentaren «Seyran Ateş: Sex, Revolution and Islam». Ho er omringa av politifolk heile døgnet.

Foto: Thorvald Aschim / NRK

– Eg ser etter magien i religionen min. Det er nødvendig med ein reformasjon i islam, men vi kan ikkje vente 500 år med å ta stega. Det er på tide å endre islam, seier imam Seyran Ateş i traileren til filmen «Seyran Ateş: Sex, Revolution and Islam».

Ho er i Oslo i forbindelse med visninga av filmen, og er til alle døgnets tider omringa av politifolk i sivile klede som beskyttar ho. For som aktivist, feminist og kvinneleg imam får ho ofte drapstrugslar.

– Det er behov for ein seksuell revolusjon, som betyr at folk har retten til å praktisere fri og sjølvbestemt sexualitet. Menn, kvinner, alle, påpeiker ho.

Under kan du sjå traileren til dokumentarfilmen ho er med i, «Seyran Ateş: Sex, Revolution and Islam». Den blir vist under festivalen Film frå Sør i Oslo denne veka.

Den omstridde imamen stiller spørsmål rundt kvifor religion og religiøse autoritetar skal ha retten til å bestemme at folk ikkje skal ha sex før ekteskapet i islam og vil at folk skal kunne bestemme over sin eigen seksualitet.

Ho meiner ein kan oppnå dette ved å utdanne og opne opp for at folk kan snakke om seksualitet og moral.

– Vi må lære folk å akseptere at dei ikkje har retten til å bestemme over andre sin seksualitet, seier Ateş.

Imam Seyran Ateş.

Imam Seyran Ateş.

Foto: Integral Film

Opna liberal moske

Seyran Ateş bur i Tyskland og er eigentleg advokat. Gjennom jobben møtte ho mange kvinnelege muslimar som ho opplevde at ikkje var frie. Det motiverte ho til å skrive ei bok og etter kvart starte ein liberal moske i Berlin.

Det som skil den liberale moskeen frå andre er mellom anna at menn og kvinner ber side om side i same rom.

– Folk av alle kjønn har like rettar, så dørene er opne for folk med alle legningar.

NRK var med då Ateş opna moskeen i 2017.

Norsk-tyrkiske Nefise Özkal Lorentzen har regissert filmen om Ateş. Dokumentaren er no med i kampen om å bli nominert til Oscar.

Portrett av dokumentarfilmregissør Nefise Özkal Lorentzen.

Regissør Nefise Özkal Lorentzen.

Foto: Thorvald Aschim / NRK

– Seyran er eit fantastisk menneskje, ho gjer utruleg mykje i verda, så målet mitt er å fortelje alle om kva Seyran driv med, fortel Lorentzen.

I tillegg til å kjempe om gjeve prisar i USA, viser dei filmen fleire stadar i Noreg. Som til dømes på øya Utsira, som er kommunen med minst befolkning i Noreg.

– For meg er det ingen forskjell om eg viser filmen i LA (Los Angeles), New York, Utsira eller Oslo. For meg handlar det om å vise filmen til publikum. Om eg viser den til fem stykk, eller om eg viser den til 500 menneske er det same. For meg handlar det om publikum og publikum er det viktigaste for meg.

Kulturstrøm

  • Céline Dion gjør comeback i OLs åpningsseremoni

    Arrangørene av sommer-OL i Paris bekreftet fredag at den canadiske artisten Céline Dion skal opptre under åpningsseremonien.

    Arrangørene har tidligere hintet om at den internasjonale popdronningen skulle opptre, men først fredag kveld ble det offisielt bekreftet, melder CNN.

    Céline Dion slutter seg dermed til Lady Gaga og den fransk-maliske artisten Aya Nakamura på scenen. Hun forventes å synge «L'Hymne à L'amour» – en hyllest til den franske legenden Edith Piaf.

    55-åringen måtte tidligere i år avlyse sin verdensturné fordi hun er rammet av sykdommen «stiff person syndrome», en svært sjelden, nevrologisk sykdom.

    Opptredenen i Paris er Dions første siden hun fikk diagnosen.

    (©NTB)

    Celine Dion begins world tour in her hometown
    Foto: ALICE CHICHE / AFP
  • Sendes på hemmelig oppdrag

    – Regissør Guy Ritchie er tydelig inspirert av klassiske «men-on-a-mission»-filmer. (...) Hans «The Ministry of Ungentlemanly Warfare» er løst basert på sanne figurer og hendelser under andre verdenskrig, men Ritchie behandler historien som en enkel machofantasi med tvilsom logikk og glimt i øyet, skriver filmkritiker Birger Vestmo.