Fikk demens 43 år gammel: – Nesten som å få en dødsdom

Livet ble snudd på hodet. Da han var frisk jobbet han, hadde gode arbeidskolleger og et godt sosialt liv.

– Nå sitter jeg mye hjemme. Det er blitt stille, forteller han.

Han opplevde det som veldig tøft å få en slik diagnose i så ung alder. Nesten som en dødsdom. I dag har rundt 7000 mennesker under 70 år demens. Det er en økning, men helsevesenet er også blitt flinkere til å diagnostisere. På verdensbasis er antallet syke firedoblet. Morten Øksnes Veum kjente ingen på sin egen alder som hadde sykdommen.

– Jeg vet at det ikke finnes noen kur og ingen mulighet til å bli frisk, sier han.

Men han synes det er viktig å understreke at han er seg selv og at han prøver å skape flest mulig gode øyeblikk, spesielt sammen med sønnen sin på seks år.

Les også: Når unge mennesker får demens, er det mange kommuner som ikke vet hva de skal gjøre

Stigmatiserende

45-åringen opplever at det er en sykdom som er veldig stigmatiserende. Ikke alle vil prate om det. Han greier seg fortsatt hjemme selv, med litt hjelp fra kommunen.

– Holdningene til sykdommen er slik det kanskje var overfor kreft for 40–50 år siden. Folk skygger unna, og vet ikke helt hvordan de skal takle det, forklarer han.

– Jeg er jo bare meg selv og en helt vanlig person. Alle kan jo glemme, men jeg glemmer mer enn andre. Det er viktig at folk tar meg som jeg er.

I dag var han til stede da Nasjonalforeningen for folkehelsen ga professor Knut Engedal en forskningspris for hans mange år med forskning om demens. Engedal er opptatt av at demenspasienter ikke er «spesielle».

– Det er ikke noe spesielt med folk med demens. De har bare mistet evnen til å tenke like klart og huske like godt som alle andre, sier Engedal til NRK.

Professor Engedal forteller at det er viktig med aktivitet og at det kan være bra for sykdommen. Morten Øksnes Veum savner på sin side et sted å gå til daglig for å møte andre på sin egen alder med demens.

Les også: Her kommer Norges første demenslandsby

Diagnosen kan ta tid

Forskningssjef i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Anne Rita Øksengård, forteller at «unge» som rammes av demens, ofte opplever at det går lang tid før de får en diagnose.

– Mange går fra lege til lege og lurer på hva som feiler dem. De merker at det er noe som ikke fungerer, de husker ikke riktig eller fungerer ikke helt på jobben. Da er det viktig at de kommer til spesialisthelsetjenesten for utredning, sier hun til NRK.

– Bør fastlegene være mer oppmerksomme?

– Det ville vært veldig fint, men det er klart det er vanskelig for fastlegene som ikke ser så mange av disse i løpet av et år. Men å ta det på alvor henvise til spesialisthelsetjenesten er viktig, sier hun.

Tror på utvikling av nye medisiner

Det finnes i dag ingen medisiner som kurerer eller stanser utviklingen av demens. Det finnes riktignok noen medisiner som kan bremse symptomene, men disse har kun effekt hos rundt 40 prosent av dem som tar dem – og før eller siden blir også disse pasientene dårligere.

Øksengård har imidlertid tro på at forskningen vil finne mer effektive medisiner etter hvert.

– Jeg er veldig entusiastisk. Jeg tror at vi med mer internasjonalt forskningssamarbeid vil få til dette på samme måte som med kreftsykdommer og hjerte– og karsykdommer.

Hun tror imidlertid at siden det finnes så mange ulike former for demens, vil medisinene i stor grad måtte tilpasses den enkelte.

– Mer forskning er svaret, og jeg tror på det!