Dessuten har landet hatt besøk av alt fra faraoer, assyrere, babylonere og persere til Aleksander den store, korsfarere, tyrkere og franskmenn.
For mange mennesker er libanesisk mat synonymt med meze-rettene. Meze er libanesernes svar på tapas, og er betegnelsen på en masse forskjellige småretter, enten som forrett eller et helt måltid. Smakene er fantastisk friske, småpikante, men sjelden sterke. Man kan sitte og spise i timevis.
Elsker kikerter
Hvis du besøker en libanesisk restaurant, tar det ikke lang tid før servitøren har dekket hele bordet med et hav av små skåler fylt med kalde eller halvlunkne grønnsaksretter. Libaneserne elsker kikerter, og dessuten går aubergine igjen i nesten alle retter. Gjerne i most form eller som puré. Oliven er en sikker vinner, og det sammen er små piroger eller paier fylt med kjøtt.
Libaneserne får heller ikke nok av salat. Mynte, sitron og olivenolje er et must i alle salater. Taboule er landets store stolthet og består av bladpersille, tomat, løk, bulgur og sitron.
Bladpersille og mynte
Bladpersille brukes i så stor grad at det faktisk ikke betraktes som et krydder, men mer som en grønnsak. Libaneserne bruker også mye mynte, noe som gir maten den syrlige smaken. Olivenolje brukes flittig, men ikke til steking, mer som en smaksforsterker.
Hvis du fortsatt har plass i magen, følges meze-rettene ofte opp av ulike kjøttretter. Lam, okse og kylling er populært og grilles gjerne på spyd og serveres med ris krydret med safran. På grunn av den langs kystlinjen mot Middelhavet finner man også mye reker, laks og krabbe på menyen.
