Hopp til innhold

Delingsøkonomien øker kraftig: – Å kjøpe ting er ikke bra for miljøet

Stadig flere velger å leie ut både bil, bolig, klær og tjenester.

Odd

LEIER UT BILEN: Odd Inge Heng er en av dem som har kastet seg på utleie-trenden. Han valgte å leie ut bilen i stedet for å selge den.

Foto: Privat

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

– Delingsøkonomien har utviklet seg ganske fort, særlig de siste to årene. Med en større digitalisering ser vi at delingsøkonomien vokser frem, sier trendekspert og forfatter, Ståle Økland.

Delingstjenester, som gjør det mulig å leie alt fra bil og bolig til designerklær og småting, har vokst betydelig det siste året.

Bildelingstjenesten Nabobil har tredoblet antall brukere siden i fjor, og har nå 90.000 brukere, mens utleieplattformen Airbnb har en økning med 58 prosent sammenlignet med året før.

Ståle Økland

TRENDEKSPERT: Ståle Økland mener folk har blitt mer miljøbevisste, og at det er derfor delingsøkonomien vokser.

Foto: Hanna Huglen Revheim / NRK

Utleietjenesten for klær, Fjong, har fått 4400 brukere siden de lanserte tjenesten i april. Og OBOS-tjenesten Nabohjelp, som ble lansert i februar, har 19.500 brukere.

Økland sier at en av grunnene til at delingstjenestene har vokst er fordi vi bor tettere enn vi gjorde før.

– Flere folk flytter inn til byene, og vi har ikke plass til alle tingene vi gjerne vil ha tilgang på lenger, som for eksempel bil og verktøy. Derfor leier vi, sier han.

Leier ut bilen

En som har kastet seg på utleie-trenden er Odd Inge Heng. Han planla egentlig å selge bilen sin, men valgte heller å leie den ut gjennom Nabobil.

– Jeg fikk et tips av en kamerat, om at jeg kunne leie ut bilen. Det er en enkel ordning for den som leier ut og den som skal leie, så da gjorde jeg det, sier han.

Heng forteller at de fleste henvendelsene han får kommer fra turister – enten fra andre deler av landet eller fra utlandet. Det å leie ut bilen til noen han ikke kjenner, har han ikke betenkeligheter med.

Lotte Børnick-Sørhaug

NABOBIL: Lotte Børnick-Sørhaug ser en stor økning i antall utleieannonser på plattformen Nabobil.

Foto: Hanna Huglen Revheim / NRK

– Jeg tenkte på det i starten, men det er en god forsikringsordning i Nabobil, og jeg har ikke til nå opplevd at bilen har kommet tilbake med skade.

Markedsansvarlig i Nabobil, Lotte Børnick-Sørhaug, sier de har opplevd stor interesse på plattformen.

– Vi har veldig mange besøkende som er innom å sjekker siden vår, og vi har en kjempestor økning i antall registrerte brukere. Det er kjempemorsomt, sier hun.

– Henger sammen med miljøtrenden

Cathrine Wolf Lund i Nabohjelp, sier til NRK at de også har fått en stor økning i brukere siden oppstart i mai. Hun sier de ser at tjenester som dette er noe folk ønsker å ta i bruk.

– Jeg tror det er en trend i tiden, at man er lei av å kjøpe ting man ikke trenger mer enn to ganger i året. Det handler om bærekraft og gjenbruk, men også om godt naboskap og det å spare penger.

Økland mener at økningen også kan henge med at flere er blitt miljøbevisste.

– Vi ser at det å kjøpe ting ikke er bra for miljøet, også har de forskjellige appene og digitaliseringstrenden bidratt til at vi velger å leie.

Cathrine

NABOHJELP: Cathrine Wolf Lund i Nabohjelp, sier til NRK at de har fått nærmere 19 000 brukere siden oppstart i mai.

Foto: Hans Fredrik Asbjoernsen / Info Marked Medlem

Lund er også enig i denne problemstillingen.

– Det er en grunn til at det kommer så mange nye tjenester som tilbyr lån og leie. Folk begynner å bli lei av ukritisk forbruk, og ønsker å ta bedre vare på tingene sine og kunne dele det med andre.

Økland sier at den nye delingstrenden både kan ha fordeler og ulemper.

– Delingsøkonomien er først og fremst fin for dem som har noe dele, og sånn er det jo med resten av kapitalismen. Men det kan være noen utfordringer knyttet opp mot både arbeidsrettigheter og svart arbeid som man bør være observant på, sier han.

Delingsøkonomien øker kraftig.

Stadig flere velger å leie ut både bil, bolig, klær og småting.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober