Hopp til innhold

Riksrevisjonen skal undersøke Norsk filminstitutt

Riksrevisjonen har bestemt seg for å gå Norsk filminstitutt etter i sømmene, og starter forarbeidet innen kort tid.

Per-Kristian Foss byline

GRANSKER: Riksrevisjonen og riksrevisor Per-Kristian Foss skal gjennomføre en forvaltningsrevisjon av Norsk filminstitutt.

Foto: Riksrevisjonen

Riksrevisjonen vil gjennomføre det som kalles forvaltningsrevisjon i Norsk filminstitutt, ifølge Therese Johnsen, ekspedisjonsjef i avdeling for forvaltningskontroll og selskapskontroll.

Norsk filminstitutt blir i år tildelt rundt 600 millioner kroner fra Kulturdepartementet. Pengene brukes på norsk filmbransje, og utenlandske filmprodusenter som vil lage film i Norge.

Riksrevisjonen starter arbeidet med en foranalyse om kort tid, og skal vurdere igjen i september om det blir utført en hovedanalyse.

Ønsker ikke si hvorfor

Petter Gottschalk, som er professor ved Institutt for ledelse og organisasjon ved BI, sier at dette er alvorlig for Norsk filminstitutt (NFI).

Dette er fordi mistanker rettes mot dem. Ellers ville ikke dette blitt satt i gang. Dette er målrettet, det er ikke en generell gjennomgang av virksomheten. Det er for å få svar på konkrete spørsmål, og det er akkurat det samme som en gransking, sier Gottschalk.

Petter Gottschalk

– ALVORLIG FOR NFI: Professor Petter Gottschalk ved BI.

Foto: Nicolas Tourrenc

Riksrevisjon velger hvert år ut noen deler av statens virksomheter de ser ekstra på. NRK har ikke fått vite hva som er grunnen til granskingen av NFI.

Undersøkelsen av NFI er underlagt utsatt offentlighet inntil eventuell rapportering til Stortinget. Det betyr at resultatene er hemmelig inntil det foreligger noe som er verdt å rapportere til Stortinget om.

– De har mistanke om noe

Professor Petter Gottschalk sier det er vanlig at det er tips fra folk, mediesaker og egne undersøkelser som er bakgrunnen for hvilke av statens virksomheter som blir valgt ut til forvaltningsrevisjon.

– Riksrevisjonen gjør ikke dette på måfå. Dette betyr at de har mistanke om noe. At det er noen som har varslet om noe, eller at det har dukket opp noe i media, sier Gottschalk.

– Hva kan det være?

– Det er jo typisk misligheter. Enten at penger har vært gitt til formål det ikke skulle vært gitt til, eller at de ikke har kontrollert bruken av pengene til de formålene de gir til. Det kan være så mangt.

– Vi har ingenting å skjule.

Direktør i Norsk filminstitutt Sindre Guldvog er kjent med at de får Riksrevisjonen på besøk, men han vet ikke hva som er bakgrunnen for at de har valgt å gå inn i NFI nå, eller hvilken del av virksomheten de skal gå inn i.

Sindre Guldvog

INGENTING Å SKJULE: Direktør i NFI Sindre Guldog

Foto: Norsk Filminstitutt

– Etter det jeg vet så har vi ingenting å skjule så jeg har ikke noen spesiell frykt rundt dette, sier han til NRK.

Han sier at NFI har hatt helt blanke revisjonsberetninger og at Riksrevisjonen ikke har hatt noen kommentarer til regnskapene eller driften de siste årene.

– Vi vil svare på de ting som de lurer på og tilrettelegge for at de skal kunne gjøre jobben sin. Vi har ikke noen skjult agenda i så henseende. Så de er selvsagt velkommen til å se igjennom.

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)