– Mange sier at hvis du velger å være en offentlig person, og hvis du velger å være med på den typen program jeg har vært med på, så ber du om det selv.
Dette sier Rikke Isaksen, deltaker i det omstridte realityprogrammet «Ex on the Beach». Da programmet begynte å rulle på skjermen, startet meldingene og kommentarene på nett. «Du er tjukk», «falske hore», «skitten».
– Kvinner hetses fordi de er kvinner
Rikke Isaksen er langt ifra den eneste. Organisasjonen Amnesty gjorde nylig en undersøkelse gjennom kampanjen, «Stopp netthets mot kvinner», som viser at 1 av 10 kvinner har blitt utsatt for netthets.
– Kvinner hetses fordi de er kvinner. De hetses for utseende og det er ofte et seksuelt trekk ved hetsen. Det går mer direkte på sjelen din, sier generalsekretær i Amnesty, Jon Peder Egenæs.
– Stygge hore
NRK har snakket med tre kvinner som på hver sin måte er synlig i offentligheten. Rikke Isaksen, som er realitydeltaker, Sofie Frøysaa, som er komiker og forfatter og seniorrådgiver Thina Saltvedt i Nordea.
På tross av at de uttaler seg om helt ulike ting, får de mange av de samme kommentarene. «Stygge hore», «hold kjeft», «hold deg på kjøkkenet».
– Det er jo tyngende når du våkner opp til 20 kommentarer om at du er stygg, burde holde kjeft og at ingen vil ha deg, sier Sofie Frøysaa.
Hun opplevde spesielt mye hets etter utgivelsen av boka «Jenteloven», som hun skrev med Ulrikke Falch. Boka har undertittelen «feministisk førstehjelp», noe som tente på alle plugger hos nettrollene.
Ti år gamle gutter med kvinnefiendtlige kommentarer
Noe av det som sjokkerer Frøysaa mest, er hvor unge mange av guttene som kommer med kvinnefiendtlige kommentarer er.
– De burde vite bedre. Det er veldig historieløst. Og det bekymrer meg også om de snakker sånn til dem rundt seg på skolen.
Også Rikke Isaksen har opplevd å få trakasserende meldinger fra gutter helt nede i tiårsalderen.
– Det er jo kanskje det verste. At jeg får på følelsen at de behandler dem rundt seg på samme måte, sier Isaksen.
Kvinner skremmes bort fra debatten
Det er skremmende at også mange av kvinnene som ikke blir hetset, enten holder seg helt unna samfunnsdebatten, eller moderer seg fordi de er redde for å bli trakassert mener Amnesty.
– Da er det et ytringsfrihetsproblem, sier Egenæs.
Thina Saltvedt er seniorrådgiver i Nordea. Kommentarene om alt fra kjolevalg, til at hun kun fikk jobben fordi hun smilte, har tidvis skremt henne til å begrense seg.
– Jeg var litt mer forsiktig med å spisse uttalelsene før. Særlig i perioder hvor du merket at det var noen som var på deg med en gang du uttalte et eller annet, sier Saltvedt.
– Vi må si ifra
Nå prøver Saltvedt å overse de aller fleste kommentarene.
– Noen av disse kommentarene er så dumme, at jeg tenker at de som sier det, setter seg selv i et dårligere lys, enn de dem prøver å ramme.
Men Saltvedt oppfordrer kvinner til å være flinkere til å si ifra.
– Vi må bli flinkere til å støtte hverandre, og til å si ifra til dem som kommer med drittkommentarer.
Amnesty har opplevd stort engasjement rundt sin kampanje. Det er nå en høring på gang om man skal endre loven mot hatefull tale, og blant annet ta med kjønn i denne oppramsingen.
– Loven setter også en form for norm. Du kan ikke si hva du vil. Det største ytringsfrihetsproblemet i denne debatten er ikke hvor vidt folk skal få lov til å slenge ut seksuelle skjellsord, det er om folk blir skremt fra å debattere eller ikke.