Hopp til innhold

Slik fant de deltakere til «Ex on the Beach»

TV-kanal og deltaker gir oss et innblikk i hvordan deltakerne i det omstridte reality-programmet «Ex on the Beach» ble plukket ut.

Ex on the Beach Norge, sesong 1

SEERSUKSESS: Det har vært stor suksess for underholdningsprogrammet «Ex on the Beach», som har gått på TV og blitt strømmet denne høsten. Fra venstre: Rikke Isaksen, Henrik Elvejord Borg, Melina Johnsen, Daniel Aakre Pedersen, Malin Håvardsdotter Jensen, Adrian Sellevoll, Cecilie Andrea Røising og Lloyd Lawrence Lorenz.

Foto: Toke Mathias Riskjær / TV Norge

– Jeg var åpen om det meste. Sa at castingsjefen var livets salt, og at jeg var glad i eldre damer og analsex.

Henrik Elvejord Borg

TATT AV: Deltaker Henrik Elvejord Borg (24) fortelle at etter «Ex on the Beach» har blitt sendt på TV har det tatt fullstendig av.

Foto: Toke Mathias Riskjær/Discovery

Det forteller Henrik Elvejord Borg (24) om hvordan han ble en av deltakerne i det mye omtalte TVNorge-programmet «Ex on the Beach».

Én etter én har deltakernes ekskjærester kommet gående opp fra havet, og i uke etter uke har programmet skapt debatt om alt fra «slut-shaming», til overgrep, og kontroversielle deltakere som har gruppesex på TV.

Må være seg selv

Mediesjef i Discovery Norge, Hanne McBride, har forståelse for at folk har spørsmål om castingprosessen i denne typen programmer. Likevel forklarer hun at det er vanskelig å gi konkrete svar, fordi selve fremgangsmåten er et av verktøyene til casterne.

Hanne McBride

SUKSESS: Hanne McBride, mediesjef i Discovery Network Norge sier at «Ex on the Beach» er seersuksess.

Foto: Anita Arntzen / Anita Arntzen

– Hvis folk visste hva vi så etter, så ville de forsøke å «oppfylle kravene», og det er ikke noe vi ønsker, sier hun.

Det McBride imidlertid kan si, er at produksjonen, som i «Ex on the Beach» består av en produsent, en executive producer og et psykologteam, har vært på jakt etter mennesker som evner å formidle seg selv som person på godt og vondt.

– Deltakerne kan ikke være redde for å være seg selv, og det er minst like viktig at de evner å sette ord på opplevelsene sine, slik at seerne skjønner hva de står i, hvordan de har det og hva de føler, sier McBride.

Hun mener at å velge ut deltakere til reality-programmer har blitt et eget fag. TVNorge og Discovery har jobbet med å caste flere hundre deltakere i over 20 år.

– Det gjøres grundig research, og det dykkes dypt i deltakernes evne til å forstå situasjonen de går inn i og hvilke konsekvenser, positive og negative, deltakelsen kan ha, sier hun.

Ble «headhuntet» på Instagram

For Borg begynte realitykarrieren i november 2017, da han ble kontaktet av en caster i chat-funksjonen på Instagram, som skrev at han hadde fått et tips om å «sjekke ham ut».

Ifølge Borg kontaktet produksjonsselskapet noen av deltakerne i programmet, mens andre meldte seg på selv.

Etter at han først ble kontaktet på Instagram, deltok han på to castingrunder hos Rubicon, og et innledende telefonintervju.

Melding Henrik Borg Instagram
Foto: Skjermdump/Instagram

Oslo-gutten sier at den svenske utgaven av programmet hjalp ham med å forstå hva han måtte «levere».

– Ingen har hørt noen si noe sånt som jeg sa, siden Sverre Goldenheim var på Trygdekontoret i 2011, sier Borg, og refererer til da nevnte Goldenheim fortalte om jevnlige turer til Amsterdam for å kjøpe sex.

Deltakerne har fått oppmerksomhet for drøy sex og mye drama inne i villaen. For 24-åringen fra Oslo ble det mer enn han hadde regnet med.

– Jeg hadde regnet med at jeg skulle møte mye spesielle folk, men at det skulle være så mye, det var jo et sjokk. Jeg tenkte «hva er det som skjer her?» Men skjønte ganske fort at dette kunne bli jævlig bra TV, sier han.

– Vet hva de går til

McBride i Discovery mener at folk som melder seg på et realityprogram i 2018 har gode forutsetninger for å vite hva de går til. I tillegg får de mye informasjon fra innspillingen begynner, til programmet går på skjermen, og i etterkant.

EX ON THE BEACH

PÅMELDING: Slik ser et påmeldingsskjema til programmet ut.

Foto: Hanne McBride

– Vi har tett kontakt med dem hele tiden, både gjennom produksjonsselskapet og kanalen, og de har også tilgang på psykolog, skulle de trenge det, sier hun.

– Hva gjør potensielle deltakere uaktuelle for et program som «Ex on the Beach»?

– Hvis du spør våre argeste kritikere, vil IQ over 70 eller hår på beina, en naturlig kropp, dine egne øyenvipper og et kristent livssyn utelukke deg som deltaker. Sannheten er at det ikke er noen fastsatte kriterier som utelukker noen, såfremt de er single.

Men ifølge Discovery-sjefen betyr det likevel ikke at hvem som helst får muligheten til å være med, etter at produksjonsteamet og psykologene har gjennomført en helhetsvurdering.

– Mer generelt vil jeg si at vi ser etter folk med forskjellige bakgrunner og forskjellige holdninger, legger hun til.

Avviser sexpress

McBride sier hun har registrert flere påstander om at «kjedelige» deltakere i programmet ryker først, og sier det er mye mindre mystikk og dramatikk rundt endringene blant deltakerne i villaen enn mange skal ha det til.

Seriens premiss er ifølge McBride at når det sendes inn ekser, så må andre ut.

Ex on the Beach

DELTAKERE: F.v.: Melina Johnsen, Henrik Elvejord Borg, Cecilie Andrea Røising, Daniel Aakre Pedersen, Lloyd Lawrence Lorentz og Rikke Isaksen er blant deltakerne i TV Norge-satsingen Ex on the Beach.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– Jeg kan kategorisk avvise at produksjonen presser deltakere til å skape drama og ha sex, og det er heller ingen honorering av oppførsel, slik andre medier har hevdet, sier Discovery-sjefen.

Planen var først at programmet skulle sendes i mars. Så ble det utsatt et halvt år. Mellom mars og september levde reality-deltakeren et helt vanlig liv, sier Borg.

Men etter at programmet har blitt sendt på TV har det «tatt fullstendig av» for deltakerne som har blitt eksponert.

– Jeg ser på dette som et springbrett. Jeg er interessert i å være mer på TV, på radio, og vil gi ut bok. Grunnen til at jeg dro dit var jeg var drittlei «ni til fire-kjøret».

– Gir oss ekte øyeblikk

Professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO, Gunn Enli, har forsket på og undervist om reality-TV.

Professor ved UiO, Gunn Enli

SAMFUNNSDEBATT: Professor ved UiO, Gunn Enli, mener det burde vært reist en debatt rundt TV-kanalenes ansvar overfor deltakerne og seerne til reality-programmer. – Man bør stille seg spørsmålet: hvilket type bidrag har dette til samfunnet?

Foto: UiO

Hun mener at mange lar seg fascinere av programmer som «Ex on the Beach», fordi vi føler at vi kan sammenligne oss med deltakerne og vurdere opptredenen deres på TV.

– Det er fordi de er ekte mennesker at vi føler vi kan vurdere dem som venner eller bekjente, og sette våre moralske dommer over dem.

Enli forklarer i tillegg at reality-TV appellerer til behovet vi har for å se noe autentisk, og for å få en innsikt i nye miljøer og mennesketyper.

– Selv om vi vet at mye er tilrettelagt av produksjonsselskapet, leter vi etter de ekte øyeblikkene der man får se uplanlagte og spontane reaksjoner, og relasjoner mellom mennesker.

Stor interesse

Seermessig har «Ex on the Beach» levert bedre enn forventningene, og episodene er blant de mest sette på norske strømmetjenester, ifølge Discovery.

– Vi ble kanskje litt tatt på senga over den overveldende interessen for programmet, både blant seerne og mediene. Men dette stoffet klikker godt også hos nettavisene, så vi burde kanskje ikke latt oss overraske av at de er på ballen, sier McBride i Discovery.

«Ex on the Beach» er et internasjonalt format, og lages i mange land. Hun forteller at det var suksessen programmet hadde i Sverige, særlig blant de unge, som gjorde det naturlig for TV-selskapet å teste konseptet også i Norge.

På spørsmål om hun er overrasket over kritikken de har fått, svarer McBride både ja og nei.

– I 2018 er både seere og medier godt vant til litt drøye realitykonsepter, men det er like fullt forståelig at det reageres, sier hun.

McBride mener Discovery har vært tydelige på at subkulturen som vises i programmet, faktisk lever i beste velgående i landet over.

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters
  • Begravelses-musikal basert på Løvlands sanger.

    I september kommer begravelses-musikalen «You Raise me up» på Lillestrøm kultursenter, i samarbeid med komponist Rolf Løvland, skriver de i en pressemelding.

    Musikalen er en romantisk dramakomedie som utspiller seg i et begravelsesbyrå. Lisa Stokke og Øyvind Boye Løvold spiller hovedrollene.