Tar kunstnerisk hevn over Breivik

Midt på scenen ligger det som skal forestille Anders Behring Breiviks hode på et notestativ. Ingen ting annet foregår på scenen. Kun det som skal være massemorderens hode, laget i skumgummi med glassøyne og ekte påsydd hår, ligger der alene og ser på publikum.

– For en gangs skyld hadde jeg lyst til å sette opp en situasjon der Anders Behring Breivik ikke har lov til å snakke, han må bare lytte, sier kunstneren bak stykket, Kate Pendry.

I kjent stil er Pendrys forestilling inspirert av tragiske hendelser fra virkeligheten. Stykker «Points of Pain» er den del av utstillingen «Ja vi elsker frihet» på Kulturhistorisk museum i Oslo.

Prøvd å finne Breiviks «ånd»

Sammen med Grete Larson, som er en av landets fremste dukkemakere, har Pendry brukt lang tid på å finne Breiviks «ånd» gjennom dukken.

– Det handler om noe i øynene og hvordan han så ut under rettssaken, hvordan det er å stå foran ham.

Dukken har ekte hår. Pendry mener Breiviks skjegg er like gjenkjennelig nå som Hitlers bart.

– Derfor fokuserte vi på det. Det var veldig viktig at dukken ikke ble en vits, morsom eller lett å le av. Derfor måtte det være realistisk nok at man skulle skjønne alvoret, men ikke så alvorlig at man ble helt satt ut, sier Kate Pendry til NRK.

Skrevet for Midtøsten, nå i Norge

Stykket utforsker grensene for ytringsfrihet og tar opp 22. juli-tematikk. I mai reiste Perry rundt i Midtøsten med hodet i kofferten. Hun fraktet det over grenser og gjennom toll og sikkerhetskontroll.

– En gang glemte jeg ham faktisk i en drosje. Det er nesten morsomt.

Nå er Pendry kommet til Norge med stykket som har premiere torsdag.

– Stykket var opprinnelig skrevet for et publikum i Libanon og Egypt. Det var aldri ment å spilles her, men det ble relevant til Ja, vi elsker friheten-utstillingen.

Pendry sier stykket ble skrevet for et publikum som man kanskje kan si har opplevd verre ting enn folk i Norge over lengre tid.

– Kan man overføre lidelse? Kan man sammenligne smerte? Kan vi ha empati for andres smerte i vår egen? Det har vært krevende å skrive det, men jeg hadde aldri skrevet det for et norsk publikum. Jeg måtte ta en omvei.

Slideshow fra Anders Behring Breiviks barndom

Bak dukkehodet ruller og går et slideshow fra Anders Behring Breiviks barndom. Vi ser klassebilder, bursdagsselskap, og bilder fra den gangen han var en liten, blond gutt på mammas fang. Bilder fra den gangen han var en av oss.

– Etter det han gjorde ser jeg en skikkelse, en stereotype, arketyp, klisje av noe så ondt og forkastelig i mennesker. Det er både min rett og min plikt som en teaterperson å undersøke dette.

– Hvorfor denne tematikken om et nasjonalt traume?

– Siden 22. juli har jeg ikke jobbet med annet. Det ligger i alt jeg gjør. Det er ingen selvfølge, men det er i meg gjennom yrket mitt. Jeg er ukomfortabel med det, men kan ikke komme meg bort fra det. Ikke minst fordi jeg rømte fra England fordi jeg var så ulykkelig der og kom til Norge, et land som jeg ble så forelska i.

Pendry forteller at hun var skrekkslagen etter terroren 22. juli.

– Jeg var så naiv. Og jeg ble så sint og såret på vegne av alle dem som ble ødelagt av dette.

Kunstnerisk hevn

Pendry satt i publikumssalen under hele 22. juli-rettssaken. Hver dag var hun der.

– Gode Gud, jeg ville bare at han skulle slutte å snakke. Jeg synes det er fantastisk at vi har et demokrati og et system som tillater Breivik å snakke, men jeg ble så lei av hans ubetydelige intellekt og av at han fikk et talerør ut til hele verden. Dette er min kunstneriske hevn. Han skal ligge her å bli sett på, men får ikke si et ord.

Støttegruppen etter 22. juli har sansen

Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli har hatt en dialog med Kate Pendry hele tiden og blitt fortalt hva som er hensikten med stykket hun setter opp.

– Det er ikke massemorderen Breivik som skal stå i sentrum for stykket, men heller andre ting som er knyttet opp rundt det. I så måte er det bra å skape debatt om problemstillinger knyttet til rasisme og annerledes syn i forhold mennesker og ideologi. Det har vi sansen for i støttegruppa, sier Trond Henry Blattmann, leder for Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli.

– Pendry gir ikke karakteren Breivik muligheten til å tale på scenen, det eneste som opptrer der er dette groteske hodet. Hun ønsker å belyse hatet som har vokst frem i et barn og som gjør ham til morder. Vi synes det høres bra ut det hun har tenkt å gjøre, sier Blattmann.

Dukken er Breivik

Kurator på Kulturhistorisk museum, Lill-Ann Chepstow-Lusty fikk en så sterk reaksjon da hun så stykket at hun måtte gå hjem og hvile seg.

– På mange måter var det ham. Hun klarer å fange Breivik i den performancen. Du føler deg rett og slett uvel. Jeg ville kaste opp da jeg så stykket første gang, sier kurator på utstillingen sier Chepstow-Lusty.

• Humanistisk horrorshow
• Kontroversiell skoleforestilling
• Her er «Eidsvollsmennene» uten bukser