Her er «Eidsvollsmennene» uten bukser

I en ny og fri tolkning av Wergelands maleri «Eidsvoll 1814» har de ingen bukser på. – Man må få lov til å leke litt med nasjonale ikon, sier fotografen.

NY VERSJON: Eidsvold 1814 og Eidsvoll 2014

Wergelands berømte maleri i 2014-format. – En hyllest til Grunnloven, sier fotografen.

Foto: CF-Wesenberg / Kolonihaven
Lill-Ann Chepstow-Lusty

PRESSER GRENSER: Hvor langt kan man gå i frihetens navn, spør kurator på Kulturhistorisk museum, Lill-Ann Chepstow-Lusty.

Foto: UiO
Christian Fredrik Wesenberg (CF)

TOLKER NASJONALT IKON MED HUMOR: fotograf Christian Fredrik Wesenberg mener at vi ikke må undervurdere latteren som virkemiddel.

Foto: Berit Hunnestad / Kirkelig kulturverksted

I grunnlovsutstillingen «Ja vi elsker friheten» er bunader og norske flagg byttet ut med «nazirom», Hells Angels og installasjonen «Stairway to Heaven» der det er lov til å røyke innendørs.

– Min jobb som kurator har vært å presse grenser og finne ut hvor langt man gå i frihetens navn, sier Lill-Ann Chepstow-Lusty til NRK.

Ikke akkurat nasjonalromantikk

Chepstow-Lusty har laget en frihetslabyrint på Kulturhistorisk museum. Det er ikke akkurat lagt vekt på den nasjonalromantiske biten.

– Jeg vet ikke hvor langt nordmenn har kommet når det gjelder å le av nasjonale ikoner. La oss håpe at folk synes det er morsomt, sier hun.

En del av utstillingen består av et knall rosa «homorom». På den ene veggen henger en nytolkning av Wergelands maleri «Eidsvoll 1814».

«Eidsvoll 2014»

På utfordring fra kuratoren bak utstillingen «Ja, vi elsker frihet» har fotografen Christian Fredrik Wesenberg (CF) laget en ny utgave av Wergelands berømte maleri «Eidsvoll 1814». På bildet ser vi 70 halvnakne menn og en kvinne manipulert inn i maleriet «Eidsvoll 1814».

– Jeg har laget «Eidsvoll 2014». Og jeg har gjort det for å vise at det er mulig å gjøre slikt i dag. Vi har lekt oss litt og dette er resultatet, sier Christian Fredrik Wesenberg (CF).

Bamseklubben er med

Sammen med «Bamseklubben», som ifølge fotografen er en forsamling godt voksne, lubne homofile menn, har han tolket det kjente maleriet inn i nåtiden.

– Dette er deres måte å vise kjærlighet til Grunnloven på, hvordan de opplever å være fri. Målet er ikke å provosere, men å vise at vi kan gjøre slikt i dag fordi vi lever under de forholdene vi gjør, sier Wesenberg.

Han sier at bildet er en manipulasjon, akkurat som maleriet fra den gangen er det, all den tid det ble malt i perioden 1882–1885, lenge etter at Eidsvollsmennene møttes på Eidsvoll.

– Hadde fotografiet eksistert i 1814 ville vi kanskje fått et annet inntrykk av hva som skjedde der oppe. Dette er en fri tolkning og sånn tolkes også Grunnloven. Jeg synes det er et bra bilde av nasjonen vår.

Eidsvoll 1814

EIDSVOLL 1814: Oscar Arnold Wergelands berømte maleri av riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.

Foto: Wikimedia Commons

– Kan bidra til forflating homokampen

Kunstkritiker Mona Pahle Bjerke mener tolkningen kan være morsom og mener at man sikkert også kan se det å være naken og løssluppen som en feiring av menneskets frihet.

– Men man står også i fare for å gi et forflatet bilde av hva homokampen handler om, sier hun, og fortsetter:

– Man kan fort bidra til å sementere en myte om at homofile er mennesker som utelukkende er opptatt av sex. Homofili handler om så mye annet enn seksualitet, primært om identitet. Kampen for homofil frigjøring er kampen om å få lov til å være den man er. Det er få kamper jeg synes det er viktigere å kjempe, sier Mona Pahle Bjerke til NRK.

Vil kile litt under løvefoten

Christian Fredrik Wesenberg sier at de på bildet er halvnakne fordi de vil kile litt under løvefoten.

– Jeg prøver å lage et nytt nasjonalt ikon. Bildet representerer individets rett til å være seg selv. Grunnloven stadfester at alle har rett til å bli hørt. Det er det som er så fint hos oss at vi kan ha den takhøyden. Om noen synes det er forkastelig så møter de kanskje seg selv i døra.

Fotografen kaller dagens grunnlov både romslig og demokratisk.

– Inni det store bildet er det også rom for latter. Vi vil ikke gjøre narr av noen. Humor er mye av det som binder oss sammen som nasjon. Vi må evne til å le av oss selv.

Landsmoderen Solberg i bakgrunnen

På bildet i bildet henger statsminister Erna Solberg som selve landsmoderen.

– Jeg har fotografert henne i ti år og vet at hun er rausheten selv, litt «Mor Norge» oppe i det hele. Jeg kunne ha puttet inn Stortingspresidenten, men tenkte at det måtte være statsministeren. Hun har mye humor.