Faren, Knud Holst, var en av Danmarks store kunstnere. Datteren har lett gjennom hans papirer for å skrive romanen «Heretter er jeg ingen». Den skapte mye blest da den kom ut på dansk i fjor.
I arbeidet med å skrive farens livshistorie, drar Hanne-Vibeke Holst inn flere generasjoner av slekten.
Selv om hun vokste opp med faren, var han for oppslukt av skrivingen sin til at de hadde noe nært forhold. Etter hvert som hun ble eldre, forsvant han dessuten mer og mer inn i alkohol– og pengetrøbbel,
Knut Holst, ble født i fattige bondekår, fulgte drømmen om å bli rik og berømt forfatter i Danmark, men mistet alt. Da han døde av kreft, var han fattig og alkoholisert.
– Han ble rammet av hovedstadens snobberi. Menn fra Jylland som kom til København ble ledd litt av. Han var bondesønn med mindreverdighetskompleks, sier Hanne-Vibeke Holst.
Noen år etter hans død, plaget det henne veldig at de aldri fikk noen skikkelig samtale om livet hans. Da hun passerte 50 år, gikk det opp for henne at hun var blitt skikkelig voksen, og det hastet å kontakte de som kjente faren som ung. Datteren ville finne ut hvordan det kunne gå så galt for ham som var så vellykket.
Fant traumatisk familiehemmelighet
– Da jeg startet å skrive boken var far en komisk figur for meg når han sløste med penger. Nå virker han mer tragisk og har blitt mer kompleks. Noen av trekkene hans beundrer jeg, som at han var intelligent, begavet og nysgjerrig.
Foto: Hilde Bjørnskau / NRKEn av de virkelige hendelsene i boken, er fra barndommen hans. Knuds lillebror, Leo, døde nemlig av lungebetennelse, men det visste hun ingenting om. Dette var noe familien hadde tiet om, og helt ukjent før hun begynte å grave.
Gjenlevende familiemedlemmer kunne fortelle at farmoren hennes ga barnet sitt ukokt kumelk, og at koli-bakterier førte til en dødelig lungebetennelse.
– Det må ha vært forferdelig for farmor. Hele livet lå det som en skygge, men ingen snakket om slikt. Arbeidet var viktigst. Jeg har snakket med barnepsykologer som sier at en treåring som opplever at lillebroren han er sjalu på dør, får dårlig samvittighet. I tillegg til sorgen.
Som terapi
Hun tror faren kan ha spart på alle de gamle papirene – brev, karakterbøker, skolestiler, manus og ubetalte regninger – for å skrive om livet sitt.
– Jeg ble den som gjorde det for ham. Min store skrekk var at det ikke var godt nok.
Datteren føler at arbeidet med romanen har gjort henne voksen.
– Nå har jeg mer overskudd til å være mor til mine barn, for jeg er ikke lenger opptatt av hvordan mine foreldre var for meg. Så boken har hjulpet meg.
– Skammen min er borte, for jeg ser hvor sterkt han kjempet, også når han fikk kreft. Jeg forstår i dag at far bare gjorde så godt han kunne, det var bare ikke godt nok. Han var fattig, manglet penger til strømregningen, men ga ikke opp. Og han skrev til siste stund, sier Holst.
- Les:
- Se:
