Krim med politiske over- og undertoner er ingen lettskrevet sjanger. Det er ikke vanskelig å finne eksempler på bøker der resultatet er påtatt og kleint når forfattere har villet klemme gode saker inn i romanene sine. Kjell Ola Dahls nye roman «Søsteren» sliter med dette i starten.
Vår gamle venn Frank Frølich er privatdetektiv med kontor i Brugata, etter at han har forlatt politiet i en smule unåde. Et rutinepreget oppdrag fører sørøstover, ut av byen. Han møter Matilde, etter hvert også hennes åpne Ford Thunderbird fra 1966. Matildes venninne Guri jobber på asylmottak. Der bor Aisha fra Irak som leter desperat etter en storesøster som skal bo i Norge. Alternativene er familiegjenforening eller tvungen retur. Guri, med påtrykk fra Matilde, vil at Frølich skal yte detektivfaglig hjelp. Han er svak for Matilde, og lover å prøve.
Det er asylsøkerperspektivet som sitter litt tungt i salen på de første sidene. Denne delen av bokas plott viser seg utover i handlingen å være svært nyanserikt. Startens problem er karakterer og tekst som tenker og handler i endimensjonale fraser. Poenget er imidlertid at det tar seg opp, til dels kraftig.
Myrdet forfatter
Ikke før har Frølich tatt på seg å lete etter Aishas storesøster får han en forfatter på kontordøra. Fredrik Andersen jobber med en dokumentarbok om innvandringsspørsmål, asylpolitikk og menneskehandel. Han ber Frølich holde seg unna Aishas sak, detektiven vet ikke hva han driver med, sier Andersen – som kort tid etter blir funnet drept i sitt eget hjem, med utallige knivstikk i kroppen.
Det er ved Fredrik Andersen at bokas dobbeltplott kommer inn i bildet. Andersen er først og fremst kjent for sin bok om den store fergekatastrofen Sea Breeze i 1988. I boka refser han blant annet politiets manglende vilje til å ettergå egne feilvurderinger. Som vi vet: Kjell Ola Dahl har selv skrevet to bøker om brannen om bord i Scandinavian Star i 1990, den som kostet 159 mennesker livet. Fredrik Andersen kan med andre ord leses som Dahls alter ego, interessant nok: Engasjementet og halsstarrig sinne over viljen til å feie sannheter og fakta under teppe, er gjenkjennelig.
I «Søsteren» dukker det opp personer som svært gjerne betaler Frølich for å gå inn i nye sider ved den gamle fergesaken. Spørsmålet om de to sakene henger sammen, hvis det overhodet er mulig, er godt håndtert og en av de mer elegante sidene ved «Søsteren».
Nesten-klassisk
Kjell Ola Dahls karriere som krimforfatter startet med romaner om de to politifolkene Gunnarstranda og Frølich – den innadvendte og analyserende lederen og hans yngre og mer lettbeinte våpendrager. Frølich gjorde seg umulig i den nest siste Gunnarstranda-romanen og samarbeidet opphørte. At Gunnarstranda fremdeles dukker opp for å be Frølich holde seg unna, advare eller tyne ham for informasjon er med på å løfte «Søsteren» opp til noe som nærmer seg den klassiske privatdetektivromanen.
Dialogene, som hangler i starten, flyter etter hvert fint og tilforlatelig. Boka mangler hverken dramatikk eller spenning. Det todelte plottet åpner for fint fortalte møter med noen helt alminnelige mennesker. Koblingen til en gammel skipsbrann kunne bli påklistret, men Dahl turnerer dette fint. Det gjelder også veien inn i det kronglete landskapet der skjulte agendaer skyver idealene ut av en flyktningesak. Jeg slår igjen fast at Kjell Ola Dahls beslutning om å ta opp igjen kriminalromanen var helt riktig.
