Det asosiale nettverk

ANMELDELSE: Med sin andre psykologiske thriller leverer Clare Mackintosh et fint, lite stykke samtids-paranoia, om menn som forfølger kvinner.

Clare Mackintosh

Clare Macintosh blir regnet som en av de betydelige nye krimforfatterne. Hun slo igjennom med et brak med debutromanen «Jeg lar deg gå», som kom ut på norsk i fjor.

Foto: SMARTPHOTOGRAPHY.CO.UK

FORFATTER: Clare Mackintosh (oversatt av Ulrik Farestad)
TITTEL: Jeg ser deg
FORLAG: Cappelen Damm

Hun er en vanlig, middelaldrende kvinne i London, med sine problemer, både på jobb og hjemme. Så da kan hun vel i det minste slappe av og være trygg på veien imellom? Det tror Zoe Walker også, helt til hun en dag blir oppmerksom på en annonse i avisen, like ved sex-annonsene, for et obskurt nettsted. Det virkelig ubehagelige er at annonsen viser et bilde av henne.

Like etter merker Zoe det man med et kraftig understatement kan kalle uønsket oppmerksomhet fra en fremmed mann på T-banen. En annen av kvinnene som er blitt avbildet i en lignende annonse, har allerede blitt drept, og snart er jakten i gang.

Jeg ser deg

«Jeg ser deg» er på mange måter en tradisjonell psykologisk thriller, av den typen Alfred Hitchcock gjorde det til sitt livsverk å lage filmer av.

Zoes fortelling blir fortalt i første person, i jeg-form. Her er vi tett på hennes følelser, hennes frykt, også når paranoiaen viser seg å være grunnløs, for på god skrekkfilm-manér veksles det i denne romanen friskt mellom falske alarmer og reelle farer.

Fra hun til du

I tillegg følger vi politiets arbeid, gjennom en gruppe som har begynt å nøste opp denne saken om et hemmelig nettsted for sleske menn, et slags online-samfunn for stalkere. Her møter vi politikvinnen Kelly Swift, som er på vei til å få karrieren sin på rett kjøl igjen, etter at hun en gang gikk løs på en arrestert overgriper.

Denne delen av fortellingen er holdt i tredje person, i et mer distansert, objektivt blikk på det møysommelige arbeidet til politigruppen, selv om Kelly har engasjement og glød som langt overgår det profesjonelle.

Nå og da dukker det også opp en tredje synsvinkel i boken, en ubehagelig, navnløs stemme som ikke bare uttrykker seg i du-form, et aggressivt, invaderende du, men for godt mål også i kursiv. Og ganske riktig, dette er monologen til den ukjente psykopaten, edderkoppen i det asosiale nettverk, han som ser deg. Spenningen om hvem som er den ukjente bakmann blir naturligvis ikke forløst før helt mot slutt.

Mellom Alfred og George

«Jeg ser deg» er på mange måter en tradisjonell psykologisk thriller, av den typen Alfred Hitchcock gjorde det til sitt livsverk å lage filmer av. Her er det onde menn og uskyldige kvinner, forfølgelsesscener og mer eller mindre velbegrunnet paranoia. Romanen trekker også veksler på forestillingen om det moderne overvåkingssamfunnet, som en virkeliggjøring av Orwells «1984». Tittelen er en klar referanse til den bokens slagord, selv om det denne gang ikke er Storebror som ser deg. Eller – er det nettopp det?

Så er det ikke slik at romanen er fri for svakheter, til tider strekker Mackintosh troverdigheten lovlig langt. Det gjelder både premisset med nettstedet for stalkere med betalingsvilje, og for så vidt også den spektakulære avsløringen av nøyaktig hvor nært Zoe vi kan finne ondskapens kilde.

Men det er ingen grunn til å være for pirkete på den slags, og paranoide thrillere skal jo nettopp ta tak i våre naturlige bekymringer og blåse dem opp til overdrevne proporsjoner. Det at vi sjelden legger merke til svikten i troverdighet, viser vel nettopp at Mackintosh har lyktes overmåte godt med sitt thrillerhåndverk.

  • Flere anmeldelser fra NRK

Duenes tunnel
Vi var aldri brødre
jenteansikt med store øyne. Bokomslag
Foto: Cappemen Damm