Snøfokk, storm, tunge pulker og temperaturer ned i 40 minusgrader.
Slik var det for Roald Amundsen da han ble førstemann til Sørpolen i 1911.
Og slik blir det for Marthe Brendefur når hun skal følge hans fotspor i november.
Hun er plukket ut blant 350 søkere som ville på tur. Det fikk hun vite i går.
– Det var sjokk og ekstrem glede. Den mikrofonen på zoom måtte mutes litt, forteller hun.
Det er under 200 i verden som har gått til Sørpolen slik – uten hjelp utenfra. Til sammenlikning har over 4000 klart å nå Mount Everest.
– Livets tur
Stiftelsen Antarctic Heritage Trust står bak turen, i samarbeid med Ousland Explorers. I tillegg til sunnmøringen Brendefur, er to new zealendere plukket ut til å bli med.
10. november bærer det til Antarktis – vårt kaldeste, tørreste og mest vindfulle kontinent. Der venter ca. 1000 kilometer over isen – dobbelt så langt som avstanden Oslo-Namsos i luftlinje.
– Sørpolen har vært en diamant som har glimret der nede i mange, mange år. Det er jo livets tur å kunne reise dit, sier Brendefur.
30-åringen har åtte år i forsvaret bak seg, og jobber med cybersikkerhet.
I tillegg har hun krysset både Finnmarksvidda, Hardangervidda og Grønland på ski.
– Jeg er generelt veldig glad i snø, ler hun.
På Amundsens egen bursdag får hun omvisning i huset hans på Svartskog.
– Det er første gang jeg er her. Det er utrolig artig å få se hvordan det ser ut her inne, utstyret han brukte og hvor lite materiale de hadde å planlegge med.
– Antarktis er nådeløst
– Vi måtte velge folk med den mentale styrken til å stå i dette her og gjennomføre det. Antarktis er et psykologisk knallhardt mål å nå, sier Lars Ebbesen i Ousland Explorers.
For en ekspedisjon på vårt sørligste kontinent er ikke bare barnemat:
Ved turens start er været på sitt varmeste, men det endrer seg fort. Nærmere målet blir det kaldere, og snøen går over i det Amundsen selv kalte «fiskelim».
– Antarktis er nådeløst, understreker Ebbesen.
– Hvordan forbereder man seg til dette?
– Det blir å lese seg opp, trene knallhardt frem mot avreise og sørge for at alt sitter. At man kan reparere ting og kjenner utstyret, sier Brendefur.
Men én gjenstand blir ekstra symbolsk å ha med seg:
Roald Amundsens private dagbok, som har vært skjult for folk flest de siste 50 årene.
Det er Anders Bache, fagkonsulent ved Roald Amundsens hjem, som overrekker den. Han gleder seg over ekspedisjonen:
– Dette er ikke bare en svart-hvitt historie om gamle menn. Det handler om nye ekspedisjoner og nye polfarere.
Blir film
Eventyret på isen skal også bli dokumentar. Den skal en av new zealenderne filme.
Men alle de tre polfarerne skal gi folk innblikk i ferden.
– Jeg må vel lære meg tiktok, spøker Brendefur.
Ifølge Lars Ebbesen var et ønske om å dele turen og historien en av forutsetningene for å bli valgt.
Det samme sier Nigel Watson, lederen av Antarctic Heritage Trust:
– Det er viktig at de går i Amundsens ånd.