Petter Stordalen har fått kraftig kritikk for å ha hentet store forfatternavn som Jørn Lier Horst, Tom Egeland og Tom Kristensen fra Aschehoug og Gyldendal. De har valgt å gå over til de nye forlagene Capitana, Pilar og Gloria hvor Petter Stordalen er inne som eier.
I tillegg er forlagstoppene Anne Fløtaker og Anne Gaathaug hentet fra henholdsvis Cappelen Damm og Kagge Forlag.
- Les mer: Et lite jordskjelv i bokbransjen
– Overraskende mange
Forlagsdirektør for litteratur i Aschehoug, Kari J. Spjeldnæs, sier til NRK at en lang rekke av deres forfattere er kontaktet av Stordalen-eide forlag.
– Vi kan ikke gå ut med navn, men ut ifra opplysninger vi har fått i fortrolighet er mange av våre viktige forfattere og også ansatte kontaktet. Oppunder ti forfattere er kontaktet, og det dreier seg om profilerte forfattere med høyt salg og sterk synlighet i norsk litterær offentlighet. I våre øyne er det overraskende mange, sier hun.
Hun sier at de reagerer på det de opplever som systematiske henvendelser til forfattere hvis forfatterskap er bygget opp gjennom mange år, og omtaler det som «verken imponerende eller sjarmerende».
– Forfatterne er frie til å gjøre hva de vil, men vi reagerer på at nystartede forlag systematisk henvender seg til etablerte forfattere på denne måten.
Kjenner ikke til tilsvarende eksempler
– Er dette en så uvanlig måte å jobbe på?
– Jeg vil si at det er det. Jeg kjenner ikke til tilsvarende eksempler. Det er ikke noe nytt at forfattere bytter forlag, men de eksemplene som er kjent i bokbransjen er gjerne knyttet til at forfatterens redaktør har byttet jobb. Mellom forfatter og forlagsredaktør etableres ofte en nær samarbeidsrelasjon, og noen forfattere velger å følge sin redaktør, sier forlagstoppen.
– Men er det så uvanlig å hente etablerte forfattere når man starter opp et forlag?
– Det er i hvert fall en kjensgjerning at det er etablert nye forlag i Norge uten at de har startet virksomheten med andre forlags forfattere, både Kagge og Juritzen er gode eksempler, sier Spjeldnæs.
- Les også:
– Uvanlig å hente etablerte forfattere
Kari Marstein, som er sjefredaktør for norsk skjønnlitteratur i Gyldendal forlag, sier at hun tror at forestillingen om at «alle» forfattere nå får henvendelse fra Capitana er litt overdrevet, og at det kanskje er en myte som er skapt av medieoppmerksomheten rundt dette.
Hun mener det er uvanlig å hente etablerte forfattere når man starter opp et forlag.
– Men forfatterne er ikke lønnet av forlagene, og har full rett til å utgi bøkene sine hvor de vil. Det må vi forholde oss til, og være så gode forlag for dem som mulig. Så at noen nye, små forlag benytter anledningen til å nærme seg andre forlags forfattere, er beklagelig for forlagene som mister forfattere, men noe som i og for seg ligger der som en mulighet.
– Snakker med alle som vil snakke med oss
Framstillingen til Spjeldnæs blir ikke benektet av Jonas Forsang, som er forlegger i Pilar og Capitana og medeier i Gloria:
– Vi har vært i kontakt med veldig mange forfattere siden vi startet opp, enda flere har tatt kontakt med oss. Det være seg sakprosaforfattere og skjønnlitterære forfattere, barnebokforfattere og voksenforfattere. Det er mange som er nysgjerrig på det vi holder på med, og vi snakker med alle som vil snakke med oss, sier Forsang.
– Det som er unaturlig, er at et konsern som omsetter for godt over én milliard stadig fremstiller seg selv som et offer i møte med konkurranse.
– Forlagene kan bli skjerpet av konkurransen
Forfatterforeningens leder, Heidi Marie Kriznik, sier dette om at Stordalens forlag henter etablerte forfattere fra konkurrentene:
– På den ene siden er det ikke pent å plukke bærene som andre har dyrket fram. Samtidig er det forfattere og ikke forlag som skaper bøkene, så det er en sannhet med modifikasjoner. Forfatterne skaper mest og tjener minst på utgivelsene.
– Er nye forlag bra for dine medlemmer i Forfatterforeningen?
– Vi ser at mange forfattere er svært lojale til forlagene sine. De føler kanskje også på en takknemlighetsgjeld til dem. Forlagene kan nok se på hvordan de kan ivareta forfatterne sine bedre, og hvordan de skjøtter sitt ansvar med å promotere hele bredden av bøker de gir ut. At forlagshusene får konkurranse kan føre til at de skjerper seg på noen områder. Noen forfattere er for eksempel misfornøyd med tiden det tar fra de sender inn manus til noen leser det.
– Bør de etablerte forlagshusene være bekymret?
– Jeg synes at noen av utspillene fra forlagshusene i forbindelse med denne saken tyder på at det rister litt i grunnvollene nå. Kanskje vil det gjøre at forlagene tenker ekstra på hva de bør bli bedre på for å ivareta våre medlemmer, sier Kriznik.
– Later ikke som det ikke betyr noe
Kari J. Spjeldnæs i Aschehoug sier at de opplever situasjonen som alvorlig.
– Vi synes det er trist at forfattere vi har et godt samarbeid med velger å gå til et annet forlag. Det erkjenner vi gjerne, og vi trenger ikke å late som om det ikke betyr noe for oss. Samtidig er vi et forlag med veldig mange gode forfattere.
– Tror du det kan være fristende å bytte forlag for forfattere som eventuelt føler at de ikke blir sett?
– Vi er kjent med at noen kan ha den opplevelsen, og det kan vi forstå. Selv om vårt mål alltid vil være at alle bøkene og forfatterne vi utgir skal bli synlige.
– Frykter dere at dette kan eskalere?
– Vi må være forberedt på at våre forfattere vil gi ut bøker på andre forlag, det er en del av vår virkelighet. Det skal vi også alltid frykte og arbeide for å unngå.