Hopp til innhold

Anmeldelse: Tekken 6

Tekken er tilbake, med bedre grafikk og knallgod slåssing.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Hvordan i alle dager skal man videreutvikle et spill som i bunn og grunn handler om å grisebanke motstanderen? Frem til nå har det stort sett betydd bedre grafikk, flere angrepskomboer og nye karakterer, men denne utviklingen holder ikke i lengden. Derfor har gjengen bak Tekken 6 bestemt seg for å jobbe litt mer med historien i spillet, som viser seg å være like interessant som kald wienerpølse.

Stort sett det samme

For å gå rett til sakens kjerne, så er kampsystemet i Tekken 6 hverken revolusjonerende eller nyskapende på noen som helst måte. Det Namco Bandai (NB) har gjort er å pusse på duellene, slik at Tekken 6 fremstår som det mest strømlinjeformede kampspillet til dags dato.

Det er med andre ord «good clean fun» som henter frem konkurranseinstinktet i selv den sløveste sofagrisen. Dette er Tekken med bedre grafikk, flere karakterer og mulighet for flerspiller over internett.

Kontrollerne har de samme gamle tastekombinasjonene, med visse tillegg, og NB har lagt til en «Rage» system som gjør at du kan gjøre ekstra skade på motstanderen din om du har lav helse selv.

Døll historie

Ved siden av det klassiske har Tekken 6 lagt mye arbeid i bakgrunnshistoriene til karakterene, som gjør det lettere å finne sin favoritt. Lars fra Sverige ble kjapt min mann i kampens hete.

Hvordan Namco Bandai kan ha brukt så lang tid på å utvikle en så kjedelig handling i spillets historie er vanskelig for meg å forstå.

Tekken 6 har vært spillbart som et arkadespill i østasiatiske land en god stund allerede, så det land som Japan har vært spent på er nettopp historien. Den skulle ta opp tråden igjen fra tidligere spill, og vi får presentert en oppsummering av hendelsene i alle Tekken-spillene, fra nummer 1 til nummer 5.

(anmeldelsen fortsetter under spilltrailer)

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Uten inngående kjennskap til spilluniverset, sentrale karakterer og hendelser opp igjennom Tekken-historien merket jeg at det var vanskelig å følge med. Jeg har ikke spilt Tekken-spillene inngående de siste åra, og det tok ikke lang tid før jeg ramlet av.

I historiedelen løper du rundt med din valgte karakter og slåss i en 3D-verden, og Tekken (som tidligere var et 2D-spill) sliter med å fungere godt i tre dimensjoner. Karakterene virker unaturlig seige og treige, og tredjepersonskameraet sliter ofte med å finne en god posisjon. Dermed mistes oversikten i kampsituasjonen raskt om du ikke er nøyaktig med plasseringen din.

Lang lastetid

Spillet bruker også uutholdelig lang tid på å laste inn nye brett, noe som dessverre gjør at jeg mister gnisten jeg bygger opp før hver kamp. Spesielt når jeg har en kompis ved siden av meg, som syns det er gøy å terge meg opp litt på forhånd.

Siden jeg har brukt mye plass på å beskrive det jeg mener ikke fungerer i Tekken 6, så vil minne om at Tekken 6 er bedre enn noen av sine forgjengere i selve arkademodiet. Dette «en-mot-en»-modiet er tross alt kjernen i spillet, og overbeviser med både bedre grafikk, nye karakterer og finstemt gameplay.

Sett i et helhetsperspektiv klarer ikke Namco Bandai å oppnå det de vil med sin nye satsing på Tekken-serien, og kan derfor ikke hanke inn toppkarakter på terningen.

For Tekken-tilhengerne vil Tekken 6 være en herlig fortsettelse på en klassisk spillserie, men for nye spillere kan det være smart å starte slåssespillkarrieren et annet sted.

Kulturstrøm

  • Øystein Sundes liv blir bok

    Øystein Sundes liv blir nå bok.

    «Øystein Sunde – Sånn er han bare» er tittelen på biografien om den 77 år gamle artisten, låtskriveren og ordkunstneren, som bor på Skarnes i Sør-Odal.

    Biografien er skrevet av forfatter og journalist Asbjørn Bakke.

    I tillegg til mange og lange samtaler med Sunde selv har Bakke intervjuet 60 artistkolleger, venner, familiemedlemmer og bransjefolk.

    Det er Manuskript Forlag AS som skal utgi biografien, og forlegger Øyvind Hagen sier hovedpersonen måtte overtales:

    – Øystein Sunde mener selv at det ikke er så mye å skrive om. Jeg måtte grave dypt i argumenter og bruke mange år på å overtale ham, sier Hagen.

    Boka kommer ut 3. september.

    Øystein Sunde
    Foto: Mats Sparby / NRK
  • Salif Keita jobber med nytt album

    «Afrikas gylne stemme», Salif Keita fra Mali, sa i 2018 at albumet «Un Autre Blanc» var han siste album. Men da han besøkte Drammen og Union Scene sist fredag, hadde han ombestemt seg.

    Til Musikkreisen på NRK sier han at «Det skulle være det siste albumet, men det blir det ikke. Det kommer mer!»

    Salif Keita har de siste 50 årene vært en av Afrikas aller største artister. Det banebrytende albumet «Soro» fra 1987 blir av mange regnet som brekkstangen for afrikansk musikk i resten av verden.

    Artisten har også vært en utrettelig forkjemper for rettighetene til folk med albinisme – som han selv. Hans forrige album «Un Autre Blanc» (Et annet hvitt) – viser direkte til dette.

    Salif Keita og Musikkreisens Arne Berg
    Foto: Carolina Vallejo / Carolina Vallejo