Ny studie kan avlive myter om barnas skjermbruk

Når Vegard Holm Vikeså og Noah Kristoffer Olsen ikke er på fotballbanen er det gaming som gjelder.

De er to av nesten 12.000 barn og unge fra 21 kommuner i Vestfold og Telemark som er invitert til å delta i den nye undersøkelsen Ungdata Pluss.

For første gang skal barn mellom 10 og 13 år følges helt frem til voksenlivet.

Målet er å finne ut hvordan fritidsvaner, livskvalitet og helse i ung alder påvirker fremtiden deres.

Et av spørsmålene forskerne gjerne vil ha svar på er hvordan hyppig skjermbruk påvirker livet som voksen.

Fotball og skjerm fyller fritiden

Akkurat nå er det fotball som gjelder for de to kameratene, men Vegard innrømmer at mye fritid også brukes på skjerm når skoledagen er over.

– Når jeg kommer hjem lufter jeg hunden min, også spiller jeg litt, «snapper» litt, også er det fotballtrening, etter det gamer jeg med venner.

Det vil si at guttegjengen går hver til sitt, bak en skjerm.

Vil avlive myter med ny undersøkelse

Ungdata Pluss er et samarbeidsprosjekt med flere aktører.

Det finnes motstridende signaler om hvor mye tid barn og unge kan bruke av sin fritid bak en skjerm før det er skadelig og hvordan det påvirker livene deres videre, ifølge rådgiver Mari Nicholls Espetvedt i Vestfold og Telemark fylkeskommune.

Hun mener det har mye å si hvordan du bruker skjermen og hva man bruker den til.

– Er du sosial på nett eller er du alene med det? Kanskje mye av bekymringene vi har er litt ubegrunnet, mener Espetvedt.

Les også Ny studie: Sosiale medier gir ikke økt risiko for angst og depresjon

For første gang skal foreldrene under lupen

I de vanlige Ungdata-undersøkelsene som gjennomføres jevnlig i hele landet er deltakerne helt anonyme, men i Vestfold og Telemarks Ungdata Pluss-undersøkelse vet de hvem barna er.

For første gang gir det dem mulighet til å hente informasjon om foreldrene fra Statistisk sentralbyrå.

Det kommer til å gi et mer helhetlig bilde, ifølge spesialrådgiver i Korus-Sør, Ingvild Vardheim.

–Særlig dette med familieøkonomi og sosial ulikhet. Hvordan det påvirker barns oppvekst og hvordan det går med dem videre. Det er kjempeviktig og er noe vi ikke har sett blitt gjort i mange lignende studier.

Dropouts vil bli fanget opp

Korus-Sør som jobber med forebyggende arbeid rundt rus og psykisk helse.

Vardheim vil finne ut hvorfor de ser en økning i psykiske plager blant ungdom.

Hun mener det er av stor verdi at barna skal følges over mange år. Det gir forskerne mulighet til å følge personene som har droppet ut av skolen også.

– Det er kjempespennende, for de kan være vanskelig å få tak i andre type undersøkelser, sier Vardheim.

Les også Derfor droppet vi ut av skolen

Uavhengig av hva forskningen kommer til vise, kan det hende at tidsbruken på skjerm blant unge kan bli vanskelig å begrense.

Vegard mener han kan klare seg helt uten skjerm en time hvis han er på fotballbanen, men en hel uke på hytta?

– Helt uaktuelt, sier han.

Hei!

Takk for at du leser. Har du tips eller innspill til denne saken eller andre ting vi bør skrive om? Send meg gjerne en e-post!

Guro Hatlo

Journalist

Send meg en e-post