Hopp til innhold

Strålende om søvn

Kan noe være både interessevekkende og søvndyssende på én gang? Ja, godnatt-boken til søstrene Haddy Njie og Lisa Aisato byr på en slik perfekt blanding.

Snart sover du av Lisa Aisato og Haddy Njie

Flammende rødt hår som sprer høstens blader. Virkemidlene er sterke i søstene Haddy Njie og Lisa Aisatos første litterære samarbeidsprosjekt.

Det er pussig, men sant: «Snart sover du» er en bok som både pirrer nysgjerrigheten og stimulerer søvnen; den er besnærende, besvergende, søvndyssende. Boken følger årets syklus, med vår, sommer, høst og vinter. Under hver årstid sover en ny, den ligger klar i spent forventning. Hver årstid får sine vers, så kommer et gjenkjennelig refreng – med henvendelse til den lille som skal sove:

Etter vinter kommer vår.

Aldri skal de snu.

Om våren sover sommer.

Og snart sover du.

Haddy Njie og Lisa Aisato / "Snart sover du"

Strålende samarbeid

Haddy Njie

Haddy Njie har skrevet tekstene i boken.

Foto: Thomas Barstad Eckhoff

Søstrene Haddy Njie og Lisa Aisato har begge gjort seg bemerket på hver sine felt. Haddy som programleder, sanger og låtskriver, Lisa først og fremst som illustratør, men også som forfatter. Begge har gitt ut bøker før. Dette er første gang de lager en bildebok sammen.

«Snart sover du. Et års god natt» er en praktfull bildebok. Praktfull fordi fargene nærmest spruter ut fra boksidene. Den er glødende vakker de sovende barneansiktene kan nesten vippe over i det sukkersøte men her er også spenst:

Fargene flammer opp og stilner inn i kaldt og hvitt, det blir ikke så rent lite farlig. Høsten fremstilles som en jente med flommende rødt hår, en slik som ikke lar seg pelle på nesen. Vinteren er en gammel kone, kanskje en heks?, som vokser frem under en fluesopp. Hun tilbyr stillhet og søvn, for voksnere lesere er tanken på døden, den evige søvn, ikke langt unna.

Evig rundgang

Grepet med å følge et år er enkelt, men fungerer ikke desto mindre godt. Årets skiftninger gjentas jo til alle tider, slik dag veksler med natt som veksler med dag. Den jevne rytmen er messende, nærmest besvergende:

I kulda sover våren under pledd av frossen jord.

Han puster liv i dype røtter, frø og alt som gror.

På taket glitrer skaresnø, men senga hans er lun.

Et rede kledd i gåsunger og myke lerkedun.

Haddy Njie og Lisa Aisato / "Snart sover du"

Ordene er mettet av det vakre, det glitrer, det er lunt og mykt. Ettersom årstidene går, fylles boksidene med honning, fløyel, spindelvev og sukker. Med høsten kommer storm, tårer og bitre rognebær. Rytmen i versene holdes stringent gjennom hele boken.

En verselinje som «La marihøna fly-fly og telle myggestikk» er kreativ bruk av det velkjente. Om teksten ikke flommer over av slike eksempler, så skaper den minner hos den som leser eller lytter. De ladede bildene gir næring til følelsen av å være en del av naturen, enten det er sommer, høst, vinter eller vår.

Jeg får assosiasjoner til Inger Hagerups dikt «Lykke» fra samlingen «Videre» fra 1945, der et ungt menneske, midt i en doven sommer, ser frem mot en ukjent fremtid. Også der ligger det både sanselige minner og svulmende forventning.

Kraftfulle illustrasjoner

Lisa Aisato

Lisa Aisato dikter fram sovende barn.

Foto: CappelenDamm

Lisa Aisatos illustrasjoner, som i sterkere grad enn ordene bærer boken, fyller sidene med klare, overveldende farger. Hun panorerer en by gjennom årstidene, går tett på en blomsterknopp eller et eplekart, der nytt liv ligger på vent, hun dikter frem sovende barn av mange slag. De er alle uskyldige, slik vi er når vi sover. Nydelige er de, men blir det litt stillestående med alle de lukkede barneøynene? Selv ikke årstidene, når de spretter frem, har et åpent blikk, bortsett fra høsten, som ikke ser på oss, men som med røde kinn og spiss nese skuer fram mot vinteren og søvnen med en stor paraply i hånden.

Liv og bevegelse er det likevel, i de lekende barna som vi følger litt på avstand. De utfolder seg året gjennom ved det samme store, trygge treet, enten regnet rusker, sneen glitrer eller vårfuglene synger i lysegrønt.

Livet selv

«Snart sover du. Et års god natt» byr ikke på én fortelling, om ett barn. Dette er den store fortellingen, hjulet der vi alle inngår som eiker, og som ruller og ruller, igjen og igjen.

Snart sover du

Sanselig: Både ord og bilder vekker gode følelser i Haddy Njie og Lisa Aisatos bildebok 'Snart sover du'.

Og når det en gang tar slutt, når rynkene og natten kommer, da maner bokens stemme frem: «Varm hverandre nå!»

Nettopp denne miksen av gjentakelse og forventning skulle borge for at boken oppfyller sin misjon og etterlater leseren med fred i sinnet.

Dette er en bruksbok i ordets beste forstand, en bok som sikkert kan bli en klassiker ved mang en sengekant.

Bakerst i boken er teksten dessuten gjengitt med noter – Ørnulv Snortheim har satt musikk til versene. Dermed kan boken også fremføres som en illustrert godnatt-sang.

Merknad: Haddy Njie er tilknyttet NRK gjennom enkelte programlederoppdrag.

Kulturstrøm

  • Céline Dion gjør comeback i OLs åpningsseremoni

    Arrangørene av sommer-OL i Paris bekreftet fredag at den canadiske artisten Céline Dion skal opptre under åpningsseremonien.

    Arrangørene har tidligere hintet om at den internasjonale popdronningen skulle opptre, men først fredag kveld ble det offisielt bekreftet, melder CNN.

    Céline Dion slutter seg dermed til Lady Gaga og den fransk-maliske artisten Aya Nakamura på scenen. Hun forventes å synge «L'Hymne à L'amour» – en hyllest til den franske legenden Edith Piaf.

    55-åringen måtte tidligere i år avlyse sin verdensturné fordi hun er rammet av sykdommen «stiff person syndrome», en svært sjelden, nevrologisk sykdom.

    Opptredenen i Paris er Dions første siden hun fikk diagnosen.

    (©NTB)

    Celine Dion begins world tour in her hometown
    Foto: ALICE CHICHE / AFP
  • Sendes på hemmelig oppdrag

    – Regissør Guy Ritchie er tydelig inspirert av klassiske «men-on-a-mission»-filmer. (...) Hans «The Ministry of Ungentlemanly Warfare» er løst basert på sanne figurer og hendelser under andre verdenskrig, men Ritchie behandler historien som en enkel machofantasi med tvilsom logikk og glimt i øyet, skriver filmkritiker Birger Vestmo.