Ånden i sjakkcomputeren

• FORFATTER: Atle Grønn
• TITTEL: «Sjakken eller livet – en reise i sjakkens unike skjebner, historie og kultur»
• FORLAG: Cappelen Damm

Da André Bjerke ga ut sin bok om sjakk, fikk den tittelen «Spillet i mitt liv». Atle Grønns bok om spillenes konge heter «Sjakken eller livet», noe som tyder på en sterkere skepsis til at det går an å forene liv og sjakk.

Boken myldrer da også av eksempler på sjakk-eksentrikere som har vendt hverdagen ryggen og gitt seg sjakken i vold, i verste fall med sykdom og galskap som resultat. Bobby Fischer er det mest kjente eksempelet, men langt ifra den eneste.

Heldigvis finnes det de som får det til å funke, både ved brett og i liv. Magnus Carlsen er et nærliggende eksempel, og forfatteren Atle Grønn virker heller ikke som han sliter med for store bivirkninger av sin altoppslukende sjakkinteresse. Men at sjakken har hatt betydning for livet, er det ikke tvil om. For å kunne lese sovjetiske sjakkblader, begynte Grønn å lære seg russisk, i dag er han professor i russisk ved Universitetet i Oslo. Kona si møtte han på en sjakkreise i Frankrike.

Sjakkens historie

Deler av boka kan legges sammen til en oversikt over spillets utvikling fra 1800-tallet frem til i dag.

Naturlig nok legger Russlands-eksperten størst vekt på utøverne i den store sovjetiske og russiske skolen:. Botvinov. Spasskij, Karpov og Kasparov, frem til mannen som er Magnus Carlsens utfordrer i VM-finalen i 2016, Karjakin. Grønn lar oss forstå hvor intens lysten er fra russernes side etter å ta tronen tilbake.

Her beskrives episke VM-matcher og legendariske oppgjør. Med stor innlevelse beretter Grønn om sine egne opp- og nedturer ved sjakkbrettet. Likevel må han konkludere med at det er ingenting som i pur spenning overgår Norges-finalen i skolesjakk, når hans egne barn er i aksjon! Sjakk er altså ikke bare matematikk.

Sjakk-biografi

Grønn berører det store spørsmålet om hva det er som blir igjen etter et menneskeliv. For sin egen del er han klar på at en stor del av hans tankekraft og skaperkraft har gått inn i sjakkpartiene.

Et av de mest pussige – og gripende – øyeblikk i boka kommer idet pappesken med Grønns samlete sjakkpartier fra niårsalderen forsvinner, trolig kastet i søpla av en ubetenksom håndverker. Tapet er stort, samtidig som forfatteren må innrømme at hans sjakkspill fra tenårene trolig ikke har all verdens interesse for ettertiden. Og kan man egentlig betrakte et parti sjakk som et åndsverk?

Knapt og godt

«Sjakken eller livet» er et mylder av anekdoter og sjakkdiagrammer, av personligheter, årstall og gjeve sjakktrekk. All denne informasjonen er fremført i en presis, økonomisk stil, som det sømmer seg en sjakkspiller, økonomi og realisme er jo stilidealer både i sjakk og i skrift.

De mange korte stubbene bærer preg av at de har blitt til i møte med Grønns faste sjakkspalte i ukeavisa Dag og Tid. Men de korte intervallene kler stoffet, og gjør det lett for leseren å ta inn noen sider når det passer.

For alle sjakkinteresserte er dette en liten gullgruve, en sjakkens kulturhistorie og en utforskning av det populære spillet.

• Flere anmeldelser

• «Døden og andre tiggere» av Anne Helene Guddal: «[...] Her begynner det jo å bli nesten litt skummelt. Som om forfatteren vet hvordan jeg kommer til å oppleve disse diktene. Ansiktet mitt er bortvendt. Men noen ganger bærer ordene med seg en henvendelse som løftes fram mot et velsignet bortvendt ansikt. Hvem er det som løfter ordene fram? Leseren? Forfatteren? De begge i fellesskap?»

• «Kan Doktor Proktor redde jula?» av Jo Nesbø: «Et Donald-blad kan godt ha juletema, men en hel roman? Jo Nesbø feier tvilen til side. Han er tilbake i godt slag i den femte boken om Doktor Proktor.»

• «Boken Anders Lange – En norsk historie» av Øyvind Strømmen: «Som Donald Trump påberoper Anders Lange seg en slags instinktiv kontakt med folkedypet, som ikke behøver å gå omveien gjennom komiteer og partier.»