Hopp til innhold

Ånden i sjakkcomputeren

ANMELDELSE: I sin utmerkete sjakkbok «Sjakken eller livet» fremhever Atle Grønn det menneskelige elementet i spillet.

Atle Grønn

I «Sjakken eller livet» berører Grønn det store spørsmålet om hva det er som blir igjen etter et menneskeliv. For sin egen del er han klar på at en stor del av hans tankekraft og skaperkraft har gått inn i sjakkpartiene.

Foto: Anna Julia Granberg / Blunderbuss

  • FORFATTER: Atle Grønn
  • TITTEL: «Sjakken eller livet – en reise i sjakkens unike skjebner, historie og kultur»
  • FORLAG: Cappelen Damm

Da André Bjerke ga ut sin bok om sjakk, fikk den tittelen «Spillet i mitt liv». Atle Grønns bok om spillenes konge heter «Sjakken eller livet», noe som tyder på en sterkere skepsis til at det går an å forene liv og sjakk.

Boken myldrer da også av eksempler på sjakk-eksentrikere som har vendt hverdagen ryggen og gitt seg sjakken i vold, i verste fall med sykdom og galskap som resultat. Bobby Fischer er det mest kjente eksempelet, men langt ifra den eneste.

Sjakken eller livet

«Sjakken eller livet» myldrer av eksempler på sjakk-eksentrikere som har vendt hverdagen ryggen og gitt seg sjakken i vold, i verste fall med sykdom og galskap som resultat.

Heldigvis finnes det de som får det til å funke, både ved brett og i liv. Magnus Carlsen er et nærliggende eksempel, og forfatteren Atle Grønn virker heller ikke som han sliter med for store bivirkninger av sin altoppslukende sjakkinteresse. Men at sjakken har hatt betydning for livet, er det ikke tvil om. For å kunne lese sovjetiske sjakkblader, begynte Grønn å lære seg russisk, i dag er han professor i russisk ved Universitetet i Oslo. Kona si møtte han på en sjakkreise i Frankrike.

Sjakkens historie

Deler av boka kan legges sammen til en oversikt over spillets utvikling fra 1800-tallet frem til i dag.

Naturlig nok legger Russlands-eksperten størst vekt på utøverne i den store sovjetiske og russiske skolen:. Botvinov. Spasskij, Karpov og Kasparov, frem til mannen som er Magnus Carlsens utfordrer i VM-finalen i 2016, Karjakin. Grønn lar oss forstå hvor intens lysten er fra russernes side etter å ta tronen tilbake.

Her beskrives episke VM-matcher og legendariske oppgjør. Med stor innlevelse beretter Grønn om sine egne opp- og nedturer ved sjakkbrettet. Likevel må han konkludere med at det er ingenting som i pur spenning overgår Norges-finalen i skolesjakk, når hans egne barn er i aksjon! Sjakk er altså ikke bare matematikk.

Sjakk-biografi

Grønn berører det store spørsmålet om hva det er som blir igjen etter et menneskeliv. For sin egen del er han klar på at en stor del av hans tankekraft og skaperkraft har gått inn i sjakkpartiene.

Et av de mest pussige – og gripende – øyeblikk i boka kommer idet pappesken med Grønns samlete sjakkpartier fra niårsalderen forsvinner, trolig kastet i søpla av en ubetenksom håndverker. Tapet er stort, samtidig som forfatteren må innrømme at hans sjakkspill fra tenårene trolig ikke har all verdens interesse for ettertiden. Og kan man egentlig betrakte et parti sjakk som et åndsverk?

Knapt og godt

«Sjakken eller livet» er et mylder av anekdoter og sjakkdiagrammer, av personligheter, årstall og gjeve sjakktrekk. All denne informasjonen er fremført i en presis, økonomisk stil, som det sømmer seg en sjakkspiller, økonomi og realisme er jo stilidealer både i sjakk og i skrift.

De mange korte stubbene bærer preg av at de har blitt til i møte med Grønns faste sjakkspalte i ukeavisa Dag og Tid. Men de korte intervallene kler stoffet, og gjør det lett for leseren å ta inn noen sider når det passer.

For alle sjakkinteresserte er dette en liten gullgruve, en sjakkens kulturhistorie og en utforskning av det populære spillet.

  • Flere anmeldelser

Diktsamlingen Døden og andre tiggere
bokomslag, gutt på kjelke, nesbø
Boken Anders Lange - En norsk historie

Kulturstrøm

  • Salif Keita jobber med nytt album

    «Afrikas gylne stemme», Salif Keita fra Mali, sa i 2018 at albumet «Un Autre Blanc» var han siste album. Men da han besøkte Drammen og Union Scene sist fredag, hadde han ombestemt seg.

    Til Musikkreisen på NRK sier han at «Det skulle være det siste albumet, men det blir det ikke. Det kommer mer!»

    Salif Keita har de siste 50 årene vært en av Afrikas aller største artister. Det banebrytende albumet «Soro» fra 1987 blir av mange regnet som brekkstangen for afrikansk musikk i resten av verden.

    Artisten har også vært en utrettelig forkjemper for rettighetene til folk med albinisme – som han selv. Hans forrige album «Un Autre Blanc» (Et annet hvitt) – viser direkte til dette.

    Salif Keita og Musikkreisens Arne Berg
    Foto: Carolina Vallejo / Carolina Vallejo
  • Overraskende tronskifte på gang i Luxembourg

    Storhertug Henri av Luxembourg (69) erklærte overraskende søndag at vil overlate makten til sin sønn Guillaume. Selv har han sittet på tronen i 24 år.

    Henri av Luxembourg er det sjette overhodet av dynastiet Nassau-Weilburg. Han arvet tronen i 2000, da faren abdiserte. Søndag erklærte han at han vil overlate makten til den 42 år gamle sønnen i oktober. (NTB)

    Henri Luxembourg
    Foto: Aris Messinis / AFP
  • Best akkurat nå

    – Frå «alt går bra» til «Alt du sa»: Den nyaste låta handlar om å klamre seg fast i fortida og den framtida ein trudde ein skulle ha med ein person. Det er ikkje til å ta feil av, for den startar med linja: «Kvar kveld skrive eg nummeret ditt på skjermen, for eg late som vi holde kontakt», skriver journalist Maria Wilberg om gruppa Vettche sin låt.