Kokebøker til å legge under juletreet

Kokebøker kan være den perfekte julegave til partneren din som har fått en ny lidenskap for kokkekunsten, datteren din som nettopp har flyttet for seg selv, eller for vennene dine som sverger de skal bli bedre på å lage hjemmelaget mat.

Men det er ikke alltid så lett å vite hvilke kokebøker man skal gå for. Skal du kjøpe den med kjendiskokken på omslaget? Den som ser rålekker ut på utsiden, så det blir en pen gave? Eller skal du gå for den det er flest av på utstilling i bokhandelen?

I havet av gode, dårlige og middelmådige kokebøker er det lett å trå feil.

Her får du tre sikre vinnere – og et par tips til hvordan du skal finne ut hvilke kokebøker du ikke bør legge under juletreet.

Til den hjemmekjære nostalgikeren

• Tittel: «Tradisjonsmat – Maten jeg vokste opp med»
• Forfatter: Tom Victor Gausdal
• Utgitt: Press, 2021

Tom Victor Gausdal er en av landets mest kjente kokker og kokebokforfattere. Hans tidligere kokebok «Kokkelære» er et fantastisk basisverk alle bør ha på kjøkkenhylla. Men, trengte vi nok en bok om norsk husmannskost? Kort sagt: ja. Gausdals nyeste, «Tradisjonsmat», er en pen og personlig kokebok som drar god nytte av den ofte undervurderte ingrediensen nostalgi.

«Tradisjonsmat» minner meg nemlig om den scenen i Pixar-filmen «Ratatouille» der den gretne matkritikeren tar en bit av den enkle grønnsakretten filmen er oppkalt etter. Den ellers skeptiske kritikeren blir øyeblikkelig transportert til morens kjøkken, og nostalgien fremkalt av smakene fyller ham med varme og kjærlighet. Sånn føles denne kokeboken, bare at jeg blir transportert hjem til Vestlandet og får servert bacalao på kjøkkenbordet av mormor, mens morfar fyrer i peisen.

Gi den til: Din tradisjonsglade onkel, studievennen med hjemlengsel eller den matglade kjæresten. Dette er nok den mest allsidige kokeboken på lista. Hvis du er i tvil ville jeg gått for denne, men sjekk om den du skal gi den til har kokebøker om tradisjonsmat fra før. Det kan bli litt overflødig å ha tre forskjellige kokebøker med lapskaus- og fiskegrateng-oppskrifter.

Vanskelighetsgrad: Lett. Dette er husmannskost og husmormat. Den kan kreve tid og kjærlighet, men den er blant den enkleste maten man kan lage. Passer for alle ferdighetsnivåer.

Til den som vil lære å elske salat

• Tittel: «Aichas salatfantasier – Mer salat på alle fat»
• Forfatter: Aicha Bouhlou
• Utgitt: Gyldendal, 2021

Hva er egentlig en salat? Kokebokforfatter Aicha Bouhlou er her for å gi salaten et velfortjent nytt image. Med «Aichas salatfantasier» ønsker hun å motbevise stereotypien om at salat er kjedelig ved å utfordre vår idé av konseptet.

Dette er ikke en bok for slanking (og takk gud for det). Den vil heller vise at salat ikke er straff, men skikkelige fullverdige måltider, med alt fra kjøtt, sjømat og meieriprodukter til belgfrukter, rotgrønnsaker, nøtter, frukt og bær.

Denne kokeboken har fått meg til å gå fra salatskeptiker til ville spise det hver dag. Det er kombinasjonen av kompetanse og formidlingslidenskap, samt fargerike og oppfinnsomme oppskrifter som gjør at «Aichas salatfantasier» er en så imponerende kokebok. Den går i dybden, med alvor og interesse. Dette gjør at den inspirerer til utvikling og utforskning av all type mat også utover salaten.

Gi den til: Foreldre eller besteforeldre som trenger å bli minnet på at salat er mer enn isberg og balsamicoeddik; at den godt kan brukes som et måltid, ikke bare kjedelig siderett man vanligvis lar ligge igjen på tallerkenen.

Vanskelighetsgrad: Lett. Her er det kutting av frukt og grønt og balanseringen av smaker som er den store jobben. Og det kan jo alle klare.

Til den fremtidsretta kjøttelskeren

• Tittel: «Rest. – hvordan utnytte råvarene, bekjempe matsvinn og spise som en konge»
• Forfattere: Øystein Ruud, Jimmy Øien
• Utgitt: Kagge, 2021

«Rest.» er en helt unik kokebok. Øystein Ruud og Jimmy Øien har et tydelig formål med kokeboken, nemlig å inspirere til mer omtenksom, respektfull og bærekraftig bruk av råvarer og kanskje spesielt dyreprodukter – for miljøet, men også for smaksopplevelsene. Hvordan kommer fremtidens kosthold og restaurantbransje til å se ut? Kommer vi til å kutte ut dyreprodukter helt, eller kommer vi til å justere forholdet vårt til det? «Rest.» heier på sistnevnte alternativ, og etter å ha lest kokeboken blir du kanskje også overbevist.

Kokeboken har et særegent design, en tydelig vilje og en utpreget personlighet. Den er mørk og nesten litt mystisk. Det er noe grotesk appellerende med å ha døde dyr såpass i fokus i en bok om mat. Det er brutalt og det er ærlig, og det vekker litt av den samme fascinasjonen i meg som Darren Aronofsky-filmer og svartmetall gjør. Til tross for at dette ikke er en kokebok jeg kommer til følge flest oppskrifter fra, klarer jeg ikke å legge den fra meg.

Gi den til: Vennen eller familiemedlemmet som hvert år har som nyttårsforsett å spise mindre kjøtt, men som kort tid etter innrømmer at smaken av bacon var for høyt savnet, så hele forsettet gikk i dass. Vis vedkommende at det ikke trenger å være så vanskelig å få et mer bevisst forhold til eget kjøttforbruk.

Vanskelighetsgrad: Middels/viderekomne. Oppskriftene bruker ofte uvante råvarer og spesielle fremgangsmåter som krever både tid og innsats. Budskapet er derimot for alle, og enhver matinteressert vil kunne få noe ut av denne boken.

... men hvilke bøker bør du styre unna?

Noen ganger er det vanskeligere å vite hvilke kokebøker man ikke skal gå for, enn hvilke som er gode. Spesielt når man står der i bokhandelen, med tunge poser og svett boblejakke.

Nesten alle har en kokebok vi fikk til jul en gang for mange år siden som vi så vidt har åpnet. For å forhindre at din gave lider den samme skjebnen, har jeg plukket ut et par ting jeg pleier å se etter, som kan gi indikatorer på at kokeboken kanskje kan droppes:

Ingredienser: Ta en rask titt over ingredienslistene. Brukes det veldig mange krydre, råvarer og ingredienser du aldri har hørt om? Da kan det være lurt å gå for noe annet. Hvis ingrediensene er vanskelige å finne, eller må kjøpes på spesialbutikker, blir terskelen høyere for at kokeboka blir tatt i bruk. Spesielt hvis forfatteren ikke tilbyr noen alternative erstatninger.

«Enkle» kokebøker: En av mine største «pet peeves» er når en kokebok påstår å ha enkle oppskrifter som «alle» kan klare, selv i travle hverdager og med begrenset kjøkken. Og så viser det seg at det ikke stemmer. Ofte er fremgangsmåtene for kortfatta beskrevet – forfatteren hopper over steg, eller antar at leseren vet hvilke indikatorer de skal se etter. Det kan være lurt å lese gjennom et par fremgangsmetoder og se: Er dette egentlig så enkelt?