Testa oppskrifter til kokebok – lagra ost i senga i tre månader

– Dei franske ostane kan eigentleg berre gå og legge seg. Vi har mykje skarpare ost frå Setesdal.

Det fortel kokebokforfattar Margit Dale etter at ho testa ut oppskrifta til Nåost til kokeboka si.

Dale er ein formidlar av norsk tradisjonsmat og har ein lidenskap for mattradisjonar frå Setesdal, blant anna ostar.

Ost under dyna

Oppskriftene på ostar som er med i kokeboka, har Dale har funne, og ho har fått gode tips.

– Eg fann ei gammal oppskrift og så tipsa ei gammal dame meg om å lagre osten i senga, for der er det jamn temperatur. Osten låg under dyna på gjesterommet i tre månader.

Ho ler litt når ho fortel vidare.

– Etter kvart begynte det jo å lukte ganske stramt inne på rommet. Osten lukta død og forderving, så i starten torde eg ikkje å smake på han sjølv. Det var far min som blei prøvekanin. Han likte han godt, seier ho.

Ein del av oppskriftene frå boka er godt kjente blant folk i Setesdal, men Dale trur dei er på veg ut.

– Det var derfor viktig for meg å dokumentere det, seier ho.

Ho beskriv ostane som nokre av dei beste smaksopplevingane ho har hatt.

Forplikting

«Setesdal: Kulinariske skattar og levande tradisjonar» er den femte kokeboka til Dale.

Ho fortel at kvar gong ho er ferdig med ei bok tenker ho at det skal vere den siste. Det er likevel noko som får henne til å fortsette.

– Eg kjenner nok på eit behov for å formidle kunnskapen eg har, og på ei forplikting til å skrive det ned, seier Dale.

Ho meiner det er viktig informasjon til dei yngre generasjonane.

Meir aktuelt

Forfattaren meiner også at gamle tradisjonar blir meir og meir aktuelt i forhold til berekraft.

– Det er viktig å bruke minst mogleg ressursar på matvarer. Kanskje ikkje takke dei som har reist jorda rundt for å få tak i varer, men heller bruke det du har rundt deg.

Ho seier at ho merkar at mange har mista kreativiteten rundt basisvarene, fordi vi har tilgang til så mykje anna.

Dette vil ho gjere noko med.

Familieprosjekt

Dale synest at det var viktig å kunne skrive og lage kokeboka på sin eigen måte.

– Derfor valde eg å gi ut boka med eige forlag. Da hadde eg fridommen til å gjere akkurat det eg ville, seier ho.

Ho fortel at kokeboka var ein tidkrevjande prosess, men at ho fekk god hjelp. Boka var eit familieprosjekt.

Mannen hennar var fotograf og illustratør, og dottera grafisk designar.

– Det var krevjande, men det gjekk veldig greitt. Da vi var ferdige sa dei til meg at det her er siste kokebok eg skal lage. Men eg tenker at det går nokre månader, så er eg i gang igjen, seier ho.