Men for at merkelige sammentreff skal bli til nye oppfinnelser er det et par saker som er ganske viktige:
1 Noe nytt og nyttig må skje helt tilfeldig.
2 Noen i nærheten må være smarte nok til å skjønne hvor nyttig det egentlig er.
Penicillin
Bakterier er noen artige, encellede vesener som kan stelle i stand en hel del ubehageligheter inne i menneskekroppen, og før i tiden kunne de godt ta kverken på en før man fikk sukk for seg. Jammen heldig for oss at det finnes stoffer som bakteriene ikke tåler, og at en fyr som het Alexander Fleming hadde verdens største flaks. I 1928 oppdaget han nemlig penicillinet, verdens første antibiotika, helt tilfeldig.
Riktig mugg i rett skål
Alexander drev og forsket på bakterier, som han dyrket i små skåler i laboratoriet sitt. En dag oppdaget han at den ene skåla hadde et område hvor bakteriene nektet å vokse. Midt inne i den klare ringen lå det en liten bit med mugg som hadde ramla nedi skåla, og dermed skjønte Alexander at den inneholdt et stoff som kverket utøyet. Av alle de tusen muggsoppene i verden hadde altså den som dreper bakterier falt ned i bakterieskåla til en bakterieforsker! Flaks, hva???
En viktig tåre
Men Alexander selv hadde nok ikke tenkt noe særlig over flekken i bakterieskåla hvis det ikke hadde vært for enda en tilfeldighet som skjedde seks år tidligere. Da mistet han nemlig en tåre oppi en skål med forkjølelsesbakterier som han drev og dyrket. Etter en stund la han merke til at bakteriene under tåredråpen døde.
Alexander syntes dette var forferdelig merkelig, og grublet fælt på hva som kunne ha skjedd. Til slutt kom han frem til at det måtte være et stoff i tårene som kverket bakterier. Det husket han så klart med en gang han oppdaget muggen seks år etter, og dermed var penicillinet oppdaget!
Sikkerhetsglass
Det å knuse frontruta på en bil er noe helt annet enn å knuse et melkeglass. Ikke bare fordi de er av litt forskjellig størrelse, men fordi bilruta på mystisk vis henger sammen selv om den er knust, mens melkeglasset oppløser seg i småbiter over hele kjøkkengulvet. Bilruta er nemlig laget av helt spesielt sikkerhetsglass, slik at man ikke skal bli så skadet hvis man kræsjer. Men det at vi har sikkerhetsglass i det hele tatt er bare flaks.
Flaskefommel
I 1903 drev den franske kjemikeren Edouard Benedictus og fomlet med flaskene sine på laboratoriet, og rett som det var mistet han en i gulvet. Den knuste så klart, men til Edouard’s store forbauselse hang den likevel sammen! Inne i flaska hadde det vært noe som heter cellulosenitrat-løsning, men væsken hadde fordampet, og dermed satt det bare igjen en tynn film på flaskeveggene. Dette tynne laget hadde klistret seg så fast til glasset at flasken hang sammen, selv etter at den hadde knust.
Dette var omtrent på samme tid som folk begynte å bruke biler, og man hadde akkurat rukket å legge merke til at alt glasset i bilvinduene var fryktelig skummelt når man kræsjet. Ikke lenge etter at Edouard knuste kjemikalieflaska leste han om ei jente som det hadde gått riktig ille med. Dermed fikk han en knakende god idé, og resten er historie.
Flaks i hytt og gevær
Det finnes en hel haug med andre eksempler på hvordan flaksen har hatt en finger med i spillet i vitenskapen. De gule post-it-lappene ble til fordi en fyr hadde laget et kjempemislykket superlim som nesten ikke hang fast i det hele tatt.
Ett av de første kunstige søtningsmiddelene ble oppdaget av en kjemistudent i 1937. Det var på den tiden man godt kunne ta seg en røyk mens man jobbet på laboratoriet, og akkurat i det Michael Sveda skulle ta et magadrag kjente han at sigaretten smakte kjempesøtt! Han hadde nemlig glemt å vaske fingrene da han jobbet med stoffet natrium cyclohexylsulfamat. Ingri ante at det smakte søtt og kunne spises!
En bok full av sammentreff
Hele verden er full av små og store oppfinnelser som skyldes ren griseflaks, og det er nok ikke lenge før tilfeldighetshellet slår til igjen. Hvis man vil finne ut mer om vitenskapstilfeldigheter og er ganske flink i engelsk, kan man få tak i boka "Serendipity" av Royston M. Roberts. I mellomtiden kan man jo for eksempel gruble litt over hvordan historiens første flamberte pannekaker ble til.