Flere har nok spurt seg hva som skjer i Den Norske Operaen & Ballett. Det dukker til stadighet opp nye konflikter og problemer ved institusjonen som får rundt 600 millioner kroner i statsstøtte hvert eneste år.
Denne våren har dramatikken i Operaen blitt spilt ut for en åpen og offentlig scene:
Knapt før den påtroppende operasjefen Annilese Miskimmon hadde presentert sitt første program, meldte musikksjefen Karl-Heinz Steffens at han nektet å samarbeide med henne, og at han ikke kom til å fornye sin stilling.
Det skjer etter at tidligere operasjef Per Boye Hansen ikke fikk forlenget sitt åremål, og gikk ut med et åpent brev om sin harme over forholdene i operaen.
I fjor høst meldte administrerende direktør Nils Are Karstad Lysø sin avgang, etter bare to år som administrerende direktør.
Ny sjef med mindre makt = mer konflikt?
Så, hvorfor så mye dramatikk?
NRK spør advokat og arbeidsrettsekspert Jan Tormod Dege:
– Den nye operasjefen er vingeklippet sammenlignet med tidligere operasjef, Per Boye-Hansen. Det er styret og en administrerende direktøren som har gjort en kjempedårlig jobb og er ansvarlige for konflikten, sier Dege.
Allerede før Annilese Miskimmon startet jobben som operasjef i Oslo, sa musikksjefen at det var umulig å fortsette med henne som sjef.
I kontraktene til de to – musikksjefen og operasjefen – står det at musikksjefen har mulighet til å legge ned veto hvis han er uenig i operasjefens valg av sangere. Det gjelder i de forestillingene som musikksjefen selv skal dirigere.
Disse bestemmelsene gjelder ikke nåværende operasjef, Per Boye Hansen.
– Bråket kommer fordi det er en uklar rollefordeling mellom operasjefen og musikksjefen. Kontraktene er kaos, det har blitt tomt rom og virvar. Nå må hun be om lov hos musikksjefen, om hvordan hun skal ordne med sine solister. Åpenbart vingeklippet, er konklusjonen fra Jan Dege.
Hverken Operaens administrerende direktør, Nils Are Karstad Lysø, eller styreleder Anne Kathrine Tanum, hadde mulighet til å kommentere denne saken.
Lysø har tidligere uttalt følgende til NRK:
– Jeg må bare innse at jeg ikke har fått dette teamet til å jobbe sammen. Det synes jeg er veldig leit, og et nederlag.
Omdiskutert ledelses-modell
Et annet problem er organiseringen av ledelsen, mener flere.
Administrerende direktør Nils Are Karstad Lysø (47) sitter på toppen. Han er utdannet siviløkonom, og har tidligere jobbet som adm.dir. i Moods of Norway.
Under Lysø sitter ballettsjefen, operasjefen og musikksjefen – de kunstnerisk ansvarlige.
– Det har blitt en omdiskutert modell og en konfliktfylt modell. Den er veldig sårbar fordi det i alle kunnskapsorganisasjoner er vanlig å ha ledere som har faglig legitimitet og respekt. Derfor er det problematisk med en toppleder som ikke har det, altså faglig legitimitet, sier Donatella de Paoli, førsteamanuensis ved Institutt for Ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI.
Administrerende direktør Lysø vil som nevnt ikke kommentere denne saken, men har i et tidligere intervju uttalt følgende:
– Å ha et operahus med flere sidestilte kunstformer og kunstneriske ledere er veldig krevende og komplisert. Det stiller ekstra store krav til at man finner ut av ting mellom hverandre.
Styreleder Anne Kathrine Tanum skriver i en e-post til NRK at styret tar situasjonen på alvor. Og at operahuset leverer gode forestillinger og resultater.
Ekspert på arbeidsrett, Jan Dege, tror det kan bli slutt på konfliktene.
– Hvis Tanum utøver lederskap, og har tid til det, så kan det løses.