Hopp til innhold

– Forlaget ikkje kjeldekritiske nok

I boka «Med mandat til å drepe» fortel norske skarpskyttarar om korleis dei har teke liv i Afghanistan. Forlaget Kagge burde ha vore meir kildekritiske, meiner Forsvaret.

Norske soldaters egne bilder fra skuddveksling i Afghanistan

Bilete frå ei skotveksling i Afghanistan, teke av norske soldatar.

Foto: FOTO: PRT MEYMANEH / TELEMARK BATALJON

To eller fleire anonyme soldatar står bak boka Med mandat til å drepe som kjem ut i dag. På grunn av anonymiteten burde ha forlaget vore meir kjeldekritiske enn det Kagge har vore, meiner Forsvaret.

– Eg synest ikkje ein kan påstå at Kagge forlag har vore kjeldekritske nok. Ved enkelte av framstillingane hevar eg eit augebryn, og må nok gå dei i nærare etter i saumane.

Begge kulene treffer i bakhodet og den unge opprøreren faller momentant omkull. Hodeskallen har sprukket, han møter mørket øyeblikkelig.

utdrag frå boka «Med mandat til å drepe»

– Prøver å vere noko dei ikkje er

Jon Inge Øglænd

Oberstløytnant John Inge Øglænd

Foto: NRK

Oberstløytnant John Inge Øglænd synest måten enkelte ting er framstilt på i boka er merkelege.

– Mellom anna skriv dei at dei har vore i Baghram-basen, som er kjend for å vere tilhaldsstad for amerikanske spesialstyrkar.

Han meiner at soldatane slik prøver å assosiere seg med noko dei kanskje ikkje er.

– Slik eg har lese boka liker dei å gjer eit inntrykk av seg sjølve som spesielle, men dette dreier seg om folk i dei konvensjonelle bakgrunnsstyrkane.

Innrømmer ansvar

Forleggjar Erling Kagge meiner at forlaget har gjort dei vurderingane som må til.

– Vi har vurdert om det kunne skade norsk personell på nokon måte. Og vi har vurdert om det kunne setje det som skjer i Afghanistan i dag i eit feil lys.

Erling Kagge

Forleggjar Erling Kagge meiner dei har gjort ei god nok vurdering.

Foto: Holm, Morten / SCANPIX

– Vi har eit svært stort ansvar, innrømmer Erling Kagge.

Soldatar må gjerne skrive bøker om opplevingane sine, men Øglænd meiner dette må skje i samråd med Forsvaret.

– Kagge er ikkje i stand til å vurdere om ei bok er brot på tryggleiken.

Fleire årsaker til anonymisering

Forleggjar Erling Kagge gjev fleire årsaker til anonymiseringa av soldatane.

– Det er to grunnar til det. Vi ynskjer at historiene skal vere det sentrale, og ikkje menneska som fortel dei. Den andre grunnen er personelltryggleik, desse menneska har drepe mange andre menneske, og ynskjer difor ikkje å verte kjende av fienden, seier Kagge.

Med mandat til å drepe

Soldatane som fortel er anonymiserte.

Foto: Kagge Forlag

Nettopp anonymisering, gjer at Forsvaret meiner at ein burde ha sjekka kjeldene betre.

– Når ein tillèt at ein skriv anonymt har ein også eit ansvar overfor forfattarane. Men då burde ein kanskje også ha sjekka det opp mot Forsvaret, og kva vi synest om kva konsekvensar dette kunne få, seier Øglænd.

Kagge forlag opplyser at dei har hatt uformell kontakt med folk i forsvaret, og meiner at det er nok.

– Fritt til å publisere

Sjølv om oberstløytnant John Inge Øglænd ikkje kjenner seg att i alt, trur han ikkje at soldatane har loge medvite.

– Eg er ikkje i tvil om at dei sjølve har opplevd det på denne måten. Men det er eit velkjent fenomen for meg som soldat, at soldatar ofte har ein selektivt minne, og hugsar ting slik ein ynskjer at dei var.

Han seier at det likevel ikkje har vore aktuelt at Forsvaret skulle gripe inn og prøvd å stoppe utgjevinga til Kagge Forlag.

– Kagge Forlag står fritt til å publisere det dei vil. Men soldatane har eit forhold til Forsvaret som vi er nøydde til å sjå nærare på, seier Øglænd.

– Ytringsfridom i Noreg står sterkt, i motsetnad til i Afghanistan, og norske soldatar har også del i denne ytringsfridomen, og det trur eg vi skal vere glade for, svarer Erling Kagge.

Kulturstrøm

  • Handler om blikket som ser

    – Ida Fjeldbraaten skildrer utsatte mennesker. Hun viser frem sårbarheten til de som faller utenfor og kynismen til alle dem som vil sko seg på denne sårbarheten. Men det blir noe velkjent og politisk korrekt i kritikken av drøye TV-produsenter med et vinglete moralsk kompass, skriver litteraturkritiker Anne Cathrine Straume om boka «De andres liv».

    Bildecollage av forfatter Ida Fjeldbraaten og hennes nye bok "De andres liv" (2024)
    Terningkast 4 Bok

    «Rått om reality-boomen»

    ANMELDELSE: «De andres liv» av Ida Fjeldbraaten

  • Daniel Radcliffe fikk sin første Tony-pris

    Daniel Radcliffe, mest kjent for rollen som den unge trollmannen Harry Potter, nådde en ny milepæl i karrieren da han søndag fikk sin første Tony-pris.

    Prisen, som er Broadway og scenekunstens svar på Oscar, ble delt ut i New York. Radcliffe fikk prisen som beste skuespiller i en musikal for sin innsats i «Merrily We Roll Along».

    – Dette er en av de beste opplevelsene i mitt liv. Jeg kommer aldri til å ha det så bra igjen, sa Radcliffe da han tok imot prisen. Han takket også foreldrene for at de spilte musikk av Stephen Sondheim – en av komponistene bak musikal han fikk pris for – i bilen da han var liten.

    Den britiske 34-åringen ble verdensberømt nærmest over natten da han som tolvåring spilte Harry Potter i den første filmen om den unge trollmannen. Siden har han spilt i flere filmer, men også i stor grad dreid karrieren over til teaterscenen.

    (NTB)

    Daniel Radcliffe fikk søndag sin første Tony-pris – Broadways svar på Oscar – for sin innsats i musikalen «Merrily We Roll Along»
    Foto: Charles Sykes /Invision / AP/NTB