Tok ferie i seks uker da Kabul falt

Det er over ett år siden Kabul falt til Taliban, og det internasjonale samfunnet trakk seg ut i hui og hast.

NRK har foretatt en omfattende gjennomgang av kommunikasjonen mellom den norske ambassaden i Kabul og Utenriksdepartementet (UD) hjemme i Norge da norske diplomater måtte evakueres i august i fjor. NRK har hatt tilgang til 34 interne UD-dokumenter i perioden fra 1. april til fredag 13. august 2021. NRK har også foretatt kildesamtaler med ulike kilder som kjenner både den sivile og militære krisehåndteringen inngående.

Her er noen av funnene vi har gjort:

• Det tok fem dager fra det ble bestemt å stenge den norske ambassaden i Kabul til Utenriksdepartementet (UD) satte krisestab hjemme i Oslo.
• Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) ble satt på sidelinjen ved krisehåndteringen i Forsvaret. Dette skapte usikkerhet om kommandolinjene i Forsvaret.
• Viktige deler av evakueringsberedskapen for norske diplomater og norsk personell i Kabul var borte da krisen oppsto.
• Forsvarssjef Eirik Kristoffersen orienterte allerede 9. april i fjor statsminister Erna Solberg om ulike muligheter for evakuering av norsk personell fra Kabul i tilfelle en krise. Men da norske og danske spesialstyrker før sommeren ville planlegge for en bedre evakueringsberedskap i Kabul, fikk de nei.
• Norske diplomater ble i hui og hast evakuert fra Kabul søndag 15. august i fjor, to dager etter at ambassaden ble stengt. Ingen ble igjen for å hjelpe lokalt ansatte. Først seks dager senere kom UDs utrykningsenhet til Kabul.
• En norsk UD-arbeidsgruppe som ble nedsatt av utenriksminister Ine Eriksen Søreide for å koordinere arbeidet med krisen i Afghanistan valgte i slutten av juni i fjor å ta fellesferie i seks uker, mens Taliban rykket stadig raskere fram i landet.

– Dette er jo stryk i krisehåndtering, sier pensjonert generalløytnant Robert Mood til NRK. Han er sjokkert over NRKs funn, og er sterkt kritisk til håndteringen både i Utenriksdepartementet og i Forsvaret.

– Det synes det som om hele den overordnede krisehåndteringen og styringen i UD har vært basert på ønsketenkning snarere enn på realistisk planlegging, forberedelser og koordinering som ville være naturlig å gjøre i denne type situasjoner, sier Mood.

En diplomatisk bombe

Datoen er 3. april 2021. President Ashraf Ghani ser ut over forsamlingen med ambassadører fra alle de vestlige og «allierte» landene som er til stede i Afghanistan. Alle Nato- og EU-land er til stede i presidentpalasset.

De tilstedeværende diplomatene noterer seg at Ghani har mange tanker, men ikke noen spesielt god plan for hvordan han skal oppnå fred i det krigsherjede landet.

14. april, bare 11 dager senere, slår den diplomatiske bomben ned i Kabul. President Joe Biden kunngjør at USA trekker seg helt ut av Afghanistan innen 11. september 2021. Det betyr at Nato gjør det samme.

På Norges ambassade begynner varsellampene å lyse.

«Mange frykter hva som nå vil skje. (…) Usikkerhet rundt et økende voldsnivå, også rettet mot sivilt samfunn, konsekvenser for folk som har arbeidet tett med vestlige samt svekkelse av rettigheter dersom Taliban får større politisk innflytelse eller kommer til makten er sentrale bekymringer», skriver ambassaden 16. april hjem til UD.

Det tar ikke mange dager før bekymringsmeldingene fra de norske diplomatene i Kabul øker i styrke. Voldshandlingene i ulike deler av landet vokser i omfang. Frykten stiger for hva som er i vente.

«Ambassaden opplever forespørsler fra menneskerettighetsaktivister om visum for raskt å kunne forlate landet. Også ambassadens lokalansatte er svært bekymret, og frykter at de vil være mål for hevnaksjoner når de militære styrkene forsvinner og Taliban får mer makt i byene», skriver ambassaderåd Mette Ono Njøten i en rapport til UD 20. april i fjor.

Taliban truer med angrep dersom de vestlige militære styrkene ikke er ute innen 1. mai samme år.

Diplomaten legger til: «Norge har et regelverk som åpner for at tolker ansatt av Forsvaret kan søke beskyttelse fra Afghanistan, men dette dekker ytterst få idet de fleste er ansatt via nasjonale selskaper. Fra tidligere vet vi at spørsmål om å bistå denne gruppen personer raskt vil kunne få stor oppmerksomhet i norske medier.»

Søreide tar grep

Rapporten er så alarmerende at daværende utenriksminister Ine Eriksen Søreide tar grep.

Seks dager senere beslutter hun å nedsette en egen «task force» i departementet. Framover skal den møtes ukentlig for å håndtere utfordringene ved den planlagte militære uttrekkingen fra Afghanistan. Arbeidsgruppen får i oppgave å vurdere sikkerheten til norske diplomater i Kabul.

Norge har en viktig rolle i fredsforhandlingene som forgår i Doha. I tillegg er Norge «pennefører» i FNs sikkerhetsråd for alle Afghanistan-saker. Det er dermed viktig at norske diplomater er på plass i landet.

Bekymringene for sikkerheten til de ansatte ved den dansk-norske ambassaden i Kabul er store. Derfor prøver UD å finne nye lokaler til ambassaden i den afghanske hovedstaden.

– De norske spesialstyrkene som var i Kabul skulle etter planen bistå ved en eventuell evakuering av norske diplomater, sier en norsk forsvarskilde.

Også Nato skulle hjelpe ved angrep mot ambassaden eller andre livstruende kriser. Men om få uker vil begge kapasitetene være borte.

Avtale med hull

UD er derfor lettet når den amerikanske ambassaden i Kabul i slutten av april eller begynnelsen av mai 2021 tilbyr en avtale om forsterket sikkerhetssamarbeid. Avtalen sier at USA kan yte hjelp til evakuering gjennom transport ut fra Hamid Karzai Internasjonale flyplass i Kabul.

Etter gjentatte spørsmål om manglende evakueringsberedskap for de norske diplomatene i Kabul, viste UD i et svar til NRK 1. september i fjor til avtalen med USA.

«Den amerikanske ambassaden i Kabul tilbød mange andre lands ambassader, inkludert vår, en avtale om evakueringsstøtte våren 2021. Denne avtalen ble inngått som en ytterligere forsterkning av evakueringsberedskapen», skrev UD på e-post.

Men da NRK fikk innsyn i avtalen, fremgikk det at den hadde store begrensninger.

I særskilte nødtilfeller kan norske diplomater tilbys helikoptertransport fra den amerikanske ambassaden. Men diplomatene må selv ta seg enten dit eller til flyplassen på egen hånd. Avtalen gjelder ikke for lokalt ansatte og deres familier.

På bakken i Afghanistan blir situasjonen verre dag for dag. 5. mai sender ambassaden i Kabul en ny rapport til UD med den lakoniske overskriften «Det må bli verre før det blir bedre».

Skolemassakren

8. mai smeller en ny bombe i Kabul, denne gangen av den fysiske og dødbringende sorten. Målet for bilbomben er skolen Sayed Ul-Shuhada. I en norsk diplomatisk rapport blir det neste dag påpekt at «valg av tidspunkt indikerer at de ønsket å ramme jenter ettersom de har undervisning på ettermiddagen».

Få timer etter angrepet anslår den norske ambassadens kilder antall skadde til et sted mellom 76 og 187.

Tre dager etter denne grusomme terrorbomben møtes UDs nylig nedsatte «Task force» til sitt første møte. 17 norske diplomater og UD-byråkrater deltar.

«Det haster med å få nødvendige avklaringer for sikkerhet og videre nærvær», heter det i møtereferatet som NRK sitter med gjenpart av.

I referatet, der mye er sladdet, fremgår det at sikkerheten for ambassaden i Kabul snart vil bli kraftig svekket:

«Nato har opplyst at all støtte til ambassadene opphører 28. mai, dvs. bistand i tilfelle angrep (…), evakuering, medisinsk behandling, etterretning og gradert samband (resten av setningen er sladdet, red.anm.)», skriver referenten.

Volden øker

Den 13. mai inngås omsider den nye evakueringsavtalen med USA.

18. mai er det nok et møte i UDs task force for Afghanistan. Denne gangen deltar 19 personer.

«Serviceavdelingen ved SFS vil sende ambassaden i Kabul en instruks denne uken for å forsikre om at stasjonen har gjort alle nødvendige forberedelser for en ev. evakuering i en nødssituasjon», heter det i referatet.

I en ny rapport fra ambassaden i Kabul, datert 23. mai 2021, understrekes dramatikken i landet ytterligere:

«Voldsnivået i Afghanistan er økende (…). Ettersom allierte styrker forlater baser omkring i landet, rykker Taliban frem og overtar nye områder», skriver ambassaderåd Mette Ono Njøten ved den norske ambassaden.

Det er nå bare fem dager til Nato-beskyttelsen bortfaller for den dansk-norske ambassaden.

Bekymring i Forsvaret

Det er ikke bare UD som er redd for sine egne. Også Forsvaret er bekymret for det som tegner til å bli en altfor dårlig evakueringsberedskap når USA, Nato og norske styrker trekker seg ut.

I slutten av mai 2021 tar derfor Forsvarets spesialstyrker et initiativ overfor Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) på Reitan utenfor Bodø. Spesialstyrkene ber om å få lage en oppdatert plan for evakueringsberedskap for den dansk-norske ambassaden i Kabul. Denne planen skal ikke forutsette løpende norsk militært nærvær.

Spesialstyrkene vil også sette igjen noen få spesialsoldater i Kabul, som kan sikre oversikt over hva som skjer på bakken. Men FOH sier nei.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen velger å støtte denne avgjørelsen, selv om han nesten to måneder før hadde advart regjeringen mot risikoen ved en alliert uttrekning fra Afghanistan.

Det bekrefter forsvarssjefen overfor NRK.

– Allerede fra begynnelsen av april var jeg inne og informerte regjeringen om hvilke opsjoner vi hadde for å få ut norske folk hvis man skal få et scenario der ting kollapset raskere, sier han.

– Da de trakk seg ut var spesialstyrkene ganske tydelige på at Kabul kom til å falle senest til jul. De insisterte nærmest på at det burde være spesialstyrker igjen i Kabul for å ivareta sikkerheten. Hvorfor ble ikke det rådet fulgt?

– Jeg var trygg på at de militære styrkene i Kabul ville inngå i de amerikanske planene for uttrekning. Vurderingen fra Forsvarets operative hovedkvarter var helt tydelig: Planene for å trekke ut militæret er robust. Så da gikk vi heller over til å tenke: «Hva skjer hvis vi må bistå i evakuering av andre enn oss selv», svarer forsvarssjefen.

Da beslutningene om å stenge Norge og Danmarks ambassader i Kabul tas fredag 13. august 2021, finnes det ikke noe oppdatert planverk for hvem som skal bringe de to landenes diplomater til trygghet, hvem som skal sendes til Afghanistan, eller hva slags utstyr som skal tas med. Det meste må improviseres. Det fører til en krevende første fase, med mye armer og bein.

Sliter med framdriften

På møte nummer tre i UDs arbeidsgruppe for Afghanistan-håndteringen, er det tydelig at man sliter med framdriften. Det er nå 25. mai 2021. Under punktet «Sikkerhet og beredskap» i referatet slås det fast at det er «Intet vesentlig nytt siden forrige uke».

Men UD mener løsningene er tilfredsstillende:

«Ulike overgangsordninger er på plass for å sikre nødvendige funksjoner som flyplassdrift, sykehus (…) og medisinsk evakuering, samt sikkerhet for det diplomatiske korpset inkludert en QRF (Quick reaction force, hurtigreaksjonsstyrke, red.anm.). Dette ivaretas av USA og de allierte i en overgangsperiode ...», skriver UD i referatet.

Frykter for journalister og aktivister

I Doha står fredssamtalene om Afghanistan fortsatt i stampe. Taliban insisterer på at alle utenlandske militære styrker må ut av Afghanistan før de vil fortsette samtalene.

Mange utsatte grupper har en dyp mistillit til Taliban. Norske diplomater forsøker å hjelpe flere av dem, som journalister, menneskerettighetsaktivister, kvinnelige aktivister og kvinner i sikkerhetsstyrkene. Mange frykter allerede for egen sikkerhet.

8. juni 2021 møtes UDs arbeidsgruppe for femte gang. Gruppen har nå vokst til 21 personer. Fortsatt er det «lite nytt å melde» på punktet om sikkerhet og beredskap.

«Ambassaden i Kabul fortsetter å bruke mye ressurser på å skaffe oversikt over situasjonen og sikkerhetskapasitetene i Kabul, samt på å avkrefte eller rette på feilinformasjon som oppstår», noterer referenten. Også på punktet om flytting av ambassaden er det «lite nytt».

Hemmelighold

Fra Kabul kommer det stadig flere bekymringsmeldinger i de norske diplomatenes rapporter hjem til Oslo. UD ønsker ikke at omfanget av disse bekymringsmeldingene skal komme ut offentlig.

Årsaken er frykt for kritikk av håndteringen, forteller kilder i den norske utenrikstjenesten til NRK. De fleste av ambassaderapportene hemmeligholdes derfor av hensyn til «Norges utenrikspolitiske interesser».

Lever på lånt tid

Den tredje helgen i juni er det planer om at Forsvaret skal sende et chartret fly til Kabul for å hente ut lokalt ansatte med familier som har fått opphold i Norge.

Om bord vil det være representanter for Politiets utlendingsenhet (PU) som skal stå for personkontrollen før avreise. Men mange lokalt ansatte får ikke plass på dette flyet og blir værende i Kabul, sammen med sine familier. Uvitende om at de lever på lånt tid. Om mindre enn to måneder skal Taliban ta over hele landet.

Kan bare slåss om sommeren

I det amerikanske forsvarsdepartementet i Pentagon tror militære analytikere at Taliban vil kunne overta hele Afghanistan og hovedstaden Kabul i løpet av 90 dager etter en amerikansk uttrekking. Den norske Etterretningstjenesten er blant de vestlige etterretningstjenestene som tror på disse anslagene. UD får dermed få korrigeringer.

Men diplomatene og de vestlige etterretningstjenestene synes å ha glemt å tenke på at det bare er mulig å slåss i Afghanistan i sommerhalvåret. Om vinteren snør veier og fjellpass ned, slik at det er umulig å føre krig. Dersom Taliban skal sikre seg kontroll over landet innen utgangen av 2021, må det skje allerede innen august eller september.

Taliban sikrer seg nå landsbyer, byer og provinser i et rasende tempo.

Norske spesialstyrker drar fra Kabul

De norske spesialstyrkene fra Forsvarets spesialkommando (FSK) er nå ferd med å avslutte oppdraget sitt i Kabul. Norske spesialstyrker er en del av sikkerhetsstyrkene som etter planen skal komme til den dansk-norske ambassadens unnsetning i tilfelle livstruende hendelser.

Uten norske spesialstyrker til stede i Kabul, er sikkerhetsgarantien langt mindre verdt. Spesialstyrkenes innstendige råd om at det bør settes igjen et lite team av norske spesialsoldater i Kabul, er ikke blitt fulgt.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen bekrefter at han selv var involvert da denne beslutningen ble tatt. Han erkjenner at han hadde tvil.

– Jeg var trygg på at de militære styrkene i Kabul ville inngå i de amerikanske planene for uttrekning. Samtidig var jeg også en av dem som var enig i vurderingen om at vi kunne satt igjen noen fra spesialstyrkene på flyplassen, sier Kristoffersen og legger til:

– Da vi trakk ut det siste spesialstyrkebidraget i juni, var vi bare på flyplassen i Kabul. Vi hadde ingen andre baser som norske styrker kunne operere ut fra.

Nå er det norske spesialstyrkebidraget historie. 26. juni 2021 ble hjemkomsten til Norge markert med en høytidelig seremoni på Gardermoen flystasjon. Statsminister Erna Solberg og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen var til stede.

Tar ferie

Fire dager senere møtes arbeidsgruppen i UD for åttende gang. Etter dette møtet vil UDs «task force» ta norsk fellesferie i seks uker, til tross for den stadig mer desperate situasjonen i Kabul.

«Ambassaden rapporterer om en forholdsvis stabil situasjon i Kabul. De fleste utestående sikkerhetsmessige forutsetninger for videre norsk og vestlig tilstedeværelse er i ferd med å falle på plass», konstateres det tilfreds i referatet.

«Det var siste møte i arbeidsgruppen før sommeren», skriver referenten.

Arbeidsgruppen slår dessuten fast at ferieavviklingen også vil føre til at antall norske diplomater i Kabul de neste to månedene vil være meget lavt. Neppe flere enn tre eller fire. Neste møte planlegges til midten av august. I mellomtiden skal situasjonen håndteres gjennom ordinære rapporteringslinjer i UD.

UD: – Beredskapen var høy

Utenriksdepartementet vil ikke ta selvkritikk for dette i ettertid.

– Det var på ingen måte sommerferie for håndteringen av denne situasjonen. Beredskapen var høy gjennom hele sommeren og fram til evakueringen var gjennomført. Ambassaden i Kabul hadde tett oppfølging av departementet over lang tid. Oppfølgingen ble intensivert allerede i januar 2021. Alle forberedelser ble håndtert kontinuerlig av de ansvarlige i UD, også i sommerukene. Arbeidsgruppen var en intern gruppe som fulgte opp ambassaden på et bredere fagområde, sier kommunikasjonssjef Tuva Bogsnes i UD.

– Men det var minimal bemanning på grunn av ferieavvikling, også ved ambassaden i Kabul. Sett i ettertid tid, burde det ha vært justert opp i stedet for ned?

– Bemanningen var litt redusert på grunn av ferieavvikling. Gitt utviklingen i sikkerhetssituasjonen i Kabul, mener vi det var riktig av oss å ha den bemanningen vi hadde der gjennom sommeren.

Situasjonen eskalerer

De neste seks ukene eskalerer situasjonen i Afghanistan raskt. De fleste av Kabul-ambassadens rapporter fra dette tidsrommet holdes fremdeles hemmelig av UD.

Afghanistans utenriksminister er bekymret. På kort varsel har Hanif Atmar 6. juli 2021 kalt inn vestlige diplomater til en brifing om situasjonen. USA har like før forlatt flybasen i Bagram i nattens mulm og mørke, uten å fortelle noe til afghanske myndigheter.

Samme dag skriver den norske diplomaten Carsten J. Carlsen hjem til UD at situasjonen i Afghanistan er meget alvorlig:

«Voldsnivået er svært høyt. Taliban truer flere provinshovedsteder, og antallet døde, sårede og fordrevne er høyt», konstaterer han.

Allerede dagen etter inntar Taliban den første provinshovedstaden, Qala-e-Now. Afghanske sikkerhets- og politistyrker deserterer i stort omfang og melder overgang til Taliban.

I begynnelsen av august har UD likevel kalt inn Politiets utlendingsenhet (PU) til et møte.

– På et møte i uke 31 mottok PU informasjon fra UD om at det kunne komme et oppdrag om å bistå i forbindelse med uttransport av afghanske lokalt ansatte ved den norske ambassaden i Kabul. PU mottok det formelle oppdraget fra Politidirektoratet 13. august, opplyser leder for felles enhet for ID-avklaring og etterretning i PU, Svein Arne Hansen, til NRK.

Taliban rykker inn i Kabul

På kvelden torsdag 12. august sitter ambassadesekretær Monica Skorpen ved den norske Kabul-ambassaden krumbøyd over tastaturet. Hun er bekymret og oppsummerer en stadig mer dramatisk situasjon: Taliban kontrollerer nå over 200 distrikter og 10 provinshovedsteder.

«Taliban har hatt overraskende rask framgang», skriver den norske diplomaten.

Bare noen timer senere tas beslutningen om å stenge den dansk-norske ambassaden. I løpet av minutter blir hendelsene i Kabul den store nyheten i norske og internasjonale nyhetsmedier.

Etter å ha jobbet systematisk med å forbedre sikkerheten og beredskapen for norske diplomater i den afghanske hovedstaden, er Utenriksdepartementet bakpå når krisen først rammer. Den første bistandsanmodningen som sendes til Forsvaret klokken 12.29 fredag 13. august 2021, blir skrevet av en hospitant i UD, men er underskrevet også av en avdelingsdirektør.

I den første bistandsanmodningen, en skriftlig forespørsel om hjelp fra andre deler av Staten, ber UD om hjelp fra Forsvaret til å evakuere fem norske diplomater fra Kabul. 64 lokalt ansatte, inkludert nær familie, og «noe kritisk materiell», skal også ut.

Uforberedte amerikanere

I en TV-dokumentar laget for BBC og HBO, forteller flere sentrale amerikanske militære offiserer at også det amerikanske forsvaret var helt uforberedt på tempoet i Talibans fremrykking på bakken i Afghanistan.

– Midt på natten 12. august 2021 gikk alarmen, og da skjedde ting veldig fort. Den 13. sto vi i Afghanistan. Vi dro til Afghanistan i det vi stod og gikk i. Jeg hadde bare 150 soldater og manglet utstyr de første dagene, forteller oberstløytnant Christopher R. Richardella fra US Marine Corps i dokumentaren.

Oberstløytnanten førte kommandoen over et kompani med soldater, og får ansvar for å holde rullebanen på Kabul internasjonale flyoplass åpen. 13. august foregår det ingen evakuering av sivile. Kun VIP-er og diplomater blir flydd ut. Men de amerikanske soldatene har foreløpig bare fått en forsmak på hva de har i vente.

I den dansk-norske ambassaden i Kabul arbeider de norske diplomatene iherdig med å makulere og fjerne sensitiv informasjon og utstyr. Først sent lørdag og natt til søndag tar de fem norske diplomatene seg ut til den internasjonale flyplassen i Kabul. Da er Taliban-styrker allerede i ferd med å rykke inn i den afghanske hovedstaden.

Få timer senere faller Kabul.

Kaos på flyplassen

De lokalt ansatte med familier rekker aldri å ta seg ut til flyplassen i tide, før tusenvis av mennesker forsøker å rømme Kabul via den samme flyplassen. Klokken 18.27 lokal tid samme dag høres det skyting utenfor flyplassen. Klokken 20.57 blir rullebanen stormet av desperate mennesker. Det fører til at flyplassen blir midlertidig stengt.

Hjemme i Oslo sitter både den norske ambassadøren Ole Lindeman og hans nestkommanderende ved ambassaden i Kabul. Begge er hjemme på ferie. Også arbeidsgruppen som utenriksminister Ine Eriksen Søreide nedsatte i april, med ansvar for koordinering av krisehåndteringen rundt Afghanistan, er på ferie når dramatikken i Kabul topper seg.

Da flyplassen i Kabul blir stormet, tar ledelsen i Utenriksdepartementet imidlertid ikke sjansen på å vente med å evakuere de norske diplomatene som allerede er på flyplassen. Et dansk Hercules transportfly med danske spesialsoldater om bord lykkes under stor risiko i å lande på flyplassen i Kabul når denne gjenåpnes. Da tas det en beslutning i UD om å sende ut de norske diplomatene med dette flyet umiddelbart.

Ingen blir igjen for å ivareta de lokalt ansatte og deres familier som ennå ikke har greid å ta seg ut til flyplassen.

– Vi visste ikke hvem som angrep

– Vi hadde planlagt for at UDs utsendte og lokalt ansatte med familier skulle reise ut av Kabul sammen. Da sikkerhetssituasjonen forverret seg raskt, ble de utsendte medarbeiderne evakuert til flyplassen. Men det var umulig å få de lokalt ansatte inn på flyplassen samtidig. Vi fortsatte arbeidet med å få dem dit helt til flyplassen ble angrepet og stormet. Vi visste ikke hvem som angrep. Vi fryktet rett og slett at liv kunne gå tapt. Da bestemte vi oss for å fly de utsendte ut av Kabul, sammen med de utsendte fra den danske ambassaden, sier UDs kommunikasjonssjef Tuva Bogsnes.

Pensjonert generalløytnant Robert Mood er kritisk til at de norske diplomatene ble evakuert på dette tidspunktet:

– Når krisen virkelig blir akutt, velger de å hente ut de som er minst utsatt for risiko. Er det noen som er trygge i en slik situasjon, så er det diplomatene på bakken, med mindre de er på feil sted til feil tid. Men det er jo en risiko man velger å leve med når man er på jobb i denne type områder, sier han.

Også det kirurgiske teamet fra det militære norske feltsykehuset på flyplassen velger å reise hjem. Disse teller ni personer. Alle er sivilister, leger og sykepleiere. De har lite militær trening.

– Det var faktisk usikkert om de ville kunne forsvare seg selv dersom det ble nødvendig, sier en forsvarskilde til NRK.

Daværende sjef ved det norske feltsykehuset på den internasjonale flyplassen i Kabul, oberstløytnant Bent Anders Salberg, sier at det var ham og ikke de ansatte som tok avgjørelsen om å sende hjem det norske kirurgiske teamet og den norske overlegen.

– Den beslutningen tok jeg i trygg forvissning om at sykehuset likevel ville være operativt. Det var ikke teamets manglende militære bakgrunn som lå til grunn for å sende dem hjem. Dette var personell som kunne unnværes, og på kvelden 15. august var vi i tvil om noen av oss ville komme hjem i det hele tatt, sier Salberg.

– Usikkerhet

Da krisen er et faktum fredag 13. august, er det Forsvarets situasjonssenter (Sitsen) i Forsvarsdepartementet som tar rollen med å koordinere den militære krisehåndteringen. Dette skaper usikkerhet rundt kommandolinjene i Forsvaret, ifølge flere forsvarskilder.

Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) blir i flere kritisk viktige dager satt tidvis på sidelinjen. Viktige e-poster går bare til Sitsen og ikke til FOH. Denne kritikken avviser imidlertid forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

– Jeg opplevde at det var veldig ryddig under krisehåndteringen i Kabul. Min rolle og Forsvarsstabens rolle var å sørge for at Forsvarets operative hovedkvarter og E-tjenesten fikk gjøre jobben sin. Da var det jo å skaffe til veie de instruksene som trengtes fra politisk nivå for å gi den handlefriheten til Forsvarets operative hovedkvarter. Jeg opplevde at det var en god krisehåndtering, sier Kristoffersen.

Det er pensjonert generalløytnant Robert Mood uenig i.

– Når Sitsen tar over, skaper det fort usikkerhet i organisasjonen. Det skaper usikkerhet om hvem som egentlig styrer.

– Om kommandolinjene?

– Rundt kommandolinjene, selvfølgelig. Hvem beslutter, hvem eier denne krisen? Det er uheldig. Hele poenget med å ha en klar kommandolinje i en krise er at man skal ha evne til å treffe raske beslutninger under usikkerhet og samtidig beholde evnen til å gi velfunderte råd til militærpolitisk og strategisk nivå. Og det er vanskelig å få til hvis man roter til kommandolinjene, sier Mood til NRK.

I løpet av helgen blir det også arbeidet med å finne mulige erstatninger for det kirurgiske teamet fra Forsvarets sanitet som hadde dratt fra Kabul med det danske transportflyet.

Bare tilfeldigheter gjør at FSKs kirurgiske team allerede er samlet til et felles treningsopphold i militærleiren på Rena. Disse lar seg derfor raskt mobilisere, slik at Forsvaret kan planlegge avreise fra Norge tidlig mandag morgen. Men før FSKs team rekker å ta over på feltsykehuset, fyller amerikanske kirurgiske team denne rollen.

FSKs kirurgiske team blir i stedet satt til å følge opp mange av de enslige barna som etter hvert ble evakuert ut av Kabul.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen berømmer det sivile, norske kirurgiske teamet for innsatsen de gjorde, men bekrefter at amerikanske kirurgiske team tok over på det norske feltsykehuset. Uten dette ville feltsykehuset ikke ha vært å stand til å videreføre arbeidet i Kabul.

– Den vurderingen ble gjort i god koordinering med amerikanerne. Det det var behov for etter at de norske styrkene ble trukket ned, var ledelse av sykehuset. Der bidro Norge godt. I tillegg hadde vi erfaring med å være på sykehuset over tid. De amerikanske kirurgiske teamene var det egentlig nok av, sier Kristoffersen.

At både norske og danske spesialstyrker før sommerferien fikk nei til å planlegge for en ny evakueringsplan i Kabul, fører til at det blir mye armer og bein og unødvendig kaotisk når innsatsen skal planlegges etter at den nye krisen er et faktum.

Skrekkelige scener på flyplassen

I den nye TV-dokumentaren fra BBC og HBO fremgår det at den internasjonale flyplassen flere ganger var nær ved å falle. Flyplassen og rullebanen ble i to dager stormet flere ganger av tusenvis av desperate afghanere.

– Men vi hadde ikke nok mannskaper ennå til å kunne sette i gang en evakuering, sier oberstløytnant Christopher R. Richardella fra US Marine Corps.

Han slår fast at flyplassen var usedvanlig dårlig sikret. På det meste er 24.000 afghanere innenfor murene og slåss for å komme med et fly ut av landet. Alle amerikanske forsøk på å drive tilbake de desperate afghanerne mislykkes. Natt til 17. august får imidlertid de amerikanske soldatene beskjed om at de skal få bistand av en afghansk elitetropp.

– Det skal bli bra, tenker jeg. En tropp med innfødte soldater, som kjenner kulturen og språket, sier Richardella. Men legger til: – De prøvde å få vekk folk ved å kjøre over dem og skyte på dem. De drepte dem.

Flere amerikanske soldater som står fram, slår fast at det var skrekkelige scener som utspant seg. Men uten inngripenen til den afghanske troppen, ville trolig flyplassen ha falt.

– Det var helt skrekkelig å se det. Men flystripa ble ryddet. (…) Hadde vi mistet flyplassen, ville vi alle garantert blitt drept, sier major Jordan Eddington fra U.S. Marine Corps.

Først tirsdag 17. august lykkes Forsvaret i å ta seg til Kabul. Den norske ambassadøren Ole Lindeman blir eskortert av spesialsoldater fra Forsvarets spesialkommando.

Også to norske politifolk fra Politiets utlendingsenhet er om bord. De to politifolkene er forespeilet et kort oppdrag på 75 minutter med personkontroll på bakken av ventende lokalt ansatte. Ingen har fortalt dem at de 64 lokalansatte medregnet familiemedlemmer fortsatt ikke er på flyplassen, der det nå er blitt nesten umulig å ta seg inn.

Oppdraget ender i stedet opp med å vare i 11 dager og til å omfatte personkontroll ved utreise av 1244 personer.

Krisestab etter fem dager

Først onsdag 18. august setter Utenriksdepartementet krisestab. Fram til da er krisehåndteringen blitt koordinert av to UD-ansatte, med støtte fra Utenriksdepartementets operative senter.

Sentrale forsvarsfolk har de siste dagene stilt spørsmål til UD om hvorfor departementet ikke har bedre kapasitet til å følge opp krisen. De fikk til svar at UD ikke hadde satt krisestab fordi de ikke ønsket å samle for mange mennesker i ett felles møterom over lang tid.

– Det de svarte var at de fryktet Covid-smitte internt, sier en forsvarskilde.

UD har ikke ønsket å svare på gjentatte forespørsler om nøyaktig når departementet egentlig satte krisestab i forbindelse med krisen i Afghanistan. Men i en bistandsanmodning som UD sendte til Forsvaret i forbindelse med krisehåndteringen, og som NRK har fått tilgang til, bekreftes tidspunktet.

UDs kommunikasjonssjef Tuva Bogsnes svarer på kritikken:

– Evakueringen av ambassadens ansatte og de lokalt ansattes familier ble håndtert på ordinær måte i UD, uten at det ble satt stab. Dette er i tråd med vårt planverk. Krisestab ble satt da situasjonen i Kabul endret seg, flyplassen ble stengt for kommersielle fly og det oppsto behov for å bistå med utreise for norske borgere, sier hun.

Utenriksdepartementet er også forelagt kritikken fra generalløytnant Robert Mood. De har svart ved å vise til tidligere uttalelser gitt til NRK om saken.

Flyplassen i Kabul ble stormet søndag 15. august. UD satte krisestab først tre dager senere.

UD vil ikke kommentere NRKs kildeopplysninger om at det var covid-frykt som førte til at det ble satt krisestab så sent.

Inne på Forsvarets situasjonssenter (Sitsen) er det kaotiske forhold. Noen få mennesker forsøker å rekke over en nesten uoverkommelig oppgave. Mange ressurser som kunne ha blitt utløst, blir aldri mobilisert.

Det er også dårlig koordinering av det som skjer, forteller forsvarskilder med inngående kjennskap til håndteringen de første dagene.

Frykter for egne liv

Fra Afghanistan kommer det tidlig desperate meldinger direkte til de norske spesialstyrkene. Meldingene kommer fra «våpenbrødre» som FSK-soldatene tidligere har lært opp i den afghanske spesialpolitiavdelingen CRU-222. Afghanerne fryktet for egne og familiemedlemmers liv etter at Taliban hadde tatt over Kabul.

I tillegg til at FSK mottar forespørsler om å hjelpe enkeltpersoner de kjenner, har Utenriksdepartementet en liste over lokalt ansatte og menneskerettighetsaktivister de ønsker å hjelpe. I tillegg leverer Forsvarsbygg og Forsvaret egne lister til Sitsen over personer de vil ha ut av Kabul.

– Listene ble koordinert og sendt ned til de folkene som sto på flyplassen. Det som var viktig for meg og for statsråden var jo at vi fikk hjulpet ut så mange som mulig av dem som hadde krav på beskyttelse i Norge. Det gjorde også at de folkene som faktisk sto ved inngangen til flyplassen kunne ta en avgjørelse om disse skulle inn for videre sjekk. Den sjekken gjorde vi med folk fra Politiets utlendingsenhet og folk fra ambassaden inne på flyplassen før evakueringen, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

– Men kilder vi har snakket med sier at det ikke var noen gjensidig koordinering av disse listene. Listene fra Forsvaret sto dere for, mens UD hadde sine egne lister?

– De listene var jo hos de folkene som var i Kabul. Og de sjekket folk opp mot disse listene der nede, svarer Kristoffersen.

Mens mange tolker og andre lokalt ansatte som hadde arbeidet for Norge ikke ble hentet ut, fikk derimot mange «våpenbrødre» fra de afghanske spesialstyrkene hjelp.

– Veldig mange av dem var i Kabul. Så de hadde kortere vei til flyplassen. Av de 1100 evakuerte viser det seg i ettertid at 117 var tidligere CRU-soldater. Sammen med familiemedlemmer, utgjør disse omtrent halvparten av de lokale afghanerne som ble evakuert, opplyser forsvarssjefen.

Hverken Forsvaret eller Etterretningstjenesten skjønte tidlig nok hva som var i ferd med å skje på bakken i Afghanistan.

– Når skjønte du at Kabul kom til å falle?

– Jeg skjønte ikke at Kabul kom til å falle, dersom du snakker om det raske fallet. Jeg skjønte at Kabul kom til å falle fredag 13. august. Da Taliban stod i Lowgar, da tenkte jeg at det er ikke mer enn 45 minutters kjøring inn til Kabul. Men da var det helt avhengig av hvordan de afghanske sikkerhetsstyrkene oppførte seg. Du kunne få en full borgerkrig i Kabul. Den kunne spre seg til resten av landet. Det var det verste scenarioet. Og så ble jeg jo litt overrasket når president Ghani bare dro. Det hadde jeg ikke noen indikasjoner på, svarer Eirik Kristoffersen.

Rettelse: I en bildetekst i denne artikkelen sto det at Afghanistans president Ashraf Ghani var avbildet. Dette var feil - den avbildede er Afghanistans daværende utenriksminister Hanif Atmar. Rettet 2. januar 2023 klokken 0905.