Taust fra myndighetene: – Familiene våre lever i fare på grunn av oss

Flere afghanske tolker har fått opphold i Norge som følge av deres arbeid for Forsvaret. Mange av dem har med seg nærmeste familie, som kone og barn.

Den siste tiden har situasjonen i hjemlandet endret seg drastisk. Den politiske, sikkerhetsmessige og humanitære situasjonen har gått fra vondt til verre etter at Taliban tok makten.

Derfor har tolkene i fire måneder mast på norske myndigheter for å hjelpe flere av familiemedlemmene deres, konkret foreldre og søsken, ut av Afghanistan og til Norge.

– Familien våre lever i fare på grunn av oss. Fordi vi jobbet for det norske Forsvaret, sier en av tolkene NRK har snakket med.

– Kastet under bussen

Tolken ønsker å være anonym av hensyn til familiens sikkerhet. Han forteller om daglig frykt for familiens liv. De har ikke pass, og kan ikke krysse grensene ut av landet uhindret. Han sier at de har vært på flukt internt i Afghanistan siden august.

– Da dere signerte kontrakten med Forsvaret, var det ingen lovnad om at verken dere eller familiene deres ville få opphold i Norge som følge av arbeidet deres?

– Nei, det var det ikke. Men det argumentet holder ikke når situasjonen i Afghanistan har endret seg som den har. Da vi begynte å jobbe for Forsvaret var vi optimistiske for fremtiden. Vi visste ikke at det skulle bli som det har blitt, sier tolken.

Han sier han og kollegaene aldri var innforstått med at familiene deres kunne bli truet som følge av jobben de utførte, og mener Norge ikke tar ansvar.

– Jobben vi har gjort for Norge, har satt familier i fare. Ingen kontrakt ble inngått hvor det står at vi tillater at familiene våre blir kastet under bussen. Så kontraktsargumentet er meningsløst.

Spesielt broren er han bekymret for, fordi Taliban skal være ute etter ham. Tolken har vist NRK et brev som skal være fra Taliban til den lokale landsbylederen, der broren etterlyses. NRK har ikke fått verifisert dette brevet.

Men historien tolken forteller, er ikke enestående.

Flere møter og samtaler

Mange av Forsvarets tidligere ansatte har organisert seg under en egen forening, «Den afghanske tolkeforeningen». Den består nå av over 80 medlemmer.

«Vi er dypt bekymret for familiene våre og deres fremtid, er budskapet i flere e-poster sendt fra foreningen til norske myndigheter.»

Det første brevet de sendte, er datert 2. august. 12. september, en snau måned etter at Taliban tok makten i Afghanistan, skrev de et nytt brev:

«Det har gått ca. en og en halv måned fra det vi har sendt inn en felles, omfattende og beskrivende søknad, som beskriver nåværende situasjon av hver enkelt medlemmer av foreningen (...) Men, på tross av flere fysiske møter, utallige telefonsamtaler, e-post utvekslinger og masse andre innsats (...) har vi dessverre ikke vært i stand til å motta et lovende og overtalende svar.»

Foreningen har vært i kontakt med Forsvarsdepartementet (FD), Utenriksdepartementet (UD) og Justis- og beredskapsdepartementet. De har også vært dialog med Utlendingsdirektoratet (UDI).

Likevel opplever tolkene at det i praksis har skjedd lite.

Ber om særskilt behandling

Korrespondanse mellom tolkeforeningen og myndighetene de siste månedene, viser at ulike etater peker på hverandre – uten at dette har ført til en endelig avklaring:

• Tolkeforeningen har vært i kontakt med FD flere ganger siden august, og bedt om et klart svar på om Forsvaret kan hjelpe dem. Det skulle også blitt avholdt et møte mellom tolkene og Forsvarsministeren torsdag 25. november, men dette ble avlyst av statsråden kort tid i forveien.
• FD har tidligere vist til UDI for videre behandling av tolkenes forespørsel, fordi det er UDI som behandler spørsmål om familieinnvandring. Så enkelt er det imidlertid ikke: Familiemedlemmene tolkene vil ha til Norge, faller som regel ikke inn under familieinnvandring, fordi det gjerne er snakk om voksne søsken og foreldre. Tolkene ber derfor om et unntak fra hovedregelen. De ber også om å behandles som en særskilt gruppe ettersom de mener familienes liv er i fare som en direkte konsekvens av arbeid for Norge.
• I et brev av 7. oktober viser UDI til at «det er Justis- og beredskapsdepartementet som eventuelt må ta en politisk beslutning om de ønsker å gi en instruks til UDI om at familiemedlemmene til afghanske tolker i Norge skal få mulighet til å fremme søknader på kvoten for overføringsflyktninger eller få opphold på annet grunnlag». Tolkene sier til NRK at de ikke har fått beskjed om hvorvidt departementet vil ta en slik politisk beslutning.

– Vi ønsker at dette skal være spesialsak. Både fordi Forsvaret og Norge har et etisk ansvar, og fordi det er veldig lang kø. Hvis vi søker via UDI tar det sikkert flere år, sier en av tolkene.

Spørsmål på Stortinget

Bekymringene blir ikke mindre med tiden. Tvert imot: For hver dag som går, øker risikoen familiene deres lever under, mener tolkene NRK har snakket med.

Men i slutten av november ante tolkeforeningen et lite håp: Saken deres ble løftet på Stortinget.

SVs stortingsrepresentant Lars Haltbrekken stilte skriftlig spørsmål om saken til forsvarsministeren. I svaret til Odd Roger Enoksen, fremgår det at saken har gått i sirkel – og igjen endt opp på Forsvarsdepartementets bord.

«(...)En ny søknadsordning for tidligere lokalt ansatte er, som representanten er inne på, til vurdering. Arbeidet er viktig, og har høyt prioritet for Forsvarsdepartementet. Det er imidlertid per i dag for tidlig å si når ny søknadsordning vil være på plass.»

Tolkeforeningen opplyser til NRK at de selv ikke har fått informasjon fra FD utover dette. De venter fortsatt på svar i saken sin. Heller ikke NRK har fått svar fra FD eller Justisdepartementet på spørsmål om tolkenes sak.

NRK har hatt et møte med to tidligere kamptolker i forbindelse med denne saken. Begge opplyser å ha jobbet for norske styrker frem til 2013, og NRK har fått se attester på dette. Verken Justis- og beredskapsdepartementet eller Forsvarsdepartementet har svart på NRKs henvendelser og spørsmål.