– 1814 startet en mørk tid for samene

200-årsjubileet for den norske grunnloven blir feiret over hele landet gjennom hele 2014. Men for samene ble grunnloven og nasjonsbyggingen en tragedie, mener eksperter NRK har snakket med.

Illustrasjonsbilde: Samer, Karasjokk.

Den norske nasjonsbyggingen som startet i 1814 satte samene på sidelinjen, mener eksperter.

Foto: Børretzen, Sverre A. / NTB scanpix

– Nasjonalismen var en vakker tid der nordmenn fikk vist frem bunadene, granskogen og alt det vakre. Men samene passet ikke inn i bildet nordmenn forsøkte å lage av Norge etter 1814. Da startet den mørke, vonde samiske natt, sier Ande Somby samisk forfatter, joiker, musiker og førsteamanuensis i juss.

Ande Somby

– Samene passet ikke inn i bildet nordmenn forsøkte å lage av Norge etter 1814, sier Ande Somby.

Foto: NRK

Dannelsen av nasjonalstaten i 1814 ga nye landegrenser som begrenset virket til samene. Nasjonalismen som vokste frem ble også fatal for den samiske befolkningen, hevder flere eksperter som NRK.no har snakket med.

– Vulgærdarwinismen rådde utover 1800-tallet, og det samiske folket ble sett på som lite utviklet. Det ble legitimt å røve barna våre hjemmefra og sende dem på internatene, sier Somby.

Kun jordeiere fikk demokratiske rettigheter etter grunnloven fra 1814. Og samene som alle ble ansett som nomader, fikk ingen stemmerett.

– Grunnloven gjorde at samene ble definert ut av samfunnet, sier Steinar Pedersen, historiker ved Samisk høyskole til NRK.no.

– Paradokset med 1814 er at norsk åndsliv får en enestående blomstring, parallelt med at samiske rettigheter får det motsatte. På tross av at Norge får en demokratisk grunnlov, virker den veldig negativt på samisk språk og kultur. 1814 førte absolutt til at situasjonen for samene ble verre, sier Pedersen.

Få samiske institusjoner invitert

Grunnlovens 200-årsjubileum er nå godt i gang, og arrangørene opplyser på sin nettside at de har tre overordnede mål for feiringen:

  • Bygge mer kunnskap om Grunnloven og dens betydning.
  • Skape økt deltagelse og engasjement i demokratiske prosesser.
  • Være en bred og inkluderende folkefest i hele landet.

Men ikke alle føler at kunnskap om samenes historie er godt nok belyst.

Sametingspresident Egil Olli (t.v.) og plenumsleder Jarle Jonassen, kong Harald og dronning Sonja

Sametingspresident Egil Olli (t.v.) og plenumsleder Jarle Jonassen (t.h.) sammen med kong Harald og dronning Sonja ved deres 75-årsmarkering i 2012. Jonassen mener at samene kunne vært sterkere inkludert i grunnlovsjubileet.

Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix

Sametingets Jarle Jonassen var eneste samiske representant i Hovedkomiteen for grunnlovsjubileet i 2014. Han mener at samenes mørke historie ikke kommer nok frem under årets jubileum.

– Jeg var veldig opptatt av å få frem hvilken betydning den norske grunnloven har hatt for samene fra da til nå, og vise en historie som ikke var så glamorøs, sier Jonassen til NRK.no.

– Som eneste samiske representant, følte jeg meg veldig ensom. Jeg skulle ønske samiske institusjoner var sterkere representert og inkludert i arbeidet.

– Samene blir jo nevnt i Måldokumentet for Grunnlovens 200-årsjubileum, men jeg har et inntrykk av at det er litt overfladisk. Kanskje har man ikke hatt lyst til å gå i grundig gjennom for hva grunnloven betydde for den samiske befolkningen?, spør Pedersen.

Kun tre arrangementer

Blant jubileets 194 offisielle arrangementer er det kun fem som på ulike måter belyser samenes historie i Norge.

Onsdag arrangerte Universitetet i Bergen et seminar på bakgrunn av at den samiske befolkningen siden 1988 har hatt et særlig grunnlovsvern for sitt språk, kultur og samfunnsliv. Spørsmålet for debatten var hva dette vernet har betydd.

Flere NRK har snakket med berømmer lovendringen som kom i 1988, men trekker frem at vi ikke må glemme den systematiske undertrykkelsen av samene i tiden før det.

– Norsk historie har kun omhandlet det norske. Samenes situasjon har ikke vært et tema norske historikere har vært opptatt av, sier Steinar Pedersen som var en av deltagerne ved gårsdagens seminar til NRK.no.

Pedersen mener at nasjonalromantikken som vokste frem etter 1814 var med på å legitimere undertrykkelsen av samene. Teoriene til grunnleggerne av «den norske historiske skole», Rudolf Keyser og Peter Andreas Munch, fremstilte nordmenn som en høyere rase, og ga liv til den påfølgende fornorskningspolitikken rettet mot den samiske befolkningen.

– Jeg håper grunnlovsjubileet kan skape større bevissthet rundt dette, sier han.

Norsk dokumentarserie.
Da Susann oppdaget at hun var same, ble hun flau. Det samiske var forbundet med noe skamfullt og uønsket. Vi besøker bl.a. Kåfjord, Karasjok og Murmansk, for å finne ut hvor skammen kommer fra. Dagens unge samer bærer en stolthet deres besteforeldre bare kunne dørmme om. (1:6)

Se første episode av NRK-serien «Den stille kampen», som omhandler samer og identitet.

Står ikke for hele programmet

Dag Nordbotten Kristoffersen, prosjektleder for Grunnlovsjubileet 1814-2014, forteller at samenes historie er noe jubileumskomiteen har ønsket å fokusere på.

– Det er et viktig perspektiv at dannelsen av Norge som en stat fra 1814, og den påfølgende nasjonsbyggingens, hadde negative konsekvenser for samene. De nye nasjonsgrensene ble barrierer for reindriftssamer som drev sin virksomhet på tvers av landegrensene. Nordmennene drev også en hardhendt assimileringsprosess overfor samene, sier Kristoffersen.

Han fremhever at grunnlovsjubileet nettopp vil sette søkelys på disse forholdene.

– Et viktig budskap ved jubileet er at etableringen av Norge som en stat, har konsekvenser for samene som urfolk. Utviklingen av det norske folkestyret har flere skyggesider som vi vil belyse, sier han og legger til at den første endringen av grunnloven etter 1814 var at reindriftssamene fikk stemmerett fra 1821.

– Men hvorfor er det så få jubileumsarrangement som er viet samenes historie?

– Det er ikke slik at Stortinget står for hele programmet. Vi arrangerer kun tre arrangement i løpet av året. Vi har invitert inn 26 medlemmer som representerer ulike intuisjoner til jubileumskomiteen, utfordringen er at institusjonene selv må ta initiativ til arrangementet. Vi er fornøyd med at vi har noen arrangementer som tar opp dette, men kan gjerne være flere. Og det er ikke for sent.

Kulturstrøm