Hopp til innhold

Mange lurer på mye om samer – her får du svar på noen av de vanlige spørs­målene

NRK svarte på publikums spørsmål om samer og samenes nasjonaldag. Her kan du se de et utvalg av spørsmålene og svarene.

Oslo 20230206. Markeringen av samenes nasjonaldag i Oslo rådhus
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Det har blitt tradisjon at NRK svarer på lesernes spørsmål om samer og samenes nasjonaldag hvert år.

NRKs journalister som svarte på spørsmålene, har samlet sammen de vanligste og beste spørsmålene, slik at du enkelt kan få svar her.

«Hvordan kan jeg feire samenes nasjonaldag?»

Alle som vil kan selvsagt bli med på feiringa! Selv om mange samer anser det som problematisk at ikke-samer bruker kofte, finnes det utallige måter å feire dagen på.

Sameflagget og Norges flagg

Å flagge med samisk flagg er en fin måte for alle å markere dagen på.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

«Har jeg rett eller «plikt» til å ta tilbake den samiske arven?»

Man kan ikke ta tilbake noe man allerede har, og det er hverken språk eller kultur som gjør en til same.

Likevel er språk og kultur viktige identitetsmarkører, og mange samer har mistet begge deler.

Mye av grunnen til det er «fornorskinga». Det var en politikk norske myndigheter hadde for å gjøre samene om til nordmenn. Det skjedde blant annet ved at samiske barn ble sendt på internatskoler der det var forbudt å snakke samisk.

Perioden (ca. 1850 til ca. 1970) har ført til at mange skammer seg over sin samiske identitet.

Så, har en fornorsket same rett eller plikt til å ta tilbake språk og kultur?

Ja og nei.

Du har selvsagt rett til å lære deg et språk eller ta i bruk kofta, men det er ingen som tvinger deg til det. Det er heller ingen som tvinger deg til å «bli same» straks de hører at du har samiske forfedre.

Les også Ny forskning skal finne ut hvordan fornorskinga påvirker helsa

Karasjok Finnmark januar 1950.Fra Internatskolen for Flyttsamebarn. De samiske barna bor på internat på skolen. Her interiør fra et klasserom. For samebarna er det en stor overgang å sitte på en stol og ha bena på golvet. Denne gutten sliter med å tilpasse seg livet ved skolepulten.

«Kan finlendere forstå samisk?»

Nei.

Selv om finsk og samisk tilhører samme språkfamilie, akkurat som norsk og islandsk, kan ikke en som snakker finsk forstå samisk.

Dersom man lytter godt etter, kan man nok finne en del ord som likner, men en samtale mellom en finsk og en samisk person vil være vanskelig likevel.

«Hvorfor er ikke samisk et sidemål på skolen i stedet for nynorsk?»

For det første er det en ganske stor mangel på samisklærere i Norge. Derfor ville man ikke kunne gitt god, eller i det hele tatt noe, undervisning til alle som hadde ønsket det.

Men; alle elever utenfor samiske språkforvaltningskommuner har også rett til samisk opplæring. Når minst 10 elever i en kommune ønsker undervisning på samisk skal de få opplæring i og på samisk. Fra og med 8. klasse kan elever bestemme selv om de vil ha opplæring i og på samisk, ifølge Utdanning.no.

Dersom du ønsker å lære samisk på skolen, har du derfor mulighet til å få læreren din eller foreldrene dine til å melde et ønske til kommunen. Da kan det hende du vil få samiskopplæring!

«Hva er greia med samisk mat?»

Det var kanskje ikke akkurat slik spørsmålene NRK fikk var formulert, men mange lurer på hva som er samisk mattradisjon, og hva man spiser på samenes nasjonaldag.

Det spørs nok hvilken same du spør.

Bidos, samisk nasjonalrett

Biđus er en typisk samisk matrett. Det er en kjøttgryte med reinkjøtt.

Laksefiske Tana

Laks fra både elv og sjø er tradisjonell samisk mat. Stek den på bålet, røyk den, kok den eller innta den som sushi, da vel!

Blodpannekaker

Blod er også en vanlig ingrediens i forskjellige retter. Blodpudding (gumpos) eller som på bildet, blodpannekaker.

Spør du noen som bor langs kysten, er nok torsk eller sei i en slags variant typisk samisk.

Spør du noen som bor lenger inn i landet, er det nok stekt røye eller røkt sik.

Spør du en reineier, er sannsynligvis reinkjøtt det beste man kan få.

Så ingen typisk rett, med andre ord, men en fin variasjon av masse godt, som vafler med noe ganske spesielt i.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK