Hopp til innhold

Mange lurer på mye om samer – her får du svar på noen av de vanlige spørs­målene

NRK svarte på publikums spørsmål om samer og samenes nasjonaldag. Her kan du se de et utvalg av spørsmålene og svarene.

Oslo 20230206. Markeringen av samenes nasjonaldag i Oslo rådhus
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Det har blitt tradisjon at NRK svarer på lesernes spørsmål om samer og samenes nasjonaldag hvert år.

NRKs journalister som svarte på spørsmålene, har samlet sammen de vanligste og beste spørsmålene, slik at du enkelt kan få svar her.

«Hvordan kan jeg feire samenes nasjonaldag?»

Alle som vil kan selvsagt bli med på feiringa! Selv om mange samer anser det som problematisk at ikke-samer bruker kofte, finnes det utallige måter å feire dagen på.

Sameflagget og Norges flagg

Å flagge med samisk flagg er en fin måte for alle å markere dagen på.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

«Har jeg rett eller «plikt» til å ta tilbake den samiske arven?»

Man kan ikke ta tilbake noe man allerede har, og det er hverken språk eller kultur som gjør en til same.

Likevel er språk og kultur viktige identitetsmarkører, og mange samer har mistet begge deler.

Mye av grunnen til det er «fornorskinga». Det var en politikk norske myndigheter hadde for å gjøre samene om til nordmenn. Det skjedde blant annet ved at samiske barn ble sendt på internatskoler der det var forbudt å snakke samisk.

Perioden (ca. 1850 til ca. 1970) har ført til at mange skammer seg over sin samiske identitet.

Så, har en fornorsket same rett eller plikt til å ta tilbake språk og kultur?

Ja og nei.

Du har selvsagt rett til å lære deg et språk eller ta i bruk kofta, men det er ingen som tvinger deg til det. Det er heller ingen som tvinger deg til å «bli same» straks de hører at du har samiske forfedre.

Les også Ny forskning skal finne ut hvordan fornorskinga påvirker helsa

Karasjok Finnmark januar 1950.Fra Internatskolen for Flyttsamebarn. De samiske barna bor på internat på skolen. Her interiør fra et klasserom. For samebarna er det en stor overgang å sitte på en stol og ha bena på golvet. Denne gutten sliter med å tilpasse seg livet ved skolepulten.

«Kan finlendere forstå samisk?»

Nei.

Selv om finsk og samisk tilhører samme språkfamilie, akkurat som norsk og islandsk, kan ikke en som snakker finsk forstå samisk.

Dersom man lytter godt etter, kan man nok finne en del ord som likner, men en samtale mellom en finsk og en samisk person vil være vanskelig likevel.

«Hvorfor er ikke samisk et sidemål på skolen i stedet for nynorsk?»

For det første er det en ganske stor mangel på samisklærere i Norge. Derfor ville man ikke kunne gitt god, eller i det hele tatt noe, undervisning til alle som hadde ønsket det.

Men; alle elever utenfor samiske språkforvaltningskommuner har også rett til samisk opplæring. Når minst 10 elever i en kommune ønsker undervisning på samisk skal de få opplæring i og på samisk. Fra og med 8. klasse kan elever bestemme selv om de vil ha opplæring i og på samisk, ifølge Utdanning.no.

Dersom du ønsker å lære samisk på skolen, har du derfor mulighet til å få læreren din eller foreldrene dine til å melde et ønske til kommunen. Da kan det hende du vil få samiskopplæring!

«Hva er greia med samisk mat?»

Det var kanskje ikke akkurat slik spørsmålene NRK fikk var formulert, men mange lurer på hva som er samisk mattradisjon, og hva man spiser på samenes nasjonaldag.

Det spørs nok hvilken same du spør.

Bidos, samisk nasjonalrett

Biđus er en typisk samisk matrett. Det er en kjøttgryte med reinkjøtt.

Laksefiske Tana

Laks fra både elv og sjø er tradisjonell samisk mat. Stek den på bålet, røyk den, kok den eller innta den som sushi, da vel!

Blodpannekaker

Blod er også en vanlig ingrediens i forskjellige retter. Blodpudding (gumpos) eller som på bildet, blodpannekaker.

Spør du noen som bor langs kysten, er nok torsk eller sei i en slags variant typisk samisk.

Spør du noen som bor lenger inn i landet, er det nok stekt røye eller røkt sik.

Spør du en reineier, er sannsynligvis reinkjøtt det beste man kan få.

Så ingen typisk rett, med andre ord, men en fin variasjon av masse godt, som vafler med noe ganske spesielt i.

Korte nyheter

  •  Saksordfører etter høring om fornorskning: - Viktig å få frem nyanser 

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i går kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. Representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner deltok på høringen.

    Under høringen ble det stilt mange spørsmål for å få en bedre forståelse av det som er sendt inn i skriftlige høringer, sier Svein Harberg (H) som er saksordfører i Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av rapporten. Han syns det var en veldig fin høring.

    – Der fikk vi flere nyanser fram om hva som er ulikhetene eller uenighetene, og hva de er enige om. Det var verdifullt for oss, sier han.

    Han opplevde at det som ble lagt frem skaper en god spenning mellom de forskjellige meningsytringene. Sametinget vektla litt forskjellige ting, men sto samlet om de store, viktige tingene sier han.

    – Og jeg syns òg vi har fått en annen forståelse av den diskusjonen som til tider har vært mellom de forskjellige kvenske og norskfinske foreningene. På hva det er de er uenige om, og hva de kan være enige om, sier han.

    Han sier også at de skogfinske innteressene, som ble sist presentert hadde en del felles med de kvenske og norsk-finske.

    Svein Harberg
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Ønsker å sette opp 33 vindturbiner i reindriftsområde

    Loga sámegillii.

    Holmen energi vil sette opp 33 nye vindturbiner i Örnsköldsvik kommune, hvor Vilhelmina norra sameby har vinterbeite. I samebyens område er det flere vindkraftverk, og hvis det kommer en til, så vil det være svært skadelig for reindrifta, mener reindrifsutøver Neila Fjellström.

    – Vi har tilpasset oss så mye allerede, så nå er det slutt. Vi har ingen reserver å gå til noen steder, sier Fjellström.

    – Så er det ikke bare vindkrafta i området. Holmen driver et stort skogbruk i dette området, noe som gjør at arealene våre har vært utnyttet i lang tid. Vi har ikke lenger mulighet til å flytte, sier reindriftsutøver Margret Fjellström.

    Forsvaret, som også bruker arealene, har ikke sagt ja til utbygging av mer vindkraft. Men de sier at det vil ha konsekvenser også for deres drift.

    Det melder SVT Sápmi.

    SVT Sápmi har vært i kontakt med Holmen energi, de ønsker ikke å kommentere saken nå.

  • Háliidit cegget 33 bieggajorri boazodoalloguvlui

    Les på norsk.

    Holmen energi háliida cegget 33 ođđa bieggaturbiinna ruoŧabeale Oorestarei gildii, gos Vilhelmina norra čearus lea dálveguohtun. Čearu guovlluin leat máŋga bieggafápmorusttega, ja jos boahtá okta vel, de dat lea sidjiide stuorra vahát, dadjá boazodoalli Neila Fjellström.

    – Mii leat heivehan iežamet ovdánahttima mielde, nu ahte dát lea min loahppa. Mii leat geavahan visot liigeeatnamiid, dadjá Fjellström.

    – Holmen doaimmaha maid stuorra meahccedoalu guovllus, ja dat mearkkaša ahte min eatnamat leat geavahuvvon guhká, ja mii eat beasa šat sirddašit, muitala boazodoalli Margret Fjellström.

    Suodjalus, mii maid geavaha seamma eatnamiid, eai leat vel mieđihan bieggafápmorusttega huksemii. Muhto dadjet ahte sin doaibma maid boahtá váikkuhuvvot.

    Dan dieđiha SVT Sápmi.

    SVT Sápmi lea váldán oktavuođa Holmen energi:an, muhto sii eai hálit kommenteret ášši dál.