Hopp til innhold

Vi lot kunstig intelligens designe norske bestselgere

– Tommel opp for dette forslaget, sier Jostein Gaarder.

Fire bokomslag laget av bildegeneratoren Midjourney

KJENNER DU IGJEN BØKENE? Her er boktitler fra Jostein Gaarder, Anne B. Ragde, Ingvar Ambjørnsen og Erlend Loe illustrert ved hjelp av AI.

Illustrasjon: CHRISTINE REHN JENSEN/MIDJOURNEY/NRK

KJENNER DU IGJEN BØKENE? Her er boktitler fra Jostein Gaarder, Anne B. Ragde, Ingvar Ambjørnsen og Erlend Loe illustrert ved hjelp av AI.

Foto: Christine Rehn Jensen/Midjourney/NRK

Har du også valgt bøker fordi du ble sjarmert av det ytre? Bok­omslaget betyr mye, men kan det like godt lages av kunstig intelligens (AI)?

Tradisjonelt har forlag og designere gjerne brukt bildebyråer til å finne bilder de kan bruke som utgangs­punkt for nye bok­omslag. Men med leting i de samme bilde­bankene kan resultatet bli 25 bøker med akkurat samme forside­bilde.

Nå er det mer effektivt å be kunstig intelligens lage nye bilder enn å lete etter gamle. Maskin­skapte bilder har blitt høstens store snakkis, og norske bokdesignere forteller til NRK at de allerede har begynt å jobbe med verktøyene.

Mens vi venter på resultatene av bok­designernes AI-bruk, har vi for moro skyld latt bilde­generatoren Midjourney designe omslaget på gode, gamle best­selgere:

«Appelsin­piken» av Jostein Gaarder

Appelsinpiken slik den er tolket av bildegeneratoren Midjourney. Maleri av jente med appelsinlignende hatt/lue på hodet
Bokomslaget til Appelsinpiken av Jostein Gaarder

Alle bildene har blitt laget kun basert på boktittelen. Fordi Midjourney foreløpig er bedre i engelsk enn norsk, skrev vi her inn «The Orange Girl», slik den engelske oversettelsen lyder.

ILLUSTRASJONER: Aschehoug og Christine Rehn Jensen/Midjourney/NRK

Jostein Gaarder forteller at «Appelsin­piken» er oversatt til over 50 språk og at han stadig blir bedt om å ta stilling til nye bok­omslag.

– Hadde jeg blitt presentert for dette AI-forslaget, ville jeg umiddel­bart ha vendt tommelen opp, sier han til NRK.

Gaarder er en av Norges mest suksess­rike forfattere gjennom tidene. Hans mest kjente bok, «Sofies verden», er solgt i svimlende 40 millioner eksemplarer verden over.

For boken om den gåte­fulle appelsin­piken ble AI-resultatet et malerisk bilde av en alvorlig jente med et appelsin­skall­inspirert hode­plagg.

– Så morsomt og tanke­vekkende, nesten skummelt, sier Gaarder om den maskin­skapte illustrasjonen.

«Døden på Oslo S» av Ingvar Ambjørnsen

Bildegeneratoren Midjourneys versjon av Døden på Oslo S. Svart-hvitt bilde av et vesen uten hode med frakk og trillekoffert i en ganske tom stasjonsbygning
Originalomslaget på Ingvar Ambjørnsens Døden på Oslo S med tegneserielignende illustrasjon av to gutter. I bakgrunnen lener en jente seg frem og prater med noen i en grønn bil.

Vi skrev inn «Death at Oslo Central Station» og fikk et bilde av døden himself?

Illustrasjoner: Cappelen Damm og Christine Rehn Jensen/Midjourney/NRK

Ungdoms­klassikeren om Pelle og Proffen er stadig relevant selv om det er over 30 år siden både bok og film. Har du ikke sett filmen, har du et seriøst hull i norsk kulturhistorie.

Bilde­generatorens tolking av bok­tittelen ble mørk – eller hvert fall svart-hvit – med en hode­løs skikkelse i frakk stående midt i en nesten tom stasjons­bygning.

– He, he! Dette var morsomt, er Ingvar Ambjørnsens umiddel­bare reaksjon.

– Og enda morsommere hadde det vært å se trynet på folka i salgs­avdelingen som skulle selge dette som en ungdoms­roman, legger han til.

«Sult» av Knut Hamsun

En mørk skikkelse er omringet av et kvistsammensurium med flammende farger nederst og mørke skyer øverst
Originalomslaget til Sult av Knut Hamsun. Gråbrunt med kun navn og tittel

Vi skrev inn «Hunger» og fikk et meget dystert resultat.

Illustrasjoner: CANNONGATE FORLAG og Christine Rehn Jensen/Midjourney/NRK

Det maskin­skapte bildet av Hamsun-klassikeren fra 1890 viser en mager skikkelse omringet av skumle skyer, en slags flammende skog og et villnis av grener som forvikler seg inn i hverandre.

Jeg tror Knut Hamsun ville snudd seg i graven om han så dette omslaget, kommenterer NRKs litteratur­journalist Siss Vik.

Dette har ingenting å gjøre med en over­spent forfatter­spire som går sulten rundt i Christiania og drømmer om et kunstnerisk gjennom­brudd, sier hun.

Ved blodets hvisken og benpibernes bøn, for en tilsmudsing av mitt mester­værk, legger hun til på vegne av Hamsun.

«Naiv. Super.» av Erlend Loe

Midjorneys versjon av Naiv. Super. En slags naiv supermann uten hår på hodet
Bokomslaget til Naiv. Super. Rød bok med tittelen på svart bakgrunn og en liten illustrasjon av en hammer og bankebrett for barn

Vi skrev inn «Naive. Super.» og fikk en hårløs supermann med to ansikter.

Illustrasjoner: Cappelen Damm og Christine Rehn Jensen/Midjourney/NRK

«Naiv. Super.» ble en best­selger da den kom på 90-tallet og har blitt omtalt som «en genistrek» og «et lite mesterverk». Bilde­generatorens tolking av tittelen viser en slags naiv super­mann i sterke farger.

Gøy dette, men jeg ville nok gått for Kim Hiorthøy ti av ti ganger, sier Erlend Loe, og viser til illustratøren som står bak original­omslaget til «Naiv. Super.» og en rekke andre Loe-bøker.

Hvis et bilde ikke har en avsender som har biologisk liv, tror jeg at jeg mister interessen nokså fort. Mer eller mindre randomiserte algoritmer kan helt sikkert lage pene farger og former, men jeg kommer til å holde meg til mennesker, sier Loe.

Ja ja. Artig læll, legger han til.

«Eremitt­krepsene» av Anne B. Ragde

Fargerike og fjonge eremittkrepser laget av bildegeneratoren Midjourney.
Bokomslaget til Anne B. Ragdes Eremittkrepsene med mest tekst og en liten gullkreps nederst i høyre hjørne

Vi skrev inn «Hermit Crabs» og fikk disse krypene i retur.

ILLUSTRASJONER: Forlaget Oktober og Christine Rehn Jensen/Midjourney/NRK

«Eremitt­krepsene» er bok nummer to i Anne B. Ragdes populære serie om familien Neshov. Bøkene ble også til TV-serien Berlinerpoplene.

Midjourneys tolking av tittelen ble et bilde som ser ganske ekte ut, men hvor krepse­dyrene smykker seg med fargerike små­skjell og snegle­hus.

– Dette var HELT amazing! sier Anne B. Ragde når hun får se bildet.

– Det er nesten skummelt hvordan omslags­designere må dirre i buksene, sier hun.

Hvilke bokdesign likte du best?

De menneskeskapte 37%

De maskinskapte 63%

Avstemningen er lukket. 14656 stemmer totalt

Kan ikke erstatte designeren

Omslags­designer Ellen Lindeberg i Exil design frykter ikke for jobben sin selv om forfatter­veteraner som Anne B. Ragde og Jostein Gaarder lar seg imponere av de maskin­genererte illustrasjonene.

– AI kan lage forbløffende bilder i forrykende fart, men det er ytterst få av bildene som i seg selv vil fungere som bokomslag, sier Lindeberg.

Hun har laget omslag for kjente forfattere som Nina Lykke, Marie Aubert og Ali Smith, og har solid erfaring med bok­design.

Fire bokomslag: Voksne Mennesker, Full spredning, Faste rammer og høst

Ellen Lindeberg og Egil Haraldsen i Exil design har laget omslaget til en lang rekke bøker. Disse ble laget før AI blandet seg inn i faget.

Illustrasjon: Forlaget Oktober og Gyldendal

Lindeberg sier det er samspillet mellom idé, illustrasjon og typografi som er avgjørende for et godt resultat. Hvordan ville det foregått i praksis om kunstig intelligens skulle erstattet designeren i dette arbeidet, spør hun.

– Er det redaktøren som skal få jobben med AI som verktøy? Er det en i markedsavdelingen? Eller forfatteren selv? Basert på min erfaring må jeg si at det ikke ville fungert.

– Og hvem skal lede prosessen med å føre det fra et bilde til et ferdig omslag, spør Ellen Lindeberg.

Midjourneys versjon av bokomslaget til Halvbroren er et hodeskallelignende hode med flere ører og flere øyne enn vanlig. Originalen er blå med en slags boksende skikkelse.

«HALVBROREN» AV LARS SAABYE CHRISTENSEN: Resultatet for «The Half Brother» ble litt skumlere enn forventet. Og fire øyne og fire ører er vel mer dobbeltbror enn halvbror?

Illustrasjon: BILDEGENERATOREN MIDJOURNEY OG Cappelen Damm

– En slagdrill i verktøyskuffen

Designer Øyvind Sveen i Sveen & Emberland Illustrasjon ser på AI-systemene som nyttige verktøy fremfor arge konkurrenter.

– Dette blir nok en slagdrill i verktøy­skuffen. Men en drill må benyttes der det passer og ikke overalt, sier han.

Sveen mener det i første omgang vil være designere som vil være flinkest til å bruke bilde­generatorene.

– Mye handler jo stadig om selve idéen bak motivet og blikket vi har for hva som fungerer visuelt, sier han.

Både Sveen og Lindeberg har allerede laget nye bok­omslag med AI-bilder som utgangspunkt, men ingen av dem kan vise frem resultatene ennå, da bok­titler og lanserings­datoer fortsatt er usikre.

Midjourneys versjon av Jo Nesbøs Flaggermusmannen viser en flaggermus som stuper nedover i et elegant svart-hvitt bilde. Originalomslaget er svart med flaggermus som flyr sidelengs eller sett ovenfra.

«FLAGGERMUSMANNEN» AV JO NESBØ: Siden en direkte oversettelse av «Flaggermusmannen» ville blitt Batman, og det allerede finnes en ganske berømt Batman, ble Nesbøs engelske utgave kun hetende «The Bat». Dette var også det vi skrev inn da vi fikk denne stupeflaggermusen.

Illustrasjon: BILDEGENERATOREN MIDJOURNEY OG ASCHEHOUG

Begeistringen har falmet

Selv om designerne sier de har omfavnet de nye bildemulighetene, innrømmer Ellen Lindeberg at hun ikke er like AI-gira nå som hun var for noen uker siden.

– I mitt første møte med AI kjente jeg på en umiddelbar begeistring som etter hvert har falmet litt i møte med realitetene, sier hun.

– Det skjer nesten alltid noe rart, noe surrealistisk eller forvridd, som i seg selv kan fremstå som et kunst­uttrykk, men som aldri ville gått gjennom i det kommersielle bok­markedet, forklarer hun.

Vi kan forstå hva hun mener. Se bare på neste bok­omslag laget av Midjourney:

Midjourneys versjon av En moderne familie viser et oransje bilde med en surrelastisk versjon av en familie med to menn, en kvinne og en jente. Fjesene er lange og uten nese og munn. Kvinnen har to underkropper. Originalen er rosa og viser deler av en 60-tallssofa, et salongbord med blomster og en lampe + et familiebilde på veggen

«EN MODERNE FAMILIE» AV HELGA FLATLAND: Vi skrev inn «A modern family» og fikk et ganske surrealistisk bilde av en (moderne) familie der moren ser ut til å ha to underkropper.

Illustrasjon: BILDEGENERATOREN MIDJOURNEY OG ASCHEHOUG

Forlegger Cathrine Sandnes i J.M. Stenersens forlag har ingen planer om å bytte ut omslagsdesignere med kunstig intelligens.

– Våre designere utmerker seg med å kombinere visuell finger­spitz­gefühl, originalitet og evne til å forene ønsker fra forfatter, redaktør og markeds­avdeling, sier Sandnes.

Hun synes det er vanskelig å se for seg at en maskin skal bli i stand til å forene så mange egenskaper, men lukker ikke døren helt.

– Det finnes nok av eksempler opp gjennom historien på at maskiner har blitt bedre enn mennesker til å utføre ulike typer arbeid, sier hun.

– For min del håper jeg det skjer i god tid etter at jeg har gått av med pensjon. Denne delen av arbeidet, hvor vi sam­arbeider, diskuterer og flikker sammen med bok­designerne og forfatterne, er en av de aller morsomste prosessene i arbeidet fram mot ferdig bok.

Midjourneys versjon av Vigdis Hjorths Arv og miljø er en dyster illustrasjon av et lite menneske som står foran en slags skummel skikkelse eller fenomen. Originalen er lys og har en tegning av en blå trestamme og en hytte og svaberg

«ARV OG MILJØ» AV VIGDIS HJORTH: Her skrev vi inn «Will and Testament», som er den engelske versjonen av Hjorths kontroversielle og prisbelønte roman om hvem som eier en historie. Resultatet er veldig mye mørkere enn originalen.

Illustrasjon: Bildegeneratoren Midjourney og Cappelen Damm
Midjourneys versjon av Knausgårds Ulvene fra evighetens skog viser masse ulver i skummel skog. Originalen viser en hest på et jorde foran et fjell

«ULVENE FRA EVIGHETENS SKOG» AV KARL OVE KNAUSGÅRD: Med ordene «The Wolves from the Forest of Eternity» ble det ulvetema, som forventet, og ikke hest slik originalen gikk for. Ulvene ser dog ikke helt ergonomisk riktige ut...

Illustrasjon: BILDEGENERATOREN MIDJOURNEY OG OKTOBER FORLAG
Midjourneys versjon av Åsne Seierstads Bokhandleren i Kabul viser et svart-hvitt bilde av en lav afghaner som lener seg på en bokstabel og er omgitt av bøker. Originalen viser en liten gutt som ligger lent over en disk i en bokhandel, drømmende.

«BOKHANDLEREN I KABUL» AV ÅSNE SEIERSTAD: Det er ingen tvil om at «The bookseller of Kabul» har bøker å selge der han står omringet av store stabler med bøker. Hvorfor bildet ble svart-hvitt og bokhandleren såpass lav, aner vi ingenting om.

Illustrasjon: BILDEGENERATOREN MIDJOURNEY OG ASCHEHOUG

Mer om AI-bilder:

Les også: Bildene som forbløffer verden

Midjourney
Midjourney

Kulturstrøm

  • Artisten Tom Verlaine er død

    Artisten Tom Verlaine døde lørdag etter en kort tid med sykdom. Han ble 73 år gammel, skriver New York Times.

    Verlaine var trolig mest kjent som frontsanger, gitarist og låtskriver i bandet Television og albumet «Marquee Moon». Bandet brøt opp i 1978 før de samlet seg igjen i 1992. Samme år var bandet gjester i NRK-programmet Gundersen & Grønlund A/S.

    Verlaine hadde også en solokarriere.

    Han skrev blant annet sangen "Kingdom Come" på David Bowies ikoniske album Scary Monsters fra 1980.

    Hans egentlig navn er Thomas Miller, men tok artistnavnet Tom Verlaine inspirert av den franske poeten Paul Verlaine, skriver The Guardian.

    ifølge NTB står han på 56. plass på Rolling Stone magasins liste over de 100 beste gitarister gjennom tidene.

    Artist Tom Verlaine og bandet Television var gjester hos NRK i TV-programmet Gundersen & Grønlund A/S i 1992.
Lørdag 28. januar døde Tom Verlaine, 73 år gammel.
    Foto: Fra NRK-programmet Gundersen & Grønlund A/S
  • Vixen Awards: Julie Lorentzen ble årets influencer

    Prisutdelingen Vixen Awards 2022 gikk i kveld av stabelen. Her samlet landets største influensere seg for å hylle hverandre med glitter og glans.

    Stemningen var tidlig satt da programleder Alexandra Joner begynte showet med å vitse om alt fra bransjens mange samlivsbrudd til aktuelle hendelser fra det siste
    året:

    – Jeg ville jo skrive en vits om Atle Antonsen, men den vitsen ble for mørk til å være med her, sa hun til en blanding av latter og sjokkerte ansikter fra salen.

    I salen var også prinsesse Märtha Louise til stede, som fikk være vitne til at datteren Leah Isadora Behn vant prisen for årets beautyinfluencer for andre år på rad. Takketalen rettet hun mellom annet mot å tørre å «legge ut ting» uten å bry seg om hva andre tenker:

    – Og en ting jeg har tenkt veldig mye på i det siste, er sånn bare å – sorry, mamma! – å gi faen i hva noen har å si.

    Kveldens kanskje mest prestisjefulle pris, «Årets Influenser», gikk til Julie Lorentzen. Hun var ikke til stede under utdelingen, men den tydelig rørte kona Camilla Lorentzen mottok prisen på hennes vegner.

    Mot slutten av showet ble det også klart at Juryens Hederspris gikk til Emilie Nereng. Denne prisen deles ikke ut hvert år.

    Her er vinnerne i alle kategoriene:

    * Mote: Jenny Skavlan

    * Beauty: Leah Isadora Behn

    * Helse: Wasim Zahid

    * Sport og trening: Magnus Midtbø

    * Reiseliv: Julie Valsø

    * Underholdning: Johanne Massey

    * Livsstil: Julie Lorentzen

    * Interiør, bolig og uterom: Mads Clemmetsen

    * Mat: August og Martin

    * Bærekraft: Hanne Lene Dahlgren

    * Gullpenn: Frida Marie Grande

    * Sterke mening: Kaveh Rashidi

    * Forbilde: Morten Marius Skau

    * Stjerneskudd: David Mokel

    * Business: Fæbrik

    * Folkets favoritt: Jørgine Massa Vasstrand

    * Årets influencer: Julie Lorentzen

    * Juryens hederspris: Emilie Nereng

    Emilie Nereng vant Juryens Hederspris under Vixen Awards 2022.
    Foto: Lise Åserud / NTB
  • Dataangriperne bak Amedia-hackingen stanset av FBI

    FBI, US Secret Service, Europol, politiet i Tyskland og Nederland har vært i spissen for en skjult operasjon hvor de har infiltrert infrastrukturen til Hive ransomware. Også Oslo politidistrikt og Kripos har deltatt i dette samarbeidet, opplyser politiet i en pressemelding.

    – Oslo politidistrikt har det siste året, i samarbeid med Kripos, etterforsket løsepengeangrep rettet mot ulike virksomheter i Norge. Infrastruktur tilknyttet HIVE er antatt å ha vært benyttet ved flere av disse angrepene, sier Erik T. Hansen, politiadvokat ved avsnitt for finansiell cyberkriminalitet i Oslo politidistrikt.