Har du også valgt bøker fordi du ble sjarmert av det ytre? Bokomslaget betyr mye, men kan det like godt lages av kunstig intelligens (AI)?
Tradisjonelt har forlag og designere gjerne brukt bildebyråer til å finne bilder de kan bruke som utgangspunkt for nye bokomslag. Men med leting i de samme bildebankene kan resultatet bli 25 bøker med akkurat samme forsidebilde.
Nå er det mer effektivt å be kunstig intelligens lage nye bilder enn å lete etter gamle. Maskinskapte bilder har blitt høstens store snakkis, og norske bokdesignere forteller til NRK at de allerede har begynt å jobbe med verktøyene.
Mens vi venter på resultatene av bokdesignernes AI-bruk, har vi for moro skyld latt bildegeneratoren Midjourney designe omslaget på gode, gamle bestselgere:
«Appelsinpiken» av Jostein Gaarder
Alle bildene har blitt laget kun basert på boktittelen. Fordi Midjourney foreløpig er bedre i engelsk enn norsk, skrev vi her inn «The Orange Girl», slik den engelske oversettelsen lyder.
ILLUSTRASJONER: Aschehoug og Christine Rehn Jensen/Midjourney/NRKJostein Gaarder forteller at «Appelsinpiken» er oversatt til over 50 språk og at han stadig blir bedt om å ta stilling til nye bokomslag.
– Hadde jeg blitt presentert for dette AI-forslaget, ville jeg umiddelbart ha vendt tommelen opp, sier han til NRK.
Gaarder er en av Norges mest suksessrike forfattere gjennom tidene. Hans mest kjente bok, «Sofies verden», er solgt i svimlende 40 millioner eksemplarer verden over.
For boken om den gåtefulle appelsinpiken ble AI-resultatet et malerisk bilde av en alvorlig jente med et appelsinskallinspirert hodeplagg.
– Så morsomt og tankevekkende, nesten skummelt, sier Gaarder om den maskinskapte illustrasjonen.
«Døden på Oslo S» av Ingvar Ambjørnsen
Vi skrev inn «Death at Oslo Central Station» og fikk et bilde av døden himself?
Illustrasjoner: Cappelen Damm og Christine Rehn Jensen/Midjourney/NRKUngdomsklassikeren om Pelle og Proffen er stadig relevant selv om det er over 30 år siden både bok og film. Har du ikke sett filmen, har du et seriøst hull i norsk kulturhistorie.
Bildegeneratorens tolking av boktittelen ble mørk – eller hvert fall svart-hvit – med en hodeløs skikkelse i frakk stående midt i en nesten tom stasjonsbygning.
– He, he! Dette var morsomt, er Ingvar Ambjørnsens umiddelbare reaksjon.
– Og enda morsommere hadde det vært å se trynet på folka i salgsavdelingen som skulle selge dette som en ungdomsroman, legger han til.
«Sult» av Knut Hamsun
Vi skrev inn «Hunger» og fikk et meget dystert resultat.
Illustrasjoner: CANNONGATE FORLAG og Christine Rehn Jensen/Midjourney/NRKDet maskinskapte bildet av Hamsun-klassikeren fra 1890 viser en mager skikkelse omringet av skumle skyer, en slags flammende skog og et villnis av grener som forvikler seg inn i hverandre.
– Jeg tror Knut Hamsun ville snudd seg i graven om han så dette omslaget, kommenterer NRKs litteraturjournalist Siss Vik.
– Dette har ingenting å gjøre med en overspent forfatterspire som går sulten rundt i Christiania og drømmer om et kunstnerisk gjennombrudd, sier hun.
– Ved blodets hvisken og benpibernes bøn, for en tilsmudsing av mitt mesterværk, legger hun til på vegne av Hamsun.
«Naiv. Super.» av Erlend Loe
Vi skrev inn «Naive. Super.» og fikk en hårløs supermann med to ansikter.
Illustrasjoner: Cappelen Damm og Christine Rehn Jensen/Midjourney/NRK«Naiv. Super.» ble en bestselger da den kom på 90-tallet og har blitt omtalt som «en genistrek» og «et lite mesterverk». Bildegeneratorens tolking av tittelen viser en slags naiv supermann i sterke farger.
– Gøy dette, men jeg ville nok gått for Kim Hiorthøy ti av ti ganger, sier Erlend Loe, og viser til illustratøren som står bak originalomslaget til «Naiv. Super.» og en rekke andre Loe-bøker.
– Hvis et bilde ikke har en avsender som har biologisk liv, tror jeg at jeg mister interessen nokså fort. Mer eller mindre randomiserte algoritmer kan helt sikkert lage pene farger og former, men jeg kommer til å holde meg til mennesker, sier Loe.
– Ja ja. Artig læll, legger han til.
«Eremittkrepsene» av Anne B. Ragde
Vi skrev inn «Hermit Crabs» og fikk disse krypene i retur.
ILLUSTRASJONER: Forlaget Oktober og Christine Rehn Jensen/Midjourney/NRK«Eremittkrepsene» er bok nummer to i Anne B. Ragdes populære serie om familien Neshov. Bøkene ble også til TV-serien Berlinerpoplene.
Midjourneys tolking av tittelen ble et bilde som ser ganske ekte ut, men hvor krepsedyrene smykker seg med fargerike småskjell og sneglehus.
– Dette var HELT amazing! sier Anne B. Ragde når hun får se bildet.
– Det er nesten skummelt hvordan omslagsdesignere må dirre i buksene, sier hun.
Hvilke bokdesign likte du best?
De menneskeskapte 37%
De maskinskapte 63%
Avstemningen er lukket. 14656 stemmer totalt
– Kan ikke erstatte designeren
Omslagsdesigner Ellen Lindeberg i Exil design frykter ikke for jobben sin selv om forfatterveteraner som Anne B. Ragde og Jostein Gaarder lar seg imponere av de maskingenererte illustrasjonene.
– AI kan lage forbløffende bilder i forrykende fart, men det er ytterst få av bildene som i seg selv vil fungere som bokomslag, sier Lindeberg.
Hun har laget omslag for kjente forfattere som Nina Lykke, Marie Aubert og Ali Smith, og har solid erfaring med bokdesign.
Ellen Lindeberg og Egil Haraldsen i Exil design har laget omslaget til en lang rekke bøker. Disse ble laget før AI blandet seg inn i faget.
Illustrasjon: Forlaget Oktober og GyldendalLindeberg sier det er samspillet mellom idé, illustrasjon og typografi som er avgjørende for et godt resultat. Hvordan ville det foregått i praksis om kunstig intelligens skulle erstattet designeren i dette arbeidet, spør hun.
– Er det redaktøren som skal få jobben med AI som verktøy? Er det en i markedsavdelingen? Eller forfatteren selv? Basert på min erfaring må jeg si at det ikke ville fungert.
– Og hvem skal lede prosessen med å føre det fra et bilde til et ferdig omslag, spør Ellen Lindeberg.
«HALVBROREN» AV LARS SAABYE CHRISTENSEN: Resultatet for «The Half Brother» ble litt skumlere enn forventet. Og fire øyne og fire ører er vel mer dobbeltbror enn halvbror?
Illustrasjon: BILDEGENERATOREN MIDJOURNEY OG Cappelen Damm– En slagdrill i verktøyskuffen
Designer Øyvind Sveen i Sveen & Emberland Illustrasjon ser på AI-systemene som nyttige verktøy fremfor arge konkurrenter.
– Dette blir nok en slagdrill i verktøyskuffen. Men en drill må benyttes der det passer og ikke overalt, sier han.
Sveen mener det i første omgang vil være designere som vil være flinkest til å bruke bildegeneratorene.
– Mye handler jo stadig om selve idéen bak motivet og blikket vi har for hva som fungerer visuelt, sier han.
Både Sveen og Lindeberg har allerede laget nye bokomslag med AI-bilder som utgangspunkt, men ingen av dem kan vise frem resultatene ennå, da boktitler og lanseringsdatoer fortsatt er usikre.
«FLAGGERMUSMANNEN» AV JO NESBØ: Siden en direkte oversettelse av «Flaggermusmannen» ville blitt Batman, og det allerede finnes en ganske berømt Batman, ble Nesbøs engelske utgave kun hetende «The Bat». Dette var også det vi skrev inn da vi fikk denne stupeflaggermusen.
Illustrasjon: BILDEGENERATOREN MIDJOURNEY OG ASCHEHOUGBegeistringen har falmet
Selv om designerne sier de har omfavnet de nye bildemulighetene, innrømmer Ellen Lindeberg at hun ikke er like AI-gira nå som hun var for noen uker siden.
– I mitt første møte med AI kjente jeg på en umiddelbar begeistring som etter hvert har falmet litt i møte med realitetene, sier hun.
– Det skjer nesten alltid noe rart, noe surrealistisk eller forvridd, som i seg selv kan fremstå som et kunstuttrykk, men som aldri ville gått gjennom i det kommersielle bokmarkedet, forklarer hun.
Vi kan forstå hva hun mener. Se bare på neste bokomslag laget av Midjourney:
«EN MODERNE FAMILIE» AV HELGA FLATLAND: Vi skrev inn «A modern family» og fikk et ganske surrealistisk bilde av en (moderne) familie der moren ser ut til å ha to underkropper.
Illustrasjon: BILDEGENERATOREN MIDJOURNEY OG ASCHEHOUGForlegger Cathrine Sandnes i J.M. Stenersens forlag har ingen planer om å bytte ut omslagsdesignere med kunstig intelligens.
– Våre designere utmerker seg med å kombinere visuell fingerspitzgefühl, originalitet og evne til å forene ønsker fra forfatter, redaktør og markedsavdeling, sier Sandnes.
Hun synes det er vanskelig å se for seg at en maskin skal bli i stand til å forene så mange egenskaper, men lukker ikke døren helt.
– Det finnes nok av eksempler opp gjennom historien på at maskiner har blitt bedre enn mennesker til å utføre ulike typer arbeid, sier hun.
– For min del håper jeg det skjer i god tid etter at jeg har gått av med pensjon. Denne delen av arbeidet, hvor vi samarbeider, diskuterer og flikker sammen med bokdesignerne og forfatterne, er en av de aller morsomste prosessene i arbeidet fram mot ferdig bok.
«ARV OG MILJØ» AV VIGDIS HJORTH: Her skrev vi inn «Will and Testament», som er den engelske versjonen av Hjorths kontroversielle og prisbelønte roman om hvem som eier en historie. Resultatet er veldig mye mørkere enn originalen.
Illustrasjon: Bildegeneratoren Midjourney og Cappelen Damm«ULVENE FRA EVIGHETENS SKOG» AV KARL OVE KNAUSGÅRD: Med ordene «The Wolves from the Forest of Eternity» ble det ulvetema, som forventet, og ikke hest slik originalen gikk for. Ulvene ser dog ikke helt ergonomisk riktige ut...
Illustrasjon: BILDEGENERATOREN MIDJOURNEY OG OKTOBER FORLAG«BOKHANDLEREN I KABUL» AV ÅSNE SEIERSTAD: Det er ingen tvil om at «The bookseller of Kabul» har bøker å selge der han står omringet av store stabler med bøker. Hvorfor bildet ble svart-hvitt og bokhandleren såpass lav, aner vi ingenting om.
Illustrasjon: BILDEGENERATOREN MIDJOURNEY OG ASCHEHOUGMer om AI-bilder: