Hvordan lage et bokomslag?
Man kan for eksempel klikke seg inn på shutterstock.com, kjøpe et tre, noen fugler og en himmel. Sette det sammen. Stille litt på fargene. Sette på boktittelen. Og vips!
Den norske oversettelsen av Kazuo Ishiguros «En kjempe begravd».
Men hva om 25 andre designere har gjort det samme? Det opplevde Cappelens Damms grafiske designer Elisabeth Vold Bjone.
Da forlagets oversettelse av «En kjempe begravd» av Kazuo Ishiguro var sendt til trykkeriet, oppdaget designeren at hun ikke var den eneste som hadde falt for bildet som preget bokens omslag.
– Jeg fant noe sånt som 25 omslag på forskjellige språk som alle bruker det samme treet, forteller designeren.
- Se de like bokomslagene:
– Klisjéaktige bøker
Aslak Gurholt Rønsen startet designkontoret Yokoland i 2001. Han har lang fartstid med bokdesign, og er ikke begeistret for bildebank-bruken.
– Jeg har nesten aldri brukt den metoden. Bildene man finner der er veldig klisjéaktige, og da blir bokomslagene det samme.
Aslak Gurholt Rønsen fikk gull i klassen for omslagsdesign i Årets vakreste bøker 2016. Han er ikke spesielt begeistret for bildebank-bruken på norske bokomslag.
Foto: Christian Melstrøm.Gurholt Rønsen forteller at en svært stor andel av norske bokomslag kommer fra bildebanker, men han vil ikke bare skylde på designerne.
– Man får dårlig betalt for å lage bokomslag. Og man får ikke mer om man bruker en uke på å lage en genuin illustrasjon. En designer sparer både tid og penger på å sette sammen bilder fra en bildebank.
Tror ikke at forlagene er opptatt av unike bokomslag
Gurholt Rønsen får støtte fra bransjekollega Jesper Egemar. Han designet sitt første omslag i 1987 og har vært tett på bokbransjen de siste 30 årene.
Egemar tror en del av forklaringen er at forlagene ikke er så opptatt av unike omslag lenger.
– De tenker nok mer på forholdet mellom utgifter og inntekter, sier han, og legger til:
– Før diskuterte jeg gjerne bokomslag med en designsjef i forlaget. Nå er det redaktørene som har tatt over den jobben. Ikke et vondt ord om dem, men omslagsdesign er ikke deres sterkeste side.
– Bildebankene er hensiktsmessige
Selv om Vold Bjone gikk på det hun kaller en «smell», opplever hun det fortsatt som hensiktsmessig å bruke bildebanker til hjelp i omslagsdesign.
Hun mener det er altfor enkelt å si at disse bildene er klisjéaktige.
– Det lages store mengder bokomslag i Norge i løpet av et år. At noen av dem kanskje ser mer klisjéaktig ut enn andre er ikke til å unngå. I hvert fall hvis man med klisjéaktig mener at de ligner mye på andre bøker i samme sjanger. Her må vel både forlag, designere, forfattere og ikke minst kundene som foretrekker å kjøpe enkelte typer bøker ta sin del av skylden.
