- Hans Georg Gadamer (1900-2002) var virksom som lærer og filosof helt til det siste. Han feiret faktisk sin 100-årsdag med å forelese i Heidelberg, sier Arne Melberg.
Språket viktigst
- Gadamer utviklet Heideggers ideer om en eksistensielt orientert hermeneutikk i en mer språklig retning.
Gadamers hermeneutikk forholder seg primært til språklige fenomener. Det igjen har et eksistensielt element: å forholde seg til språk er for Gadamer å forholde seg til hele verden.
Framhever det objektive
– Innebærer ikke vendingen mot språket en innsnevring av perspektivet?
- På sett og vis kan det faktisk sies å være en utvidelse. Gadamer fortsetter Schleiermachers ekspansjonslinje, men han er også veldig kritisk til Schleiermacher. Gadamer mener Schleiermachers subjektivisering av hermeneutikken var negativ.
Sammenhengen avgjør
For Gadamer er all subjektivitet i hermeneutikken et onde. Hermeneutikk handler for ham om å forlate subjektet og gå inn i en meningsproduksjon der det er sammenhengen som avgjør meningen, og ikke hva subjektet tilfeldigvis mener eller vil.
Man kan si at Gadamer utvider hermeneutikken til en universalvitenskap. Men samtidig insisterer han, i motsetning til Schleiermacher, på at hermeneutikken er en objektiv virksomhet, der meningen alltid er lokalisert utenfor observatøren: Min oppgave som fortolker er å forlate meg selv og gå inn i en felles, kollektiv meningssammenheng.
HERMENEUTIKK
- Hermeneutikk – fortolkningens kunst
- 1. Det fremmede blir det egne
- 2. Schleiermacher utvider hermeneutikken
- 3. Nietzsche: vilje til makt
- 4. Heidegger: verden som tolkning
- 5. Gadamer: tolkningen som universalvitenskap
- 6. Lesning som sentral metode
- 7. Den hermeneutiske sirkel
- 8. Beslektet teori: Ricoeur og Starobinski
- 9. Forholdet til dekonstruksjon
- 10. Forholdet til fenomenologi
- 11. Å lese langsomt