– Hva ordet eksakt innebærer er omdiskutert. Noen mener at det ganske enkelt er knyttet til det å si noe, å ytre seg. Slik sett skal ordet allerede i utgangspunktet ha med forståelse og tolkning å gjøre, sier Arne Melberg.
- Men ordet forbindes også med guden Hermes. Hermes er budbringeren i antikkens mytologi, den som bringer budskap mellom mennesker og guder. Hermes er også oversetternes gud. Og oversettelse er en variant av hermeneutikk, fordi det er en måte å forstå en fremmed tekst på.
– Det handler om formidling og forståelse av et budskap?
– Ja. Formidling fra det fremmede til det egne.
Filologene i Alexandria
– Hvordan kommer vi fra budbringeren Hermes til hermeneutikk som moderne vitenskap?
– Fra begynnelsen av handlet hermeneutikk om tolkning og forståelse av religiøse tekster, ikke minst bibelske. Men også enda tidligere, for eksempel i biblioteket i Alexandria, fantes det filologer som arbeidet med å forstå antikkens tekster. For eksempel er Homer-tekstene slik vi leser dem i dag satt sammen av hermeneutikere fra 300-400-tallet.
Oversettelse av Bibelen
I løpet av middelalderen vokser hermeneutikken fram som fag, i forbindelse med Bibel-oversettelser fra f.eks. gresk til latin. Oppgaven var rett og slett å forstå ordene i bibeltekstene og å finne den best mulige oversettelsen.
Bibel-hermeneutikken vokste raskt til en sterk vitenskap, en vitenskap som har som mål å finne regler og metoder for å forstå fremmede tekster på en korrekt måte, å sikre kunnskap så langt det er mulig.
Nøyaktighet i jus
Derfra har hermeneutikken spredd seg til jus. Der handler det også om å forstå utsagn så korrekt som mulig: et vitnemål, en tilståelse e.l. Juristene trenger metoder for å tolke slike utsagn, og minske graden av tvetydighet.
HERMENEUTIKK
- Hermeneutikk – fortolkningens kunst
- 1. Det fremmede blir det egne
- 2. Schleiermacher utvider hermeneutikken
- 3. Nietzsche: vilje til makt
- 4. Heidegger: verden som tolkning
- 5. Gadamer: tolkningen som universalvitenskap
- 6. Lesning som sentral metode
- 7. Den hermeneutiske sirkel
- 8. Beslektet teori: Ricoeur og Starobinski
- 9. Forholdet til dekonstruksjon
- 10. Forholdet til fenomenologi
- 11. Å lese langsomt