- Et avgjørende vendepunkt i hermeneutikkens historie kommer med tyske Friedrich Schleiermacher (1768-1834) i romantikken. Hans forelesninger om hermeneutikk utvider begrepet på minst to måter, framholder professor Arne Melberg ved Universitetet i Oslo. Han blir intervjuet av Ane Farsethås.
Hvordan har forfatteren tenkt?
- For det første begrenset ikke Schleiermacher hermeneutikk til religiøse eller juridiske tekster. Tolkningslæren var gyldig for alle tekster, ikke minst litterære. I tillegg ga han hermeneutikken et subjektivt element.
Det subjektive innebærer at målet er å komme fram til hvordan den forfatteren man skal tolke en gang har opplevd og følt og tenkt – å forsøke å sette seg inn i forfatterens situasjon. Hermeneutikken blir dermed en utveksling mellom subjekter: fortolkeren og forfatteren.
- Hva skjer med hermenutikken etter romantikkens vending mot subjektiviteten?
- De tre viktigste navnene i den hermeneutiske tradisjonen er også tyske: Nietzsche, Heidegger og Gadamer, forteller Arne Melberg.
Hermeneutikk som vilje til makt
Friedrich Nietzsche (1844-1900) startet som filolog innen gresk og latin. Men når han slutter å være filolog, og blir fri filosof, anvender han tolkningsbegrepet for å utvikle en generell kunnskapteori.
Viljen til makt, som han er kjent for å foreslå som et slags livsprinsipp, består i en evne til å tolke. For Nietzsche er tolkningsaktiviteten et uttrykk for vilje til makt, og vilje til makt er vår fundementale måte å være i verden på. Hermeneutikkbegrepet utvides til å få en omfattende eksistensiell karakter.
Verden avhenger av min tolkning
Martin Heidegger (1889-1976) fortsetter denne ekspansjonen i sine berømte forelesninger fra 20-tallet som er samlet i boken Sein und Zeit (Væren og tid).
Der slår han fast at hermeneutikken er et grunnprinsipp i den menneskelige tilværelsen overhodet. Hermeneutikken er hva Heidegger kaller et eksistensial, et grunnleggende forhold. Verden, tilværelsen og subjektet, mennesket, forholder seg til hverandre i kraft av tolkning.
Verden avhenger av min tolkning av den, men min tolkning er i sin tur også avhengig av verden. Det finnes et gjensidig forhold mellom subjekt og verden, som man tradisjonelt har betegnet som den hermeneutiske sirkel.
Å tolke språk er å tolke verden
En av Heideggers elever var Hans Georg Gadamer (1900-2002). Han var aktiv til det siste. Han feiret sin 100-årsdag med å forelese i Heidelberg. Gadamer utviklet Heideggers ideer om en eksistensielt orientert hermeneutikk i en mer språklig retning.
Gadamers hermeneutikk forholder seg primært til språklige fenomener. Det igjen har et eksistensielt element: å forholde seg til språk er for Gadamer nemlig å forholde seg til hele verden.
Les hele intervjuet ved å følge lenkene nedenfor.
HERMENEUTIKK
- Hermeneutikk – fortolkningens kunst
- 1. Det fremmede blir det egne
- 2. Schleiermacher utvider hermeneutikken
- 3. Nietzsche: vilje til makt
- 4. Heidegger: verden som tolkning
- 5. Gadamer: tolkningen som universalvitenskap
- 6. Lesning som sentral metode
- 7. Den hermeneutiske sirkel
- 8. Beslektet teori: Ricoeur og Starobinski
- 9. Forholdet til dekonstruksjon
- 10. Forholdet til fenomenologi
- 11. Å lese langsomt