- Friedrich Nietzsche (1844-1900) startet som filolog innen gresk og latin, og han kjente tekstvitenskapenes hermeneutiske krav. Men når han slutter å være filolog, og blir fri filosof, anvender han tolkningsbegrepet for å utvikle en generell kunnskapteori, sier Arne Melberg.
- Viljen til makt, som han er kjent for å fremme som et slags livsprinsipp, består i en evne til å tolke. For Nietzsche er tolkningsaktiviteten et uttrykk for vilje til makt, og vilje til makt er vår fundamentale måte å være i verden på.
Tolkningens makt
– Får man makt gjennom å tolke?
– Å tolke er for Nietzsche å utøve makt. Det er ikke så merkelig som det låter: Å tolke innebærer alltid at man må velge mellom ulike alternativer, man må alltid velge bort noe - og det er for Nietzsche å utøve en vilje til makt.
Poenget i denne sammenhengen er at hermeneutikk-begrepet utvides ytterligere, og får en nesten eksistensiell karakter. Det handler om hvordan vi er i verden, hvordan vi lever og forholder oss til andre mennesker.
HERMENEUTIKK
- Hermeneutikk – fortolkningens kunst
- 1. Det fremmede blir det egne
- 2. Schleiermacher utvider hermeneutikken
- 3. Nietzsche: vilje til makt
- 4. Heidegger: verden som tolkning
- 5. Gadamer: tolkningen som universalvitenskap
- 6. Lesning som sentral metode
- 7. Den hermeneutiske sirkel
- 8. Beslektet teori: Ricoeur og Starobinski
- 9. Forholdet til dekonstruksjon
- 10. Forholdet til fenomenologi
- 11. Å lese langsomt