Vi har konkurrert med Australia, England, Australia og Canada om å ha «verdens høyeste trehus». Snart kommer Wien til å kuppe førsteplassen blant talltree-byggene, med 24 etasjer.
I Tokyo planlegges en plyscraper, en skyskraper av tre, på 350 meter – riktig nok ikke før 2040.
Så akkurat nå ruver «Mjøstårnet» høyest, 18 etasjer over bakken. Vi rekker å ha den populære tittelen en stund.
Før betongen tok over for rundt hundre år siden var det vanlig å bygge stort i tre i Norge. Klimakrise og fokus på miljøet gjør at de høye trehusene nå får sin renessanse.
Her er noen av de høyeste trehusene i Norge, etter antall etasjer:
1. «Nyhuset» i Trondheim
- Tegnet av: Brendeland & Kristoffersen arkitekter
- Nøkkelklart: 2005
- Etasjer: 5
Denne bygården på Svartlamoen var det første norske bygget som kunne smykke seg med tittelen verdens høyeste trehus i moderne byggeskikk.
Et blodferskt tegnekontor vant en arkitektkonkurranse, uten noen føringer fra noen entreprenører. De ønsket å bygge av fornybare ressurser fra norske skoger, og tok i bruk en helt ny byggeteknologi. De skapte en ny generasjon trehus og fikk flere priser både i Norge og internasjonalt for denne bærekraftige boligblokken.
2. «Skipet» i Bergen
- Tegnet av: Paal J Kahrs og OG Arkitekter
- Nøkkelklar: 2020
- Etasjer: 5
Den buede bygningen som kommer ved havnen er inspirert av skipsskrog. Den er langstrakt og skjermer for trafikken på den ene siden. På den andre siden er det rolig og sosialt, med store vinduer som skal åpne ut mot grøntområdet.
Dette er muligens det høye trebygget i Norge som har mest tre og minst betong og metall. Og treverket er fra norske skoger. Ofte må det nemlig importeres fordi industrien vår ikke er helt med på notene i den fremadstormende bærekraftige arkitekturen.
Den miljøvennlige utviklingen går et steg videre trebygg for trebygg.
3. «Valle Wood» i Oslo
- Tegnet av: Lund+Slaatto Arkitekter
- Nøkkelklar: 2018
- Etasjer: 7
Bærekraft er fokuset for dette signalbygget like ved Vålerenga stadion. Folk i gata kan også bruke bygningen, i butikkene og spisestedene i den nederste etasjen. Innemiljøet er like viktig med dette trehuset som at det er klimavennlig. Tre er et levende materiale som blant annet regulerer luftfuktigheten.
Bygningen er inspirert av trefibre og årringer. Blant annet er bærekonstruksjonene godt synlige både ute og inne, de er en viktig del av interiøret også.
4. «Finansparken» i Stavanger
- Tegnet av: Helen & Hard og SAAHA arkitekter
- Nøkkelklar: 2019
- Etasjer: 7
Det er de bærende konstruksjonene i dette skipet av en kontorbygning som blir det mest iøynefallende. Og hele bygget holdes sammen av trenagler, her blir det ikke slått inn en eneste spiker.
Bygget blir en forlengelse av Gamle Stavangers særpregede trehusområde. Bygget er satt sammen av nedbrytbare materialer, som er et av premissene for et bærekraftig hus.
5. «Pentagon» på Ås
- Tegnet av: BAS arkitekter
- Nøkkelklar: 2013
- Etasjer: 8
Universitetet på Ås har en over 150 år lang tradisjon for å studere skogbruk. Målet var at studentboligene« Krona» og «Verket» skulle være noe nytt og miljøvennlig, og virkelig vise hva som var mulig å få til med tre som byggemateriale.
Derfor ble blokkene bygget av massivtre. Det gir et godt inneklima og materialene gå tilbake til naturen når bygningens levetid er over.
Bygninger i massivtre blir satt opp bit for bit, alle elementene blir laget ferdige på forhånd og så fraktes de til byggeplassen. Det kostet mindre enn om studentboligene hadde blitt bygget i betong og stål.
Disse byggene var de høyeste trehusene i Norge til «Treet» i Bergen ble bygget et par å senere.
6. «Moholt 50/50» i Trondheim
- Tegnet av: MDH Arkitekter
- Nøkkelklar: 2016
- Etasjer: 9
Det var Studentsamskipnaden i Trondheim som hadde visjonen, og de fikk hjelp av Innovasjon Norge til å utforme et anbud hvor miljøet spilte hovedrollen.
De tre høye boligblokkene fikk prisene «Sustainable Building Project of the Year 2016» og «Wood building of the Year 2016».
Et par år senere har både Studentsamskipnaden i Bergen og Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus fulgt på med høye trebygg, «Fantoft Tre» på seks etasjer og Kringsjå studentby på 11 etasjer – som er hovedstadens høyeste trehus.
7. «Treet» i Bergen
- Tegnet av: ARTEC
- Byggeperiode: 2015
- Etasjer: 14
Da «Treet» kom tok det ledelsen som verdens høyeste trehus, og vakte stor oppsikt både i Norge og Utlandet. Det er riktignok betong mellom noen av etasjene, for å holde huset stødig, men tre er det mest brukte materialet.
Målet med dette prosjektet til Bergen og Omegn Boligbyggelag var å lage et signalbygg som viste at det var mulig å bygge moderne med miljøvennlige materialer.
8. «Mjøstårnet» i Brumunddal
- Tegnet av: Voll Arkitekter
- Nøkkelklar: 2019
- Etasjer: 18
«Mjøstårnet» bygges lokalt, materialene er fra lokal skog og er behandla av lokal industri. Signalbygget skal være et tydelig tegn på at kampen for miljøet tas på alvor her.
Dette høyhuset har dyttet på grensene for hvor høyt et trehus kan være. Talltree-bygninger er ikke like, det brukes flere typer trematerialer og konstruksjonen foregår på forskjellige måter. Her er det betong i noen av etasjene for å holde det støtt i vinden, men det er tre det er mest av.
De har «juksa litt» med et luftig tak på toppen, men høyhuset ruver 84.5 offisielle meter over bredden av Mjøsa.
9. «Fiskerimuseet» i Ålesund
- Nøkkelklar: 1860
- Restaurert: 1997
- Etasjer: 4, pluss høyt loft
For å ta dette tilbake til opprinnelsen: Høye trehus i Norge er en gammel byggeskikk og flere av de nye treblokkene er inspirert av den. Etter den katastrofale bybrannen i Ålesund i 1905 ble bygging av høye trehus i stoppet her til lands.
Tre sjøboder overlevde i Ålesund. Et av disse ikoniske signalbyggene ble gjort om til museum. Ingenting er endret utvendig på den gamle tranfabrikken, fasaden er som den var. Den massive bygningen slapp unna brannen fordi den sto for seg selv i en liten veistubbe.
Bergen er en annen by med flere svære sjøboder, noen så gamle som 300 år.
(Visste du forresten at verdens høyeste tre er en kjempegran i California som ble målt til 155 meter høyt i 2007?)