Er det mulig å bygge så høye hus i tre?

Verdens høyeste trehus befinner seg i Brumunddal. Den tittelen kommer neppe til å stå lenge.

Finansparken, nord

Finansparken kommer ut av gamle Stavanger som et gigantisk skip.

Foto: Helen & Hard

Vi har konkurrert med Australia, England, Australia og Canada om å ha «verdens høyeste trehus». Snart kommer Wien til å kuppe førsteplassen blant talltree-byggene, med 24 etasjer.

I Tokyo planlegges en plyscraper, en skyskraper av tre, på 350 meter – riktig nok ikke før 2040.

Så akkurat nå ruver «Mjøstårnet» høyest, 18 etasjer over bakken. Vi rekker å ha den populære tittelen en stund.

Før betongen tok over for rundt hundre år siden var det vanlig å bygge stort i tre i Norge. Klimakrise og fokus på miljøet gjør at de høye trehusene nå får sin renessanse.

Her er noen av de høyeste trehusene i Norge, etter antall etasjer:

1. «Nyhuset» i Trondheim

Nyhuset på Svartlamoen
Foto: David Grandorge / Brendeland & Kristoffersen
  • Tegnet av: Brendeland & Kristoffersen arkitekter
  • Nøkkelklart: 2005
  • Etasjer: 5

Denne bygården på Svartlamoen var det første norske bygget som kunne smykke seg med tittelen verdens høyeste trehus i moderne byggeskikk.

Et blodferskt tegnekontor vant en arkitektkonkurranse, uten noen føringer fra noen entreprenører. De ønsket å bygge av fornybare ressurser fra norske skoger, og tok i bruk en helt ny byggeteknologi. De skapte en ny generasjon trehus og fikk flere priser både i Norge og internasjonalt for denne bærekraftige boligblokken.

2. «Skipet» i Bergen

Skipet kontorbygg i Bergen
Foto: Mir / Paal J. Kahrs / OG Arkitekter
  • Tegnet av: Paal J Kahrs og OG Arkitekter
  • Nøkkelklar: 2020
  • Etasjer: 5

Den buede bygningen som kommer ved havnen er inspirert av skipsskrog. Den er langstrakt og skjermer for trafikken på den ene siden. På den andre siden er det rolig og sosialt, med store vinduer som skal åpne ut mot grøntområdet.

Dette er muligens det høye trebygget i Norge som har mest tre og minst betong og metall. Og treverket er fra norske skoger. Ofte må det nemlig importeres fordi industrien vår ikke er helt med på notene i den fremadstormende bærekraftige arkitekturen.

Den miljøvennlige utviklingen går et steg videre trebygg for trebygg.

3. «Valle Wood» i Oslo

Valle Wood
Foto: Lund+Slaatto
  • Tegnet av: Lund+Slaatto Arkitekter
  • Nøkkelklar: 2018
  • Etasjer: 7

Bærekraft er fokuset for dette signalbygget like ved Vålerenga stadion. Folk i gata kan også bruke bygningen, i butikkene og spisestedene i den nederste etasjen. Innemiljøet er like viktig med dette trehuset som at det er klimavennlig. Tre er et levende materiale som blant annet regulerer luftfuktigheten.

Bygningen er inspirert av trefibre og årringer. Blant annet er bærekonstruksjonene godt synlige både ute og inne, de er en viktig del av interiøret også.

Slik foregår byggingen av «Valle Wood». Prefabrikkerte elementer gjør at det går rimelig fort.

4. «Finansparken» i Stavanger

Finansparken, nord
Foto: Helen & Hard
  • Tegnet av: Helen & Hard og SAAHA arkitekter
  • Nøkkelklar: 2019
  • Etasjer: 7

Det er de bærende konstruksjonene i dette skipet av en kontorbygning som blir det mest iøynefallende. Og hele bygget holdes sammen av trenagler, her blir det ikke slått inn en eneste spiker.

Bygget blir en forlengelse av Gamle Stavangers særpregede trehusområde. Bygget er satt sammen av nedbrytbare materialer, som er et av premissene for et bærekraftig hus.

5. «Pentagon» på Ås

Studentboligene Krone og Verket på Ås
Foto: BAS arkitekter
  • Tegnet av: BAS arkitekter
  • Nøkkelklar: 2013
  • Etasjer: 8

Universitetet på Ås har en over 150 år lang tradisjon for å studere skogbruk. Målet var at studentboligene« Krona» og «Verket» skulle være noe nytt og miljøvennlig, og virkelig vise hva som var mulig å få til med tre som byggemateriale.

Derfor ble blokkene bygget av massivtre. Det gir et godt inneklima og materialene gå tilbake til naturen når bygningens levetid er over.

Bygninger i massivtre blir satt opp bit for bit, alle elementene blir laget ferdige på forhånd og så fraktes de til byggeplassen. Det kostet mindre enn om studentboligene hadde blitt bygget i betong og stål.

Disse byggene var de høyeste trehusene i Norge til «Treet» i Bergen ble bygget et par å senere.

6. «Moholt 50/50» i Trondheim

Moholt 50/50 studentboliger
Foto: MDH arkitekter
  • Tegnet av: MDH Arkitekter
  • Nøkkelklar: 2016
  • Etasjer: 9

Det var Studentsamskipnaden i Trondheim som hadde visjonen, og de fikk hjelp av Innovasjon Norge til å utforme et anbud hvor miljøet spilte hovedrollen.

De tre høye boligblokkene fikk prisene «Sustainable Building Project of the Year 2016» og «Wood building of the Year 2016».

Et par år senere har både Studentsamskipnaden i Bergen og Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus fulgt på med høye trebygg, «Fantoft Tre» på seks etasjer og Kringsjå studentby på 11 etasjer – som er hovedstadens høyeste trehus.

7. «Treet» i Bergen

Treet i Bergen
Foto: David Valldeby / Utopi AB
  • Tegnet av: ARTEC
  • Byggeperiode: 2015
  • Etasjer: 14

Da «Treet» kom tok det ledelsen som verdens høyeste trehus, og vakte stor oppsikt både i Norge og Utlandet. Det er riktignok betong mellom noen av etasjene, for å holde huset stødig, men tre er det mest brukte materialet.

Målet med dette prosjektet til Bergen og Omegn Boligbyggelag var å lage et signalbygg som viste at det var mulig å bygge moderne med miljøvennlige materialer.

8. «Mjøstårnet» i Brumunddal

Verdens høyeste trehus, Mjøstårnet sett fra EG
Foto: Voll arkitekter
  • Tegnet av: Voll Arkitekter
  • Nøkkelklar: 2019
  • Etasjer: 18

«Mjøstårnet» bygges lokalt, materialene er fra lokal skog og er behandla av lokal industri. Signalbygget skal være et tydelig tegn på at kampen for miljøet tas på alvor her.

Dette høyhuset har dyttet på grensene for hvor høyt et trehus kan være. Talltree-bygninger er ikke like, det brukes flere typer trematerialer og konstruksjonen foregår på forskjellige måter. Her er det betong i noen av etasjene for å holde det støtt i vinden, men det er tre det er mest av.

De har «juksa litt» med et luftig tak på toppen, men høyhuset ruver 84.5 offisielle meter over bredden av Mjøsa.

9. «Fiskerimuseet» i Ålesund

Fiskerimuseet i Ålesund
Foto: Aalesunds museum
  • Nøkkelklar: 1860
  • Restaurert: 1997
  • Etasjer: 4, pluss høyt loft

For å ta dette tilbake til opprinnelsen: Høye trehus i Norge er en gammel byggeskikk og flere av de nye treblokkene er inspirert av den. Etter den katastrofale bybrannen i Ålesund i 1905 ble bygging av høye trehus i stoppet her til lands.

Tre sjøboder overlevde i Ålesund. Et av disse ikoniske signalbyggene ble gjort om til museum. Ingenting er endret utvendig på den gamle tranfabrikken, fasaden er som den var. Den massive bygningen slapp unna brannen fordi den sto for seg selv i en liten veistubbe.

Bergen er en annen by med flere svære sjøboder, noen så gamle som 300 år.

(Visste du forresten at verdens høyeste tre er en kjempegran i California som ble målt til 155 meter høyt i 2007?)

Anbefalt videre lesing:

Kulturstrøm

  • Fortnite kåret til årets spill

    Fortnite vant prisen for årets spill under Golden Joystick Award i London i helgen. Under utdelingen ble Fortnite, som er et skytespill hvor spillere enkeltvis eller i lag spiller mot hverandre, i tillegg kåret til vinner i kategorien årets konkurransespill, skriver Gamesradar.

    Fortnite
    Foto: Epic Games
  • Vil reforhandle kunstbytteavtale

    Det høyrepopulistiske partiet Ligaen vil at Italia skal reforhandle avtalen om utlån av Leonardo Da Vincis malerier til Louvre-museet i Frankrike i forbindelse med markeringen av Da Vincis død for 500 år siden. Leonardo da Vinci ble født i Italia i 1452 og døde i Frankrike 1519. I bytte mot Da Vinci-maleriene skal museet Scuderi del Quirinale i Roma få låne malerier av renessansekunstneren Raphael til en utstilling i 2020 for å markere at det er 500 år siden han døde (NTB).

    Den vitruviske mann - Leonardo da Vinci
    Foto: GABRIEL BOUYS / Afp
  • Borgengården reddes

    Borgengården, et landemerke i Skien sentrum, får penger fra Kulturminnefondet. De gir 300.000 kroner for å sikre den barokke utsmykningen på bygningen. Kulturminnefondet vektlegger den høye kulturminneverdien, samt byggets tilgjengelighet og historikk.

    Borgengården i Skien
    Foto: Anne Lognvik / NRK