Hopp til innhold

- Bare Oslo får lage langfilmer

De fleste norske spillefilmer de to siste årene er produsert i Oslo-området. Filmiljøet i Bergen hevder de ikke får lov til å lage langfilmer.

Vegas

Filmen Vegas er en av to spillefilmer som ble produsert på Vestlandet i fjor. Oslo har produsert 75 prosent av alle spillefilmer de siste to årene.

Foto: Cinenord/ Vihan de Mel

75 prosent av alle norske spillefilmer de to siste årene er produsert i Oslo-området.

– Holdningen vi møter i Oslo er at vi ikke får lage spillefilmer i Bergen, fordi det bare skal skje fra Oslo, forteller festivalsjef i Bergen internasjonale filmfestival (BIFF), Tor Fosse.

Han mener en av grunnene til den lave produksjonen er at pengene, som Vestnorsk filmsenter deler ut, er øremerket kort- og dokumentarfilmer. Det er Norsk filminstitutt som deler ut penger til spillefilmer.

Tor Fosse

Tor Fosse mener holdninger i Oslo er at de skal lage langfilmene, ikke regionene.

Foto: Bergen Internasjonale Filmfestival

– Vi ønsker å gjøre noe mer enn å bare lage kortfilmer her. Og vi synes jo det er litt rart at det skal sitte folk i Oslo og bestemme hva vi får gjøre i Bergen og på Vestlandet, sier Fosse.

– Trenger et miljø

– Hvis det skal skje noe mer i norsk film, er det viktig at distriktene også får lov til å produsere noe, sier Helge Jordal.

Han er en av få filmskuespillere som har fast adresse i Bergen.

Den siste spillefilmen Jordal var med i, var filmen «Vegas», en av to spillefilmer som ble produsert på Vestlandet i fjor. Og det blir langt mellom hvert filmoppdrag.

– Vi trenger et miljø. Hvis du ikke har en viss kontinuitet i å lage spillefilm, vil de som kan og vil nok, dra til Oslo eller andre steder der det finnes et slikt miljø, tror Jordal.

Vil jobbe systematisk

Helge Jordal

Helge Jordal er en av få skuespillere som har adresse i Bergen. Vi trenger et filmmiljø her, sier han.

Foto: Hommedal, Marit / SCANPIX

I Kulturløftet 2 lovet regjeringen at det skal satses på filmmiljø i regionene. Og statssekretær i Kulturdepartementet, Lotte Grepp Knutsen, mener at de gjør nettopp det.

– Pengene er øremerket til de formålene vi mener man må jobbe med lokalt. Det er barn og unge, kortfilm og dokumentarfilm. Og vi ønsker nettopp å bygge opp lokale og regionale filmmiljøer, slik at dette ikke skal være noe som kun skjer i hovedstaden, sier hun.

Men hva med langfimene som filmmiljøet i Bergen etterlyser?

– Jeg skjønner at de er utålmodig etter å få større produksjoner utenfor Oslo, men vi ønsker nettopp å jobbe systematisk med å få opp gode miljøer som også kan konkurrere på kvalitet med de ressursene som filminstituttet disponerer.

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters