Hopp til innhold

– Filmer som gir et riktig bilde av reindrift bidrar til mindre hets

Pensjonert reineier Anders Isak Oskal har en fremtredende rolle i filmen «Eallogierdu – Tundraens voktere». Han syns at filmen er viktig.

Anders Isak Oskal, Eallogierdu

KJENNER NÆRINGEN: Anders Isak Oskal har i hele sitt yrkesaktive liv vært reineier. Nå er han pensjonist. – Jeg kjenner igjen livet med trang økonomi, uenighet om arealer og reindød, slik det beskrives i filmen, sier han.

Foto: Pressebilde / Freedom From Fear Stories

Eallogierdu viser et realistisk og riktig bilde av reindrifta. Dette vil gi folk mer innsikt og forståelse for næringen og dens utfordringer. Det vil bidra til mindre hets av reindriftssamer, sier Oskal til NRK.

Han spiller reineieren Biera i Sara Margrethe Oskals første spillefilm. Den hadde nylig Norgespremiere under Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF).

Risten Anine Gaup og Nils Ailu Kemi

FORNØYDE MED PREMIEREN: Risten Anine Gaup (Lena) og Nils Ailu Kemi (Máhtte) spiller hovedrollene i «Eallogierdu – Tundraens voktere».

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Det romantiske dramaet utspiller seg i Kautokeino. Kunstneren Lena vender tilbake dit etter noen urbane år.

Hun forelsker seg i reineieren Máhtte. Det blir komplisert.

– Filmen fremstiller reineiere på en god måte og reindrifta slik den er, på godt og vondt, mener Anders Isak Oskal.

Les også Faren til Sápmis nye filmstjerne testet hennes mulige kjærester da hun var yngre

Risten Anine Gaup

– Et bra tiltak mot samehets

Undersøkelser viser at 50 prosent av mennesker med samisk bakgrunn har opplevd diskriminering. Tre av fire unge samer har opplevd diskriminering fordi de er samer.

Det kommer frem i Sametingets handlingsplan mot samehets (ekstern lenke).

En rapport fra Amnesty Norge viser at hver fjerde ytring om samer på sosiale medier er negativ.

Runar Myrnes Balto

VIKTIG Å VÆRE SYNLIG: Sametingsråd Runar Myrnes Balto er veldig glad for det som skjer i samisk filmbransje. – Det synliggjør samiske historier, fortellinger og kultur. Samtidig blir samiske regissører, skuespillere og andre i filmbransjen godt synlige i mediebildet, sier Balto.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR) er ansvarlig for Sametingets handlingsplan mot samehets.

Han mener at film er viktig i arbeidet mot hatytringer.

– Filmer og TV-serier, som forteller våre egne historier, vil helt klart i et lengre perspektiv være med på å forebygge samehat. Dess mer folk i storsamfunnet lærer om samene, desto nærmere vil det samiske samfunnet virke for dem, sier Balto.

Gjeterhytte som er med i filmen Eallogierdu - Tundraens voktere

REINDRIFTSHYTTE: Sara Margrethe Oskal forteller at «Eallogierdu – Tundraens voktere» gir et usminket bilde av reindriftsnæringen. – Blant annet bruker vi reineiernes egne gjeterhytter, forklarer regissør Sara Margrethe Oskal.

Foto: Pressebilde / Freedom From Fear Stories

Fire nye samiske langfilmprosjekter ble presentert under Tromsø Internasjonale filmfestival (TIFF).

Tjue nye samiske langfilmer eller TV-serier er under planlegging eller i produksjon.

Flere av dem har fortellinger fra reindriftsmiljø.

– Jeg vet at mange av de som nå driver med samehat og hets ikke vil se på samiske filmer eller TV-serier. Det bekymrer meg ikke. Vi tenker i et lengre perspektiv. Filmene vil nå barn og unge. De vil være mer mottagelige for ny informasjon, forklarer Balto.

Les også «Biru Unjárga» er en av 20 kommende samiske filmer og TV-serier

Snutt av Biru Unjárga vist på TIFF 2024

Forteller om utfordringer

«Eallogierdu – Tundraens voktere» er først og fremst en kjærlighetshistorie. Filmens bakteppe er reineiernes hverdag og utfordringer.

– Hvis filmen er med på å forebygge hets og forakt mot reindriftssamer, så hadde det vært kjempebra, sier Sara Margrethe Oskal.

Sara Margrethe Oskal

TIDLIGERE REINEIER: Regissør Sara Margrethe Oskal var reineier i Kautokeino i ti år før hun valgte å selge flokken sin. – Når du velger å forlate reindrifta, så slutter du ikke bare å jobbe med rein. Du mister også kontakten med alle de du jobbet sammen med i næringen, forklarer Oskal.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Hun sier at filmen skal gi et realistisk og ærlig bilde av reindriftsnæringen.

– Jeg vil vise virkeligheten slik den er. Jeg vil ikke skjule noe, fordi jeg vil vise den menneskelige delen av reindriftsnæringen. Den som ser filmen skal huske at reindriftssamen er et menneske som alle andre. Alle utfordringene og tragediene de opplever har også menneskelige sider, minner regissør Oskal om.

Les også Anne Lajla vil erobre verden med samiske fortellinger

Anne Lajla Utsi

– Film er en god måte å lære på

Film og levende bilder er godt egnet til læring, mener professor i pedagogikk Ola Erstad.

Han forklarer at film appellerer sterkt til våre følelser. Derfor kan man lære av å se film.

Video Ola Erstad om framtidas skole

NYE DIMENSJONER: Professor i pedagogikk, Ola Erstad, mener at film er et viktig medium for læring.

Foto: Nyhetsspiller

– Filmer og serier gir gjerne andre dimensjoner enn det å lese tradisjonelle fagartikler. Slik er de nyttige selv når de er underholdnings- og opplevelsesbaserte, sier Erstad til nettsiden Nasjonal Digital Læringsarena.

Professoren sier at mange filmer egner seg godt til å introdusere et tema.

Det kan gi seeren mulighet til å forstå sammenhenger mer effektivt.

Les også Ny krimserie styrer unna stereotypisering av samer

Outlier

Korte nyheter

  • Arvedálki sáhttá dagahit ahte Norway Cup ferte maŋidit čiekčamiid

    Les på norsk.

    Olu arvi Oslo guovllus dagaha váttisvuođaid Norway Cupii. Vuosttaš čiekčamat mat galget álgit sotnabeaivve, soitet dál maŋiduvvot.

    – Mii čuovvut dárkilit mielde ja fertet árvvoštallat fertejit go čiekčamat maŋiduvvot. Lea dálki mii dál stivre min, dadjá Norway Cup sadjásaš váldočálli Marthe Bøhler NTB:i.

    Jus maŋidit čiekčamiid, de sirdojuvvojit čiekčamat sisa ja ođđa áiggit almmuhuvvojit go leat gárvásat.

    Paráda ja rahpančájálmas lávvordaga lágiduvvo nu go dábálaččat.

  • Offroad Finnmark vurderer ekstra tiltak på grunn av sydenvarme

    I en pressemelding skriver Offroad Finnmark at ledelsen vurderer å sette opp en vannstasjon på toppen av fjellet etter at deltakerne har klatret flere høydemeter fra Alta sentrum.

    – Deltakerne er forberedt på det meste, som mygg, uvær, snø, kulde og at det kan bli veldig varmt. Men en slik temperatur vil nok være utfordrende for mange, sier leder i Offroad Finnmark, Kjetil Johansen, i pressemeldingen.

    Ifølge han vil det derfor bli lagt inn en egen seanse omkring varme og væskeinntak under kveldens ryttermøte.

    – Våre rittledere vil informere om hvordan deltakerne må sikre seg vann underveis i rittet, ved de forskjellige elvene og bekkene som de passerer.

    Offroad Finnmark går av stabelen lørdag.
    Foto: Anders Abrahamsen