På cruise til en smeltende isbre

– Cruise er den reisemåten som skitner til mest, sier forskningsleder Carlo Aall ved Vestlandsforsking, idet vi legger ut på et 17 dager langt cruise.

I Brennpunkt-dokumentaren «Shit O'hoi» går NRK om bord på det tyske cruiseskipet Artania. I FNs internasjonale år for bærekraftig turisme vil vi finne ut hva slags avtrykk cruisetrafikken setter. Hva kommer dette skipet til å legge igjen etter seg?

Ved siden av utslipp til luft, slipper også cruiseskip ut avløpsvann fra kjøkken, bad og vaskerom (gråvann) og kloakk i havet. Samtidig kan cruisepassasjerer være en belastning for små bygder og sårbar natur, fordi de opptrer i horder.

Artania ble bygget i 1984, og kan ta 1200 passasjerer. Det er dermed ikke av de største cruisebåtene. Det er et gammelt skip, men det er oppgradert i senere år. Reisen starter i Bremerhaven, og reiseruta er via Island og Svalbard, før skipet setter kursen mot Nordkapp og går langs norskekysten sørover mot Tyskland igjen.

Cruise vokser mest

Med på reisen er ekteparet Christine og Martin Roy fra Niedersachsen. De har vært på flere cruisereiser, og trives med reiseformen:

– Cruise har mange fordeler. Man kommer til reisemål over alt i verden, og man har hotellet med seg. Man trenger ikke pakke kofferten hele tiden, sier Martin Roy.

Ekteparet er en del av en trend. Ifølge Cruise Lines International Association er det forventet at antall turister i verden som reiser på cruise i 2017 kommer opp i 25,8 millioner. Det blir i så fall over én million flere enn året før. Samme organisasjon viser også til at halvparten av dem som ikke har vært på cruise, kunne tenke seg å reise på cruise.

– Cruise er den turismen som vokser mest, og er det nærmeste man kommer masseturisme i Norge, sier Carlo Aall.

Han viser til en sammenligning Vestlandsforsking har gjort mellom de forskjellige framkomstmidlene el-tog, buss, personbil, fly og cruiseskip når det gjelder CO₂-utslipp pr. passasjerkilometer. Der er cruise den desidert største synderen, med 385 gram CO₂ pr. passasjerkilometer.

300-metersgrense for dumping av kloakk

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen er bekymret for hvilken påvirkning den økende cruiseturismen har på den norske naturen. Han mener likevel Norge ligger langt foran internasjonalt i sine miljøkrav.

Det norske regelverket tillater at man dumper kloakk 300 meter fra land og øyer. Internasjonal lov er mye strengere, og krever at urenset kloakk fra cruisebåter bare kan dumpes når skipet er minst 12 nautiske mil fra land.

Når Brennpunkt spør hvorfor Norge har så lave krav til utslipp av kloakk, kjenner ikke miljøministeren til reglene.

– Når det gjelder denne konkrete regelen, så kjenner jeg ikke til den og kjenner ikke bakgrunnen for den heller, sier han.

På tross av at han ikke kjenner det norske lovverket rundt kloakkutslipp, mener han det er grovt misvisende å si at Norge har slappe miljøkrav.

Ministeren har satt i gang arbeid med begrensninger på utslipp fra cruise, men kun i de tre verdensarvfjordene Geirangerfjorden, Nærøyfjorden og Aurlandsfjorden.

Utsatt natur på Island

Den første landgangen til Artania skjer i Reykjavík. Der kan borgermester Dagur Eggertsson bekrefte den store økningen i cruisetrafikken.

– Cruiseskipene blir større og har flere passasjerer, så vi må følge med og gjøre det som trengs, sier Eggertsson fra partiet Samfylkingin.

Han ser den nye formen for masseturisme som en trussel for mange naturområder på Island:

– Trussel gjelder særlig mer sensitive natursteder ute på landet. Der trenger man bedre infrastruktur for å tåle så mange føtter på så få dager, sier Eggertsson.

– Klarer dere å tjene noe på cruisefarten?
– Nei, vi tjener ikke så mye på den faktisk.

Slett ikke alle om bord på cruiset går i land. Og de som forlater båten gjør det gjerne på mette mager, ettersom de har «all inclusive» om bord.

For de tyske cruisepassasjerene blir oppholdet på Island også et møte med en helt spesiell natur. Sprutende geysirer, boblende varme kilder, fjell og vakre fjorder. De fleste turistene velger å bli med på cruiseselskapets forhåndsbestilte bussturer rundt i landskapet, noen blir også med på hvalsafari. Cruiseturistene er heldige og får mange glimt av knølhval.

– Å se hval er blant høydepunktene på reisen, sier en begeistret cruiseturist, Christine Roy.

Mange vil til Svalbard

Gjennom sesongen 2017 har rundt 50.000 cruisepassasjerer besøkt Svalbard. En av dem som opplever den økte pågangen, er losoldermann Roy Arne Rotnes i Troms og Finnmark Losoldermannskap.

– Etter at vi begynte å lose her i 2012, har vi sett en økende trafikk her oppe. Trenden er at folk har god råd, og ønsker å være på plasser ingen har vært før, sier Rotnes.

Det er innført tungoljeforbud for cruiseskip på Svalbard. Tungolje har større miljøkonsekvenser ved utslipp enn annen olje. Den er tyktflytende, og løser seg ikke opp i vann. Derfor griser den til strender og sjøfugl i mye større grad enn vanlig olje. I tillegg gir den økte utslipp til luft.

Men forbudet har et unntak, noe som gjør at skip som Artania, med tungolje om bord, kan gå for eksempel til Longyearbyen, Billefjorden og etter hvert til havna i Barentsburg. Artania slår over på diesel her, men tungoljen er med i store lagertanker.

– Det verste som kan skje, er en stor kollisjon eller en grunnstøting i et område hvor det er dårlig kommunikasjon og hvor det er langt til redning. Det er frykten, sier losoldermann Rotnes.

Sotpartikler fra skipene

Kim Holmén, internasjonal direktør ved Norsk Polarinstitutt, har lenge forsket blant annet på sot. Det er sotutslipp både fra diesel og tungolje, men mest er det fra tungolje.

– De riktig store skipene bruker jo fortsatt tungolje, og det kommer svovel og en hel del sot fra dem, sier forskeren.

Holmén forklarer at det er mange kilder til sot i Arktis.

– En kilde er sjøfart, der turistnæringen er én del, fiskeindustrien rundt Svalbard er en annen del. Vi har også langtransportert sot fra kontinentet. Men skipene i Arktis gir naturligvis mye større effekt per båt, enn en skorstein nede på kontinentet, sier Holmén.

Cruisebåtene er med andre ord en bidragsyter til nedslag av sot fra sine skorsteiner, noe som igjen fører til mørk snø som smelter fortere.

Historisk er heller ikke skitten snø noe ukjent fenomen på Svalbard, som har sin historie med kullgruvedrift.

I dag er det uansett klimaendringene og den stigende temperaturen Holmén er opptatt av.

– Hvor enn vi ser, så er det forandringer, mye større enn vi ventet oss. I løpet av de siste 20 åra så har temperaturen på vinteren steget med nesten ti grader. Isbreene her på Vest-Svalbard minsker i størrelse, sier Holmén, og legger til:

– Sot i Arktis er en del av menneskets påvirkning på klimasystemet i aller høyeste grad.

Isbre-drinker

Nettopp en smeltende isbre er en av cruisereisens høydepunkter. Artanias kaptein, nederlandske Robert Fronenbroek, manøvrerer skipet med de 1200 passasjerene til helt innerst i Billefjorden på Svalbard. Der ligger den urgamle isbreen Nordenskiöldbreen.

– Vi gjør oss jo noen tanker. Vi har alle noe med dette å gjøre, sukker kaptein Robert Fronenbroek.

– Når et skip brenner av drivstoff for å komme inn i disse områdene, hjelper vi jo ikke akkurat til. Men jeg tenker at klimaet dessverre er endret globalt, og vi må alle naturligvis forsøke å slippe ut så lite som mulig.

Artania drives i samarbeid mellom reisearrangøren Phoenix Reisen og rederiselskapet VShips. Cruisedirektør Klaus Gruschka har reist til Svalbard i en årrekke, og har selv sett utviklingen med smeltende isbreer.

– I løpet av de siste 20 årene har jeg sett en massiv forandring. Man ser det ikke fra år til år, men ved å sammenligne bilder, ser jeg at det er en helt annen struktur på breen nå, sier cruisedirektør Klaus Gruschka i Phoenix Reisen.

Cruiseskipets gjester får se at mannskapet setter ut en mindre motorbåt for å hente is fra den smeltende isbreen. De fisker en svær isklump opp fra fjorden, og tar den med opp på dekk. Der blir bre-isen hakket opp i mindre biter, og fordelt i drinker på dekk.

Den litt ugne følelsen av å se klimaendring på nært hold, forsvinner fort på et cruiseskip. Skipsorkesteret spiller opp til fest, og med ferskt påfyll av is fra Nordenskiöld-breen, skylles alt ned med en vodka eller whisky.

Miljømerke til Svalbard

I 2016 fikk Longyearbyen og Visit Svalbard «Merket for bærekraftig reisemål» av Innovasjon Norge. Prosjektleder Tine Krystad er glad for å delta i debatten om hva slags reisemål det skal være framover.

– Vi har fått det stolte merket på reisemålet vårt. Konkret har vi drysset sykler ut over byen, det samme med sparker gjennom vinteren. Vi ber folk slutte med tomgangskjøring, og vi har utarbeidet en temaplan for samferdsel og opplevelser, sier Krystad, som også understreker at Visit Svalbard har sagt nei til tungolje. Det er en symboltung handling, mener Krystad.

At det kan virke paradoksalt å be folk skru av motoren, når et digert cruiseskip står og går på kaia, forstår hun.

– Vi i lille Longyearbyen får ikke gjort noe med det, men vi sier noe om at vi er en bidragsyter, og vi tar i bruk de virkemidler vi har på flere områder, sier Krystad.

Ingen strøm til cruisebåtene

Havna i Tromsø er en av stoppestedene langs norskekysten for vårt cruise. I 2017-sesongen har byen tatt imot godt over 100 cruiseskip. Det gir penger i kassa. Det koster rundt 50.000 kroner per døgn per skip å ligge i havnen her.

Havnesjef Halvar Pettersen sier havna har en form for mottaksplikt, men at de forsøker å sette tak på trafikken og spre den ut over.

– Skipene må oppgi hvilken tid de ankommer, hva slags avfall de vil bli kvitt, og om de har behov for å kvitte seg med gråvann. Noen er flinke til å kvitte seg med det, andre bare lenser ut i havet, sier Pettersen.

Havna i Tromsø har også strøm på kaia, men kan ikke levere landstrøm til cruiseskip. Landstrøm er den elektriske kraften skip kan få fra anlegg i land så de kan slå av dieselaggregatene om bord.

Det er ingen havner i Norge som kan levere landstrøm til cruiseskip. Til det er skipene for store og krever for mye strøm.

Tømmer avfall i havet

Havna i Tromsø har tilbud om septik-henting med bil på havna. Ålesund, Kristiansand og Oslo er de eneste byene i Norge som har egne direkte-mottak for kloakk.

I Tromsø registrerer havnevesenet at få cruisebåter benytter seg av muligheten til å bestille septikbil:

– Av antall cruisebåter som besøker Tromsø, så kan det være 10–15 prosent som benytter seg av denne muligheten, sier Pettersen.

Forklaringen på hvorfor skip helst tømmer gråvann og kloakk i havet, er at det er lov i Norge, og at det er gratis. Skipet Artania følger internasjonale regler for tømming av kloakken.

Med 1200 passasjerer og en besetning på over 500, fylles tankene med gråvann og kloakk opp etter tre dager.

– Vi passer på at vi er på riktig rute, og at vi er innenfor tillatt område for utslipp når vi tømmer, sier miljøkoordinator om bord, Ruslan Shevchuk.

Skipet forholder seg til de internasjonale reglene om utslipp. De kan tømme kloakk på sjøen når det er minst 12 nautiske mil til land. Dersom kloakken er kvernet og desinfisert kan det tømmes nærmere land.

– Kommandobrua gir beskjed når vi kan gjøre det, og så slipper vi det ut, sier Shevchuk.

Tusen tonn drivstroff på én reise

Skipene går også på tungolje når de kan. En svovelutslipps-regel gjør at det er lov å bruke mer svovelholdig drivstoff nord for den 62. breddegrad, enn det er lov å gjøre sør for den samme breddegraden.

Strengere svovelkrav skal gjelde overalt fra 2020, men enn så lenge forholder skipene seg til denne regelen – og går på tungolje langs norskekysten der de har lov.

NRK Brennpunkt fikk en oversikt fra VShips over totalforbruket til cruiseskipet Artania på reisen fra Bremerhaven via Island, Svalbard og tilbake langs norskekysten. Det viste seg at totalforbruket lå på 579 tonn tungolje og 472 tonn diesel, over 1000 tonn drivstoff på en 17 dagers ferietur.

Vestlandsforsking har regnet på tallene og funnet ut at det tilsvarer gjennomsnittlig årsforbruk til 1600 bensindrevne personbiler.

– Ja, slik teknologien er med cruiseskip, så er det klart at det er den ferieformen som medfører mest utslipp, uten tvil, sier Carlo Aall i Vestlandsforskning.

Særbehandling for UNESCO-fjorder

Idet vi svinger inn i Geirangerfjorden, spiller reiseledelsen Griegs «Morgenstemning» over skipets høyttalere. Passasjerene gleder seg over skyfri himmel, vakre fotomotiver og en fantastisk innseiling.

Skipet har slått over på dieselmotorer og skalket lukene for utslipp til vann. Internasjonale regler tilsier at det er forbudt å slippe ut gråvann og kloakk her inne i fjorden, men oppsiktsvekkende nok er dette lov etter norske regler, bare det skjer 300 meter fra land.

Geirangerfjorden står sammen med Nærøyfjorden på UNESCOs verdensarvliste hvor Sjøfartsdirektoratet nå har kommet med flere forslag for å sikre et bedre miljø, blant annet utslippsforbud for kloakk. Forslaget gjelder i tillegg Aurlandsfjorden som regnes som en del Nærøyfjordlandskapet på verdensarvlista. Det foreslåtte utslippsforbudet gjelder foreløpig bare disse tre fjordene.

Fra 01.01.2019 blir forbudet satt i verk. Og det gjelder ikke bare dumping av kloakk, luftforurensingen skal også kraftig ned og regimet blir strengere for båtene som ønsker å gå inn i disse tre fjordene.

– Dette er altså et første viktig skritt, og et regelverk som ikke nødvendigvis blir begrenset til verdensarvfjordene. Men vi tar det skrittet først, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

Carlo Aall er skuffet over at det i den nye reiselivsmeldingen fra regjeringen, er få konkrete punkter angående cruise, klima og miljø.

– Norske reiselivsmyndigheter og reiselivsnæringen selger Norge som urørt natur og ren natur, og da blir det selvfølgelig et paradoks at man skitner til naturen som man skal selge, sier Aall.

Tett i Geiranger

I Geiranger ligger cruiseskipet Artania side om side med cruiseskipet Costa Pasifica. Det betyr at det er rundt fem tusen mennesker som vrimler rundt i den lille fjordbygda denne dagen, og slik er det gjennom hele cruisesesongen, iblant er det enda flere.

Det tyske ekteparet Roy synes selv det blir i meste laget med folk:

– Men de kommer selvfølgelig med penger. Turister betyr penger. Det må være grunnen. Men bra er det ikke, sier Christine Roy.

Ektemannen Martin Roy tilføyer:
– Rederiene vil nok tøye strikken helt til sanksjonene kommer.

Bekymret hotelleier i Bergen

Midt i vrimmelen på Bryggen, ser også hotelleier Kjetil Smørås den ene horden etter den andre av cruisepassasjerer gå forbi. Han tviler på om den økte cruisetrafikken kan være bra for bergernes helse.

– Hvis vi har fire eller fem slike skip inne, så ser vi jo at det er enorme utslipp midt inne i det aller viktigste av bykjerne, hvor det er mange mennesker, sier Smørås.

Iblant kan det være åtte, ni tusen mennesker fra cruiseskipene samtidig inne i Bergen sentrum.

– Det kan være fullstendig pakket, med kø overalt. Smugene her jo heller ikke beregnet på at man skal gå flere tusen på en gang, sier Smørås og stiller spørsmål om hvordan ressursene kan bli forvaltet på best måte. Han avviser at det er konkurranseforhold som ligger bak skepsisen til cruisetrafikk.

– Det er fullt på hotellene våre uansett. Dette handler først og fremst om klima, miljø og omdømmet til Bergen, understreker Smørås.

Første uka i oktober i år avgjorde Bergen kommune å innføre et tak på cruisetrafikken til byen. De vil ikke ta imot mer enn fire skip og ni tusen passasjerer pr. dag. Men dette vil bergenserne ført merke i 2020, på grunn av alle forhåndsbookingene framover.

Hotelleier Smørås setter pris på de nye styringsreglene, men synes taket kunne ha vært satt lavere.

– Det er en treghet i systemet, men jeg håper og tror vi vil få en annen holdning til masseturismen som cruiseindustrien står for, sier Smørås.

Farlige sotpartikler

Den økte interessen for cruise er gjennomgående i flere land. Miljøpolitisk leder i den tyske miljøorganisasjonen Naturschutzbund Deutschland, Malte Siegert, sier cruiseskip forurenser mye.

– Vanligvis har skipene ingen avgass-behandling, ingen partikkelfiltre, ingen katalysatorer. De bruker det skitneste drivstoffet, og når det gjelder de ultrasmå sotpartiklene som slippes ut, så er de like helsefarlige som asbest, ifølge Verdens helseorganisasjon, sier Siegert, og legger til:

– Man ønsker å framstille denne bransjen som vakker og ren med blå himmel og et skip uten svart røyk, men virkeligheten ser annerledes ut.

Ingen dårlig samvittighet

Cruisedirektør Klaus Gruschka i Phoenix Reisen understreker overfor NRK Brennpunkt at reiseselskapet med alle sine skip opererer innenfor gjeldende regelverk og at de oppfyller alle internasjonale miljøkrav.

– Så dårlig samvittighet har jeg ikke, sier Gruschka.

Cruisedirektøren trekker fram at skipet Artania for tre og et halvt år siden fikk nye motorer, og at utslippene dermed er redusert med en tredjedel.

– Det finnes i dag sjøkart-soner i Europa hvor det bare er lov å kjøre med diesel. Det er bra, fordi vi ønsker å bevare vår blå planet også for våre barn og barnebarn. Tungolje har vi om bord, men den brenner vi bare når vi er ute på havet, forsikrer Gruschka.

Ekteparet Roy elsker å være på cruise, og synes det er vemodig når reisen er over. Men om de reiser så snart igjen på denne måten, er de usikre på.

– Nei, vi ville oppleve å være i nærheten av Nordpolen én gang, og det er ikke noe man gjør hvert år. Det har vært en veldig spesiell reise, avslutter Christine Roy.