– Jeg forventet ikke at politiet ville beskytte tyven

Det er ikke lov å stjele.

Høsten 2020 var Torbjørn Røe Isaksen (H) arbeidsminister, og en spesiell form for tyveri hadde fanget hans oppmerksomhet:

Lønnstyveri.

Det er når sjefen stjeler lønna til en ansatt. Ved ikke å betale den ut, eller ved å kreve den tilbake etterpå.

På en byggeplass hadde arbeidere fortalt Arbeidstilsynet at de bare fikk utbetalt halvparten av lønnen som stod på lønnsslippen. Sjefen truet dem med sparken, hvis noen sladret.

Til NRK fortalte en bilvasker at sjefen beordret ham til å ta ut mesteparten av lønna si i en minibank og så levere pengene tilbake.

Arbeidsministeren ville forby slik oppførsel, en gang for alle. Med en ny lov ville han gjøre det klokkeklart at dette var å regne som kriminalitet. Som skulle straffes hardt: Opptil seks år i fengsel.

Fra Stortingets talerstol appellerte ministeren til folkets representanter:

– Forslaget innebærer at myndighetene får ytterligere verktøy for å bekjempe de mest useriøse virksomhetene, sa han.

De folkevalgte sluttet ring. Forslaget ble enstemmig vedtatt.

1. januar 2022 fikk Norge – som første land i Europa – en lov mot lønnstyveri.

Tre måneder tidligere hadde rumenske Silvia Mititelu og sønnen på åtte år satt kursen mot Norge. Alenemoren ville starte på nytt. Hun brukte nesten alle pengene sine på turen, med buss og tog. Flybilletter ble for dyrt.

– Jeg visste ikke mye om Norge. Men jeg visste at levestandarden i de nordiske landene var bedre enn i Romania.

Etter noen ukers arbeid på en gård i Trøndelag kom Silvia i kontakt med eieren av Sand gård i Asker. Han tilbød henne jobb: «Foring av dyr og rengjøring av park, bur inne/ute». Det var beskrivelsen i ansettelsesbeviset Silvia ga Skatteetaten, da hun registrerte seg som ny arbeidstaker i Norge.

Arbeidstiden skulle være 18 timer i uka, tilsvarende halv stilling. Silvia forteller at arbeidsdagene ble mye lengre.

– Det var ikke mulig å gjøre alt på 18 timer. Jeg fikk også flere arbeidsoppgaver, som å vaske, rydde og hogge ved. Jeg jobbet åtte timer om dagen, mandag til lørdag. Pluss noen timer hver søndag. Jeg hadde ikke én fridag før det var gått syv og en halv måned.

– Tok du det opp med gårdeieren?

– Jeg lot lenge som alt var i orden. Han lot meg låne bilen til personlige ærender, noe som var snilt. Sønnen min hadde fått plass på den lokale skolen, og jeg hadde uansett ikke råd til å reise vekk. Jeg følte meg fanget, sier hun.

Sand gård

NRK har besøkt Sand gård. Gårdeier Arve Mørch er helt uenig i Silvias fremstilling.

– Silvia var nøye i arbeidet, men hun jobbet ikke så mye som hun påstår. Det var ganske enkelt ikke så mye å gjøre her, sier han.

Mørch hevder overfor NRK at han i ettertid klokket Silvias daglige oppgaver, mens en annen gårdsarbeider utførte dem.

– Han brukte rett under to timer.

NRK har sett nesten alle Silvias lønnsslipper. Her har Mørch ført timene han mener Silvia jobbet.

– Jeg skrev opp sånn omtrentlig hva jeg trodde og tenkte at hun arbeidet, sier Mørch.

Silvia signerte ikke på timelistene Mørch førte, og sier hun jobbet mange flere timer.

Månedslønnen de hadde avtalt var 10.000 kroner for 18 timer arbeid i uka.

– Hva tenker du om at det kom en mor med et barn som skal leve for ti tusen kroner i måneden?

– Hun fikk alle kostnader dekket for seg og sønnen, pluss fri bil og ti-tolv tusen kroner i lommepenger. Det var mer enn hun kunne forvente, sier Mørch.

Under lupen 1 og 2

Da Silvia Mititelu registrerte seg som ny arbeidstaker i Norge, fikk hun en brosjyre med info om Arbeidstilsynet. Den tok hun vare på.

En dag kom hun i prat med en som var innom gården.

– Jeg fortalte om arbeidet mitt på gården. Han reagerte på det, og opplyste meg om minstelønn, sier hun.

Hun visste ikke da at Arbeidstilsynet allerede hadde hatt Sand gård under lupen.

I 2011 hadde tilsynet fått tips om arbeidere uten kontrakt, og om lønn og arbeidstid som ikke hang sammen. Men i dokumentene tilsynet fikk i posten fra Mørch, så alt greit ut. Saken ble raskt lukket.

To år senere: Ny kontroll. Denne gang troppet to inspektører opp på gården. De reagerte på timelønna og konkluderte i et skarpt brev til gårdbrukeren: «Det foreligger brudd på bestemmelsen om lønn.»

Lovbrudd, altså.

Mørch var uenig. Han mente timesatsen var lovlig og at tariffavtalen ikke gjaldt. «Dette er ikke helt korrekt», svarte tilsynet, men nøyde seg med det. Konklusjonen var at dette «ikke vil bli fulgt opp videre». Hvorfor ikke?

– Dette tilsynet var primært rettet mot helse, miljø og sikkerhet. På denne tiden var Arbeidstilsynet umodent i vurderingen av lønnsvilkår og sosial dumping, sier seksjonssjef Dag Selsjord i Arbeidstilsynet.

Arbeidstilsynet var heller ikke interessert i lønnsslipper under tilsynet i 2013. De bare forutsatte at lønna ble riktig, fremover. De skrev: «Vi har ikke mottatt eksempel på lønnsslipp, men forutsetter at dette utarbeides månedlig som angitt.»

– Det var naivt. Vi ville vurdert dette annerledes i dag, sier Selsjord.

Men det var noe annet også. Under tilsynet hadde inspektørene reagert på innkvartering i et lokale som ikke var godkjent som bolig. «Skal derfor ikke benyttes» til innkvartering, skrev tilsynet i sin rapport.

– Jeg har per definisjon ikke kalt dette for bolig, når folk kommer hit for alt fra en uke til gud vet hva og skal overnatte. Det ble ikke noe mer ut av det, sier Mørch i dag.

Ganske riktig, Arbeidstilsynet sjekket ikke om det fortsatte å bo arbeidere i lokalene.

– Nei, vi fulgte ikke opp med et nytt tilsyn om dette. Ting ble gjort annerledes den gang. Vi ga veiledning, fremfor for å gå i rette med virksomheter, sier Selsjord.

Under lupen 3

En tredje kontroll fant sted i mars 2021, etter nye tips om ulovligheter. Da ble det slått på stortromma. Arbeidstilsynet, politiet, Skatteetaten, brannvesenet, Eltilsynet og Mattilsynet toget inn på gården.

I det samme lokalet som Arbeidstilsynet åtte år tidligere, altså i 2013, hadde slått fast ikke skulle benyttes som bolig, bodde det nå to litauere og én belgier. Lokalet ble stengt på dagen, på grunn av brannfare.

Ikke bare det. I en sliten brakke på eiendommen bodde to kroater. Den brakka ble også stengt med det samme.

Det førte til at de fem utlendingene forlot gården, for godt.

Tilsynet hjalp noen av dem å finne et nytt midlertidig bosted. Frelsesarmeen tilbyr nemlig hemmelige boliger for utlendinger som mener de har blitt utnyttet i det norske arbeidslivet.

Da var det ikke mer Arbeidstilsynet kunne gjøre med innkvarteringen på gården. De skrev: «Da de ikke lenger bor på gården, bortfaller grunnlaget for å opprettholde stansen av innkvarteringen.»

– Sjekket dere om brannfaren ble utbedret før dere opphevet stengingen?

– Nei. Vi kontrollerer ikke brannfare generelt. At arbeidere bodde her, var forutsetningen for vedtaket. Det gjorde de ikke lenger. Derfor opphevet vi vedtaket, sier Selsjord.

– Da kunne vel arbeidere flytte inn igjen?

– Hvis man leser det litt vrangt, kan man oppfatte det slik. Men vi kan ikke opprettholde et forbud mot innkvartering, når det ikke bor arbeidere der.

Mørch hevder overfor NRK at det var beboerne selv som hadde gjort boligene brannfarlige, ved å henge opp kabler og flytte rundt på ting.

Men det sluttet ikke der. Arbeidstilsynet fant at tre av de innlosjerte manglet arbeidskontrakt, og hadde fått luselønn.

Mørch protesterte: Disse var ikke arbeidere. De var frivillige. To av dem var rekruttert gjennom et nettverk for økologisk jordbruk. Dermed var arbeidsavtaler, timelister og minstelønn irrelevant, argumenterte han overfor Arbeidstilsynet.

Han utdyper til NRK:

– De hadde selv bedt om å få komme, mot arbeid for kost og losji. De var fri til å reise neste dag hvis de ikke syntes det var hyggelig å være her.

Da tilsynet senere krevde kopi av arbeidsavtaler, timelister og lønnsslipper, sendte Mørch dette for tre av fem som jobbet på gården. Da lukket Arbeidstilsynet saken på disse punktene.

– Hvorfor ville dere ikke se alle arbeidsavtalene?

– Hovedfokuset for dette tilsynet var utenlandske arbeidere. Kontraktene vi manglet var for to norske ungdommer som jobbet i kafeen på gården. Derfor unnlot vi å følge opp det, sier Selsjord.

Etter litt betenkningstid valgte Arbeidstilsynet å gi Sand gård en smekk for alt som ikke hadde vært på stell. Boten ble på 60.000 kroner.

– Arbeidstilsynet var i høyeste grad forutinntatt i 2021. Hadde de satt seg inn i historien fra starten, tror jeg ikke vi hadde fått noen bot, sier Mørch til NRK i dag.

Brosjyren

Da Silvia Mititelu og sønnen kom til Sand gård, ble de tilbudt tak over hodet. Gjett hvor? Jo, i lokalet som Arbeidstilsynet to ganger tidligere hadde reagert på.

– Hun trengte en jobb og et sted å bo. Hvis hun ikke hadde fått tilbud fra meg, hadde hun trolig måttet reise tilbake til Romania, sier Mørch.

Eltilsynet hadde fått en rapport om at brannfaren var utbedret.

Silvia kikket på brosjyren hun hadde fått om Arbeidstilsynet, da hun registrerte seg i Norge. Hun åpnet mobilen og på tilsynets nettsider leste hun om regler i det norske arbeidslivet.

– Jeg skjønte at flere sider ved mitt arbeidsforhold på gården ikke var ok, sier hun.

Etter hvert fikk hun også vite om en ny norsk lov – om lønnstyveri.

Silvia tok mot til seg og oppsøkte Arbeidstilsynet. Og hvem traff hun der? Jo, inspektøren som i 2011 hadde kontrollert Sand gård. Og som den gang hadde konkludert med at alt var i orden.

Nå fikk han en liste fra Silvia over timene hun hadde jobbet, og lønna hun mente Mørch hadde stjålet fra henne. Inspektøren svarte i en e-post: «Vi vil holde deg informert».

Så ble det stille.

– Varselet ble sendt til feil avdeling internt, og tipseren fikk ikke tilbakemelding. Det er beklagelig, sier Selsjord i Arbeidstilsynet.

– Hva gjorde dere med informasjonen dere fikk fra Silvia?

– På dette tidspunktet ventet vi på utfallet av en rettssak. I tillegg behandlet vi en klage fra gårdeieren. Derfor dro vi ikke ut på et nytt tilsyn.

Anmeldelse

Sommeren 2022 skaffet Silvia seg ny jobb. 4. juli flyttet hun og sønnen fra Sand gård og samme dag mottok politiet en anmeldelse av gårdeieren for lønnstyveri.

Silvia ønsket to ting: Hun ville ha pengene hun mente hun skulle hatt i lønn. Og hun ville at Mørch skulle straffes for lønnstyveri, slik at ikke flere skulle oppleve det samme som henne.

Så ble det stille. Hun hørte ikke noe fra politiet, heller.

Men om ikke politiet gjorde noe, kunne hun kanskje få pengene ved å gå til privat søksmål mot Mørch? Advokat Astrid Haldorsen tok saken. Uten krav om betaling for saken i tingretten.

For Haldorsen hadde allerede representert utenlandske arbeidere fra gården i retten.

Mens Silvia jobbet der, hadde fem utlendinger gått til privat søksmål mot Mørch. Advokat Haldorsen hadde representert også dem. Det var disse fem som hadde vært innlosjert i boligene Arbeidstilsynet hadde stengt på dagen i 2021.

Retten slo fast at ingen av de fem var å regne som frivillige. Alle var arbeidere, som skulle hatt skikkelig lønn.

De fem ble tilkjent til sammen nesten 1,2 millioner kroner i etterbetaling.

– Dommen viser at gården har utnyttet utenlandske arbeidere systematisk i flere år, sier Haldorsen til NRK.

– Vi har ikke utnyttet noen, kontrer Mørch.

– Vi har gjennom mange år tatt imot rundt 250 frivillige fra hele verden. De første som kom var arbeidende gjester. Vi har vært vertskap, de har vært gjester som har bidratt på gården, mot kost og losji. I tillegg har vi spandert på dem opplevelser i Norge. Det var bare disse siste det gikk galt med, sier han.

Rettssakene mot Mørch er tidligere omtalt av blant annet Drammens Tidende.

Ingen av de fem som vant frem i retten, anmeldte Mørch for lønnstyveri. Den loven fantes ikke da de jobbet på gården.

Syv måneder etter at Silvia tok ut privat søksmål mot Mørch, skulle de to møtes i retten. Kravet fra Silvia var rett over 200.000 kroner.

Da datoene for rettssaken var klare, ga advokat Haldorsen informasjonen til politiet. I retten ville alle bevisene legges frem. En ren lissepasning til politiet, altså.

– Ved å komme i retten, ville etterforskningen av lønnstyveri være enkel for politiet, sier Haldorsen til NRK.

Men lovens lange arm dukket aldri opp.

Politiet: Henlagt

I retten vitnet Silvia om mange og lange arbeidsdager. Mørch, på sin side, mente hun overdrev. Han ville ikke gi henne en krone mer.

Men det måtte han. Selv om dommerne ikke trodde at Silvia hadde arbeidet alle timene hun påstod, mente de at «det tok Mititelu i snitt fire timer hver dag å gjøre det avtalte arbeidet.» Mandag til søndag. Det betydde at Mørch ikke hadde betalt henne nok.

I dommen sto det, svart på hvitt, at Mørch skulle lønnet Silvia 70.000 kroner mer.

Beslutningen ble anket, men avvist. Dermed var tingrettens dom rettskraftig.

Var Silvia dermed et offer for lønnstyveri?

Ikke ifølge politiet.

«Ikke rimelig grunn til å undersøke om det foreligger et straffbart forhold», skrev Oslo politidistrikt – og la bort saken, uten etterforskning, så fort domstolen hadde sagt sitt.

Silvia stod igjen som et spørsmålstegn.

– Jeg forventet ikke at politiet ville beskytte tyven, sier hun til NRK.

Politiet svarer slik:

– Mititelus sak har isolert sett ikke et slikt alvor og omfang at politiet fant grunn til å etterforske saken, sier politiadvokat Torjus Muri Lundevall til NRK.

Han har lest de sivile dommene der Mørch ble dømt til å etterbetale Silvia og fem andre utenlandske arbeidere. Dommene er et argument mot etterforskning, mener han.

Hvorfor det?

– Når vi vurderte alle forholdene under ett, så er brorparten tilbake i tid og før lønnstyveriparagrafen hadde trådt i kraft, slik at heller ikke en slik samlet vurdering talte for å åpne etterforskning, svarer Lundevall.

Advokat Haldorsen er rykende uenig. At politiet ikke ville etterforske Silvias anmeldelse fordi de fem andre utlendingene jobbet på gården før loven om lønnstyveri kom, er «særdeles underlig», skrev hun i sin klage.

Klagen på henleggelsen ble vurdert av statsadvokat Stein Vale. Han syntes det var greit at saken til Silvia ble henlagt, men henleggelsen burde vært begrunnet på en annen måte – manglende kapasitet.

Vale konkluderte slik: «En etterforskning av det anmeldte forholdet i sin fulle bredde ville bli uforholdsmessig ressurskrevende, selv om arbeidslivskriminalitet skal gis høy prioritet.»

Vale sendte likevel saken tilbake til Oslo-politiet, med beskjed om å vurdere bot til Mørch.

Årsak?

Mørch hadde muligens brutt en annen lov, nemlig arbeidsmiljøloven, ved ikke å ha en skikkelig arbeidsavtale med Mititelu. Den vurderingen er Oslo-politiet ikke ferdig med.

Om politiets henleggelse av Silvias anmeldelse for lønnstyveri, sier Mørch:

– At den ble henlagt skjønner jeg veldig godt. Det foreligger ikke noe straffbart forhold.

Mørch sier om dommen som påla ham å etterbetale 70.000 kroner til Silvia:

– Jeg ser ikke bort fra at hun jobbet fire timer om dagen, men det var ikke noe jeg hadde pålagt henne. Hun tok på seg nye arbeidsoppgaver selv.

Tross bot fra Arbeidstilsynet og flere dommer mot seg, har ikke Mørch dårlig samvittighet.

– Det er jo surt å ende opp i en sånn situasjon som vi har gjort her. Jeg blir straffet for å være litt for human. Hadde jeg hatt dårlig samvittighet, ville jeg ikke pratet høyt om disse sakene, sier han.

– Vil du gjøre noe annerledes fremover, i lys av dommene?

– Jeg vil vurdere veldig nøye hvem vi tar imot på gården. Og lage en ordentlig avtale om at vi er vertskap, og at de bidrar på gården, mot kost og losji.

90 prosent henlagt

NRK har undersøkt status for alle politisaker om lønnstyveri siden loven kom og frem til 9. oktober i år. Totalt er det registrert 148 saker i perioden. 87 av disse er ferdig vurdert og har fått en oppklaringskode.

Her er resultatet:

• Kun én person er dømt for lønnstyveri. Dette var en pubeier som ble dømt til 30 dagers betinget fengsel etter lønnstyveri av én ansatt.
• Én person må i januar møte i retten, tiltalt for lønnstyveri av over en halv million kroner fra totalt 15 ansatte. Åtte politisaker er samlet i denne tiltalen.
• Resten av sakene er henlagt.

Det betyr at 90 prosent av sakene politiet har gjort seg ferdig med, har de henlagt.

– Dette viser at det er fritt frem for lønnstyver, sier advokat Haldorsen, og legger til:

– En lov er ment å avskrekke. Her er signalet det motsatte. Det hadde nesten vært bedre uten den nye loven. Nå får lovbruddene ikke konsekvenser.

Haldorsen har ikke bare representert arbeidere ved Sand gård, men har sendt politiet anmeldelser av lønnstyveri for til sammen over tjue utenlandske arbeidere.

– Sakene blir liggende urørt hos politiet så lenge at både bevis og personer fordufter. Da blir det lett å henlegge. Det er fristende å stille spørsmål om sakene hadde blitt behandlet annerledes om det var norske arbeidstakere som anmeldte, sier hun.

Blir de det?

Mer enn halvparten av alle lønnstyveri-saker er det Oslo politidistrikt som har vurdert.

– For å kunne straffe for overtredelse av bestemmelsen, kreves forsett. Det betyr at politiet må bevise utover enhver rimelig tvil at lovovertrederen må ha handlet forsettlig og i tillegg hatt vinnings hensikt, sier Audun Kristiansen.

Han er seksjonspåtaleleder i Felles enhet for påtale i Oslo PD.

NRKs undersøkelser viser at nesten halvparten av alle henleggelser i Oslo politidistrikt har samme kode som i Silvias sak. Den brukes når politiet har en mistenkt, men henlegger uten å etterforske.

– I dette ligger at man, for det første, må vurdere sannsynligheten for at det er begått en straffbar handling. For det andre, en eventuell etterforskning må stå i forhold til sakens alvor. Etterforskingen må være saklig begrunnet, sier Kristiansen.

Han viser til et høyt antall drapsforsøk og økende ungdomskriminalitet i Oslo.

– Alle saker vurderes for seg, men med de ressursene vi har til rådighet, er vi nødt til å prioritere de viktigste sakene først, sier Kristiansen.

Lønnstyveri-saker har dermed blitt henlagt på grunn av manglende kapasitet. Politiet sier det selv:

– Politiet har begrensede etterforskningsressurser og vil aldri kunne etterforske alle saker selv om det er rimelig grunn til dette, sier han.

Kristiansen avviser at politiet forskjellsbehandler norske og utenlandske arbeidstakere.

– Vi vurderer sakene som sådan, sier han.

Han synes ikke at lønnstyveri-sakene blir liggende spesielt lenge.

– De aller fleste sakene blir avgjort innen et år, sier han.

Rekordmange henvendelser

Er lønnstyveri primært et hovedstadsproblem? Ikke ifølge organisasjoner som møter utenlandske arbeidere i Norge.

– Hittil i år er det lønnstyveri vi har sendt flest varsler om til Arbeidstilsynet og politiet. Vi har sendt inn hele mellom 200 og 300 saker, sier Lars Mamen, leder i Fair Play Bygg. Det er en organisasjon som hjelper utnyttede arbeidere i byggebransjen landet rundt.

– I år har vi om lag 150 saker om utnyttelse i arbeidslivet. Lønnstyveri er en komponent i nesten alle disse sakene, sier Herdis Nundal, avdelingsleder for integrering og migrasjon i Caritas, som er Den katolske kirkes hjelpeorganisasjon.

– Det handler om uteblitt lønn, manglende feriepenger og overtidsarbeid uten tillegg. Denne trenden ser vi ikke bare i Oslo, men også i de andre syv byene i Norge hvor vi har sentre, legger hun til.

Lønnstyveri-lovens far, Torbjørn Røe Isaksen, er ikke lenger politiker. Derfor vil han ikke fortelle NRK hvordan han vurderer effekten av loven han fikk gjennom.

– Jeg kommenterer ikke pågående politikk. Dette må du høre med partiet Høyre om, sier han.

– Jeg lurer på din vurdering. Den kan jeg ikke få fra noen andre.

– Jeg tar på meg alt ansvar og all skyld for det jeg gjorde som politiker. Men nå er jeg samfunnsredaktør i E24. Jeg kan ikke gå ut av min nåværende rolle for å være eks-politiker i et øyeblikk, sier han.

Loven om lønnstyveri har også en mor. Mette Nord, leder i Fagforbundet, var den som introduserte Røe Isaksen for begrepet lønnstyveri.

– Jeg forventet at loven ville avskrekke useriøse arbeidsgivere. For lite lønn betyr også for lite skatt. Slike tyverier går altså utover både arbeidstakere og fellesskapet, sier hun.

– Hva synes du om resultatene av loven?

– Det er skremmende hvor mange saker som er henlagt. Når politiet bare så vidt har tittet på sakene og så lagt dem vekk, har de ikke fått den prioritet de fortjener. Samtidig er det prinsipielt viktig at det har falt en dom. Jeg håper det blir flere.