Politifolk frykter de bryter loven på skurkejakt med Arbeidstilsynet

I 2015 åpnet Norges første a-krimsenter i Oslo.

Nyvinningen skulle være en spydspiss i kampen mot kriminalitet i arbeidslivet.

Siden har syv nye slike sentre og lokale samarbeid blitt etablert over hele landet.

Oppskriften fra Solberg-regjeringen var slik: Politiet + andre etater = sant.

Ved å samle kreftene under samme tak, skulle flere kjeltringer tas.

På en ministerpult

Så hvordan har det egentlig gått?

Før jul landet evalueringen på pulten til arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap).

En rapport.

Den viste til noen gode resultater, som innovasjon og effektiv samordning.

Men også noen urovekkende funn:

• Ingen vet om innsatsen har ført til mindre kriminalitet i arbeidslivet, som omtalt av Aftenposten.
• Og ikke minst: Selv etter mange år med felles kontroller, er politiet usikre på om politiet egentlig har lov til å være med.

Ifølge rapporten mener noen politiledere at loven «er helt klar på at politiet ikke har hjemmel til å delta på kontroller».

Andre deltar for å være «løsningsorienterte».

Oj, det var visst sånn det var:

Politiet + andre etater = it's complicated.

Alf Christian Grøtteland er avsnittsleder i Møre og Romsdal politidistrikt. Der velger de den forsiktige varianten:

– Vi savner en tydelig hjemmel for å delta på slike kontroller. Usikkerheten gjør at vi trekker oss tilbake og ikke blir med de andre ut, sier Grøtteland til NRK.

På en byggeplass

Nå vil de borgerlige partiene på Stortinget lage vei i vellinga.

– I slike kontroller vil vi at politiet skal delta aktivt. Derfor vil vi avklare, og om nødvendig gi nye hjemler, så politiet kan vende tilbake til frontlinjen, sier stortingsrepresentant Aleksander Stokkebø fra Høyre.

Han er iført oransje vest og blå hjelm, mens han besøker entreprenøren Veidekke på Lysaker. Her bygges den nye T-banelinjen til Fornebu.

Veidekke gjør stikkprøver av sine underleverandører. Og tipser a-krimsentre ved mistanke om ulovligheter.

– Vi mistenker oftest underbetaling og ulovlig arbeidstid, sier Øivind Larsen, konserndirektør for infrastruktur.

Høyre, Venstre, Frp og KrF på Stortinget fremmer nå syv forslag for å styrke a-krimsentrene og få politiet på banen. (Se alle forslagene nederst i saken.)

– Vi må sørge for at det finnes tydelige hjemler. Politiet er kjempeviktig for a-krimsentrene, sier stortingsrepresentant Ingvild Wetrhus Thorsvik (V).

På et politikontor

På et politikontor i Oslo sentrum sitter Inge Svae-Grotli. Han er assisterende sjef i Økokrim.

Foran ham ligger en 90 sider lang utredning fra 2020. Der har Økokrim, etter beste evne, slått fast hva politiet har lov til og ikke lov til i a-krimsamarbeidet.

Derfor det ingen grunn til å lure på noe av dette lenger, mener Svae-Grotli.

– I tillegg til selve utredningen har vi gitt ut informasjon på intranettet, sendt brev til sentrene og politidistriktene. Samt holdt samlinger med opplæring.

– Kan politiet være med de andre etatene ut på kontroll?

– I et lov og orden-perspektiv er svaret ja. Politiet kan også bistå for å ivareta sikkerheten til de andre etatene. Men politiet kan ikke være med for å innhente opplysninger til en mulig straffesak.

– Er det behov for å klargjøre hva politiet har lov til?

– Vi oppfatter ikke at det er behov for å klargjøre ytterligere hjemlene i politiloven nå.

– Hva vil du si til politifolk som er usikre?

– Da kan de kontakte egne politijurister eller oss i Økokrim.

Vi vender tilbake

Tilbake til stortingspolitikerne som står og hutrer i kulda på byggeplassen.

– Økokrim sier det ikke er behov for å oppklare noe. Prøver dere å løse et problem som ikke finnes?

– For Økokrim kan det være klart. Men politiet har flere steder trukket seg tilbake. De viser til en rettslig usikkerhet. Det er en politisk uakseptabel situasjon. Den må ryddes opp i, sier Stokkebø.

Foreløpig siste stopp på denne lille reisen er der vi startet, nemlig statsrådspulten i Oslo. Der ligger fortsatt rapporten med urovekkende funn.

– Har du tatt grep for bedre samarbeid mellom etatene i lys av rapportens funn, arbeidsminister Marte Mjøs Persen?

– Sammen med Finansdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet er vi i gang med videre oppfølging av rapporten, sier hun til NRK.

Hun opplyser at departementene vil komme tilbake til etatene med en oppfølging av evalueringen i løpet av året.

Er floken dermed løst for politifolkene i Norge som jobber med a-krim?

Tja, si det.

Til Stortinget

Etter flere avsløringer om ulovlig arbeidsliv, på NRK og i Aftenposten, har de folkevalgte på Stortinget det siste halvåret brettet opp ermene:

• I november vedtok de å endre loven så Arbeidstilsynet kan gi megabøter.
• I februar ble det flertall for nye verktøy som kan avdekke juksemakere.
• Regjeringen gjør nå en full gjennomgang av Arbeidstilsynets mulighet for å kontrollere og straffe firmaer.
• Snart skal Stortinget stemme over om ledende personer i et firma skal kunne få personlig bot fra tilsynet.

Det siste tilskuddet på listen – de syv punktene fra de borgerlige – vil behandles i Stortinget før sommeren.