– Fuck Arbeidstilsynet! Aldri fortell sannheten til dem!

– Dette er mannen som ødela livet mitt. Jeg har sluttet å tro på rettferdighet, sier Arseniusz Hausmann.

Polakken sitter sammen med sin kamerat Bartosz Zuchowski i en varebil i skogkanten utenfor Oslo. De er en snartur til Norge for å hente ting som nordmenn gir bort gratis på finn.no.

Noe må de leve av. Banken har tatt huset til Arseniusz. Bartosz har gått gjennom flere dyre operasjoner i kneet. Begge har familier med barn som er syke og har behov for behandling.

De kan kanskje få noen hundrelapper i Polen hvis de får fikset og solgt en utgått vaskemaskin eller en gammel TV.

Nå ser de på bilder av Salih – mannen som var deres sjef da de jobbet som bilvaskere i en vaskehall på Strømmen storsenter. Han som de anmeldte for tvangsarbeid.

• Se Brennpunkt-dokumentaren «Prisen for en ren bil»
• Les også: – Vi ble glemt av Arbeidstilsynet

– 12 timer hver dag

Det har gått fire år siden det skjedde. Da rømte de sammen med seks andre arbeidere fra sjefene i vaskehallen med navnet Handz On Strømmen på Strømmen storsenter.

Bortosz begynte å vaske og polere biler i denne vaskehallen i slutten av 2012.

– I hele desember jobbet jeg 12 timer hver eneste dag, bortsett fra 1. og 2. juledag, forteller Bartosz.

Arseniusz kom en måned etter, i begynnelsen av januar 2013.

– Vi håpet å kunne spare opp penger til å forsørge familien og betale på huslån, sier Arseniusz.

– Stakk i nesa og øynene

Slik skulle det ikke gå. Da første lønning kom, viste det seg at det de fikk utbetalt var langt under det de mente at de hadde blitt lovet. De begynte å reagere på flere ting ved arbeidsplassen på Handz On Strømmen.

– Kjemikaliene vi brukte stakk i nesa og øynene. Vi ble jaget på hele tiden om at vi måtte jobbe fortere. Det var mange ganger knapt tid til pauser og vi måtte spørre om lov til å gå på do, forteller Arseniusz.

En dag sto Bartosz fra morgen til kveld og polerte biler i vaskehallen. Til slutt låste hånda seg på grunn av all ristingen fra poleringsmaskinen. Bartosz ble sykemeldt og måtte operere hånda.

– Da fikk jeg kjeft fordi jeg hadde gått til legen uten å ha fått godkjenning fra sjefen, sier Bartosz.

Låst inne i bil

Forholdene i vaskehallen ble til slutt så uholdbare at Arseniusz og Bartosz i hemmelighet kontaktet Arbeidstilsynet. De fikk avtale om at Arbeidstilsynet skulle komme hjem til der de bodde sammen med fire andre som jobbet på Handz On Strømmen.

Like etterpå fikk de beskjed av Dosty – en av nestsjefene i vaskehallen – om å sette seg inn i en bil i vaskehallen sammen med en av de andre sjefene. Dørene i bilen ble låst og situasjonen ble svært ubehagelig for Arseniusz og Bartosz.

– Dosty ble veldig aggressiv og sint og begynte å spørre oss ut om hva vi hadde sagt til Arbeidstilsynet, forteller Arseniusz.

Uten at sjefene merket det tok Arseniusz opp samtalen i bilen på sin mobil. Brennpunkt har fått tilgang til opptaket. I klare ordelag høres hvordan nestsjefen på Handz On Strømmen roper ut at de ikke skal fortelle hva som foregår på arbeidsplassen:

«Fuck the police. Fuck Arbeidstilsynet» «Aldri fortell sannheten til dem.»

Drapstrussel

Lydopptaket inneholder også en sekvens hvor nestsjefen truer med at han kommer til å drepe, dersom noen dolker ham i ryggen:

«Hvis jeg finner ut at noen har dolket meg i ryggen, så dreper jeg dem. Jeg dreper!»

Arseniusz og Bartosz forteller også om svart økonomi hos Handz On Strømmen – og hvordan de ifølge han fikk merke dette på lønnsutbetalinger.

På et annet skjult lydopptak de gjorde, høres hvordan sjefen Salih ifølge Arseniusz gir ham beskjed om at han måtte ta ut deler av lønna han fikk og gi pengene tilbake til sjefen.

– Han ga meg beskjed om at han hadde satt inn 10.694 kroner på min konto for februar måned, men at bare 3500 kroner var lønn til meg. Resten, 7194 kroner, skulle jeg ta ut fra minibanken og gi tilbake til han kontant. Jeg tok opp dette på mobilen min, sier Arseniusz.

Avviser beskyldningene

Brennpunkt har gjentatte ganger tilbudt de to tidligere sjefene et intervju i saken. Men ingen av dem har ønsket dette.

Salihs advokat, Elisabeth Myhre, skriver imidlertid i en e-post at «hennes klient ikke har hørt lydopptaket av han tidligere og at han avviser at han skal ha krevet lønn tilbakebetalt fra arbeidstakeren, og mener klippet er tatt ut av sin sammenheng.»

Hun skriver også at «hennes klient ikke kjenner sammenheng og situasjon til lydklippet hvor man hører hans tidligere kollega Dosty. Han tar imidlertid som sådan avstand fra en slik kommunikasjonsform som blir benyttet i det klippet.»

– Var veldig redde

I slutten av april 2013 klarte ikke de to polakkene mer. Sammen med seks andre arbeidere forlot de vaskehallen og søkte hjelp blant annet hos Fellesforbundet. Vidar Bratberg husker godt da Arseniusz og Bartosz første gang kom til kontoret hans i Folkets Hus i Lillestrøm.

– De kom nærmest krypende inn på kontoret og trakk for gardinene og var veldig redde, sier Bratberg.

Med seg hadde de lydopptakene med drapstruslene. Bratberg rådet dem til å anmelde forholdet.

Trodde det skulle gå fort

Dagen etter – 25. april – anmeldte polakkene Dosty for drapstrusler. Noen dager seinere ble begge utstyrt med voldsalarm fra politiet.

– Vi trodde det kom til å gå fort fordi vi hadde lydopptakene – det er jo gode bevis – og at han ville bli fengslet og at vi ville bli trygge, forteller Arseniusz.

Men dette skulle bare bli begynnelsen på flere år med venting og usikkerhet. For nå startet kampen for å nå gjennom til og å bli trodd av apparatet som i utgangspunktet skal beskytte arbeidstakere: politiet og Arbeidstilsynet.

Hørte ikke noe fra politiet

Etter at polakkene hadde levert inn anmeldelsen til politiet i Lillestrøm våren 2013, gikk det ett og et halvt år før Arseniusz og Bartosz hørte noe som helst fra politiet.

Og det til tross for at deres advokat, Arve Baastad, høsten 2013 skrev til dem og ba innstendig om at Arseniusz og Bartosz måtte innkalles til avhør.

I brevet, datert 17. oktober 2013, skriver advokaten følgende:

«Det fremgår ikke i bekreftelsen på anmeldt forhold av 25. april 2013 hvorvidt anmeldelse også omfatter utnyttelse til tvangsarbeid.»

«Etter å ha hatt et møte med de to fornærmede, er jeg av den klare oppfatning at de åpenbart er blitt utnyttet til tvangsarbeid. Jeg anser det som viktig at de fornærmede nå raskt blir avhørt i saken, ikke minst tatt i betraktning det straffbare forholdets karakter (menneskehandel), som jo er et prioritert område.»

Trusselsaken henlagt

Utover vinteren og våren 2014 forteller Braastad at han gjentatte ganger purret på politiet, uten at politiet innkalte Arseniusz og Bartosz til avhør.

6. november 2014 henla i stedet politiet trusselsaken på grunnlag av bevisets stilling.

– Det ble ikke funnet grunnlag for at lydklippet i tilstrekkelig grad dokumenterte at det faktisk ble fremsatt trusler. Det var vurderingen som ble tatt av påtaleansvarlig i saken den gang, sier politiadvokat Anja Permino Stenersen.

Viser til Arbeidstilsynet

Bortsett ifra Dosty, den anmeldte, ble ingen andre innkalt til avhør av politiet.

– Nei, vi tok kontakt med Arbeidstilsynet for å finne ut om det var noe mer å etterforske i tillegg til truslene. Men vi fikk vite at Arbeidstilsynet ikke fant noe grunnlag for å anmelde Handz On Strømmen. Og da ble det vurdert som å være denne konkrete trusselsaken, sier Stenersen.

Men hva hadde egentlig Arbeidstilsynet gjort i saken?

Etter at Arseniusz og Bartosz varslet Arbeidstilsynet i hemmelighet, gjennomførte de et tilsyn i vaskehallen på Strømmen storsenter 5. mars 2013.

Krav fra Arbeidstilsynet

En uke etterpå ba Arbeidstilsynet om å få tilsendt dokumentasjon på alt fra arbeidskontrakter, timelister og lønnsslipper til bekreftelse på valg av verneombud, signert av alle ansatte.

Salih, sjefen i Handz On Strømmen, sendte deretter inn dokumentene som Arbeidstilsynet etterlyste.

21. mai – en snau måned etter at Arseniusz og Bartosz rømte fra vaskehallen – sendte Arbeidstilsynet et varsel til Handz On Strømmen. Her ble det påpekt at noen av arbeiderne hadde jobbet mer enn loven tillater, og krevd at:

«Virksomheten skal utarbeide system og iverksette rutine med formål å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid.»

– Samlet tomflasker

Nå hadde Arbeidstilsynet også fått inn en oversikt fra Fellesforbundet som viste hvor mye Arseniusz og Bartosz og de andre arbeiderne selv mente at de hadde jobbet. Gapet var stort mellom hva sjefen sendte inn av timelister og arbeidernes timelister.

– Vi jobbet 11–12 timer hver dag fra mandag til lørdag. På søndagene sov vi bare, forteller Bartosz.

Fellesforbundets oversikt viser at noen av arbeiderne i perioder bare hadde 17 kroner i timelønn.

– Vi måtte låne penger og fikk gjeld. Ofte samlet vi tomflasker og pantet dem for å kjøpe brød, sier Arseniusz.

Til dette skriver Salihs advokat at «hennes klient mener at Fellesforbundets liste over hvor mange timer Arseniusz og Bartosz jobbet ikke er forankret i virkeligheten, og at beregningen Fellesforbundet gjør mht. timelønnen baserer seg på det uriktig antall timer som påstås arbeidet.»

– Vi var desperate

Etter at de to polakkene rømte fra vaskehallen, bodde de under kummerlige forhold i Bartosz sin bil på en parkeringsplass i Oslo fram til oktober. De fikk lov til å vaske seg på en bensinstasjon i nærheten.

På sensommeren ble de kontaktet av Salih, som tilbød dem etterbetaling av lønn. Betingelsen for å ta imot oppgjøret var at det var endelig; at de ikke i ettertid kunne komme med nye krav.

– Vi var så desperate og hadde ikke penger til mat. Så derfor skreiv vi under på en avtale om dette, sier Bartosz, som forteller at begge i ettertid har angret på det.

Ifølge kontoutskriftene til polakkene utbetalte da Handz On Strømmen 21.389 kroner til Bartosz og 24.029 kroner til Arseniusz.

Lukket sak basert på papirer

Det de den gang ikke visste var at Arbeidstilsynet 9. august denne sommeren konkluderte med at Handz On Strømmen hadde rettet opp i feilene de hadde påpekt. I brevet til advokaten som representerte bedriften skreiv tilsynet følgende:

«Av tilbakemelding fra representant for virksomheten bekreftes at nødvendige systemer og rutiner med formål å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid er implementert i den daglige driften.»

Med andre ord avsluttet Arbeidstilsynet saken mot Handz On Strømmen – samtidig som nestsjefen var under etterforskning for drapstrusler – basert på skjemaene og arbeidsplanene som ledelsen ved vaskehallen hadde sendt inn.

Synes det er leit

– 9. august lukket dere tilsynet og konkluderte med at forholdene var rettet opp i. Hva baserte dere det på?
– Det var den dokumentasjonen vi hadde, den vi hadde fått fra arbeidsgiver, svarer Ørnulf Halmrast, regiondirektør i Arbeidstilsynet.

– Hvordan kunne dere være sikre på at det var rettet opp i arbeidsforholdene da?

– Det er noe av det som er utfordrende med den type saker. Når arbeidsgiver gir oss den dokumentasjonen, er det det vi basere oss på – hvis ikke vi har arbeidstakere som vil stå fram med saken sin, svarer Halmrast, som synes det er svært leit at arbeidstakere opplever det slik at de ikke får hjelp og at forholdene ikke bedres raskt.

– Stoler blindt på sjefene

Vidar Bratberg i Fellesforbundet, som bisto arbeiderne som rømte fra Handz On Strømmen den gang, reagerer på Arbeidstilsynets metoder.

– I en sak hvor det er avdekka så mange ting, vi snakker om drapstrusler og lønninger som trekkes tilbake igjen og åpenbart fiktive arbeidskontrakter, så er det alvorlig at Arbeidstilsynet stoler blindt på hva arbeidsgiver og advokaten hans produserer av ting for å imøtegå pålegg de fikk i tilsynet, sier Bratberg

– At Arbeidstilsynet stoler blindt på dem og lukker saken, det er alvorlig, gjentar han.

Stort gap i timelistene

Arseniusz og Bartosz reagerer også kraftig når de i dag får vite at Arbeidstilsynet lukket saken basert på papirene fra sjefene som de anmeldte for drapstrusler og tvangsarbeid.

Ikke minst reagerer de på timelistene som sjefen den gang leverte inn til Arbeidstilsynet. Disse viser at alle arbeidstakerne jobbet godt innenfor lovens rammer, i sterk kontrast til arbeidernes vitnemål om arbeidsdager på 10–11 timer dagen, seks dager i uka.

Gapet mellom sjefens og arbeidernes timelister var for enkelte av arbeiderne helt oppe i over 100 timer for en måned.

– Det er ikke sant

Én av timelistene sjefene leverte til Arbeidstilsynet gjelder Arseniusz. Den viser at han bare jobbet en av ukene i februar 2013. Timelista er ikke engang signert av Arseniusz. Feltet på timelista hvor det står signatur, er blank.

– Det er ikke sant. Jeg jobbet hele februar, 6 dager i uka, 10–11 timer hver dag. Hvordan kan Arbeidstilsynet tro på sjefene, spør Arseniusz.

– Dette handler ikke om at vi ikke trodde på ham. Men Arbeidstilsynet har ikke myndighet til å føre tilsyn med lønn i denne bransjen, fordi det ikke er minstelønn her, sier regionsdirektøren Halmrast, og legger til:

– Vi har ikke anledning til å forfølge manglende utbetalt lønn på vegne av ansatte. Dette er privatrettslige forhold som må følges opp av arbeidstakerne selv eller deres representanter, som i dette tilfellet Fellesforbundet.

Verneombud var sjef

Et annet dokument som sjefen for Handz On Strømmen leverte inn til Arbeidstilsynet, var valg av verneombud.

Ifølge loven skal verneombudet velges blant arbeidstakere og dets rolle er å ivareta arbeidstakernes interesser. Det er arbeidstakerne alene som skal avgjøre hvem som skal være verneombud, og «de kan ikke velge arbeidsgiver eller den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten.»

Arseniusz og Bartosz reagerer når de ser hvem som står som valgt verneombud – og hvem som har valgt verneombudet.

– Han som ble valgt var en av sjefene. Og en av de fire personene som valgte ham var Dosty, som truet oss i bilen, sier Arseniusz.

Sjekket Brønnøysundregistrene

Regiondirektøren i Arbeidstilsynet sier at de da de fikk inn dokumentet om valg av verneombud sjekket Brønnøysundregistrene og ikke fant at verneombudet hadde noen lederrolle i Handz On Strømmen.

Men tre måneder før Arbeidstilsynet avsluttet saken mot vaskehallen 9. august 2013, ble det nylig valgte verneombudet styreleder i Handz On Strømmen og satt med 45 prosent eierandel i vaskehallen.

Samtidig fikk Dosty 30 prosent eierandel – og var da anmeldt for drapstrusler – mens den tidligere hovedsjefen Salih satt med 25 prosent eierandel. Begge de sistnevnte satt også i styret.

– Kan være problematisk

– I sånne saker hvor vi ber om mye dokumentasjon på en del formelle ting så er det grenser for hvor mye vi kan sjekke. Noe må vi basere oss på den dokumentasjonen vi får. Og at vi har arbeidstakere som tipser oss hvis det vi får inn er feil, sier Halmrast i Arbeidstilsynet.

– Hvordan skal arbeidstakere vita hva arbeidsgiver sender inn av dokumentasjon?
– De vet ofte at vi har vært der. Det er en inngang.

– Men de kan ikke vite hvilke papirer sjefene sender inn til dere?
– Bortsett ifra at verneombudet skal ha tilgang til det. Men hvis verneombudet er sjefen, så ser jeg at det kan være problematisk, erkjenner Halmrast.

Kjede på kjøpesentre

Handz On Strømmen er en del av Handz On-kjeden, som har spesialisert seg på at kunder skal kunne vaske sine biler mens de handler på kjøpesentre rundt omkring i landet.

Sentralt står selskapene Handz On Gruppen AS og Car Cleaning Company AS. Basert på franchiseavtaler tjener de penger på at selvstendige selskap bruker deres konsept og åpner vaskehaller rundt omkring.

Per i dag finnes 14 Handz On-vaskehaller i Norge, hvorav en av dem er den omtalte på Strømmen storsenter.

– Mange alvorlige brudd

Brennpunkt har gått gjennom alle tilsynene som Arbeidstilsynet har hatt på 13 av de 14 vaskehallene i kjeden.

Samtlige tilsyn har avdekket større eller mindre brudd på Arbeidsmiljøloven.

– Det er mange alvorlige brudd i de sakene, bekrefter regiondirektør Halmrast.

Ove Hagen, som er medeier Car Cleaning Company AS Norge og assisterende daglig leder i Handz On Gruppen AS, understreker i en e-post at «Handz On er en franchisebasert kjede hvor alle avdelingene er drevet av franchisetakere som egne aksjeselskap/juridiske enheter».

«Handz On Gruppen AS ser nytteverdien av disse kontrollene og ønsker dem velkommen da de er med på å rydde opp i en ellers uoversiktlig bransje. Det er korrekt at det i noen tilfeller ved kontroll forekommer krav til dokumentasjon eller tiltak fra myndighetene. Franchisetakerne har alltid innfridd disse kravene», skriver Hagen videre.

Et mønster

Et mønster i tilsynene på vaskehallene i Handz On-kjeden er at sakene avsluttes ved at Arbeidstilsynet mottar dokumentasjon fra sjefene i vaskehallene, på samme måte som på Handz On Strømmen og Alnabru Bilvask og Bilpleie.

– Hvorfor lukker dere tilsyn basert på dokumentasjon som sjefene sender inn?
– Det er det at det er den dokumentasjonen vi har. Og hvis den er falsk eller uriktig, er vi avhengig av at det er noen som står fram med det, sier Halmrast.

Flere av vaskehallene i Handz On-kjeden har ikke hatt tilsyn på flere år etter at Arbeidstilsynet lukket sakene basert på sjefenes innsendte skjemaer og lister.

Ingen nye tilsyn

Det samme gjelder Handz On Strømmen. Etter Arbeidstilsynet lukket saken i august 2013, fikk vaskehallen være i fred i tre og et halvt år, helt til i mars i år – etter at Brennpunkt intervjuet Halmrast.

Først da fikk vaskehallen nytt besøk av Arbeidstilsynet. Men da var selskapet til Dosty, Salih og sjefen som ble valgt til verneombud lagt ned.

Det ble oppløst i april 2016. I dag er det nytt selskap med nye eiere som driver Handz On Strømmen.

– Ikke vårt ansvar

– Hvorfor gjorde dere ikke noen nye tilsyn for å sjekke om dokumentene fra sjefene på Handz On Strømmen var falske?
– Saken ble avsluttet hos oss, men de vesentlige forholdene ble forfulgt av Fellesforbundet og politiet. Fellesforbundet forfulgte det med manglende utbetaling av lønn. Og politiet forfulgte sine ting i 2015, svarer Halmrast.

Vidar Bratberg i Fellesforbundet er kritisk til at Arbeidstilsynet viser til fagforeningen i forhold til at de ikke har vært på nye tilsyn i vaskehallen siden våren 2013.

– Det er jo ikke vårt ansvar i det hele tatt, sier Bratberg, som påpeker at fagforeningen kun hadde mulighet til å følge opp lønnskravet til arbeiderne som rømte og som var medlemmer i Fellesforbundet.

Anmeldt for tvangsarbeid

Politiet kom inn igjen i bildet da Arseniusz og Bartosz på nytt gikk til anmeldelse, denne gang mot flere av sjefene på Handz On Strømmen for tvangsarbeid.

Det skjedde sommeren 2015, et halvår etter at politiet henla anmeldelsen mot Dosty for drapstrusler.

Fremdeles hadde de to polakkene voldsalarm og bodde på hemmelig adresse. Og de hadde beskyttelse og støtte i henhold til reglene om refleksjonsperiode.

Verbale og psykiske trusler

28. august 2015 ble det tatt ut siktelse mot sjefene på Handz On Strømmen etter paragraf 108 b i Utlendingsloven.

Begrunnelsen var blant annet at sjefene skulle ha benyttet de fornærmede:

«... til arbeid med svært lange arbeidsdager, minimalt med pauser, dårlig fysisk arbeidsmiljø og lite eller ingen betaling for arbeidet. Som følge av verbale og psykiske trusler mot de fornærmede og/eller deres familier forelå det ingen reell og akseptabel mulighet for de ansatte til å avslutte arbeidsforholdet.»

– Noen har brutt taushetsplikten

Over to år hadde da gått siden arbeiderne rømte fra vaskehallen på Strømmen storsenter. Salih, Dosty og sjefen som ble valgt til verneombud våren 2013, var fremdeles eiere av Handz On Strømmen og utgjorde styret i selskapet.

Politiet gjennomførte avhør av fornærmede, vitner og siktede. Også denne gangen leverte Arseniusz og Bartosz inn lydopptakene av truslene fra Dosty og opptakene av Salih som ber Arseniusz ta ut penger og levere tilbake til ham.

Lydopptakene er loggført i etterforskningsdokumentene, som Brennpunkt har fått tilgang til. Men verken Dosty eller Salih blir konfrontert med opptakene, ifølge de skriftlige referatene fra avhørene med de tidligere sjefene på Strømmen Handz On Strømmen.

– Her er det noen som har brutt taushetsplikten sin ved å gi Brennpunkt tilgang til taushetsbelagte dokumenter. Politiet har ikke anledning til å kommentere slike konkrete saksopplysninger, sier politiadvokat Anja Perminow Stenersen hos politiet i Lillestrøm.

– Avhengig av dokumentasjon

Også nå tok politiet kontakt med Arbeidstilsynet for å forhøre seg med dem om forholdene i vaskehallen. Men de viste igjen til tilsynet de hadde foretatt to og ett halvt år tidligere.

– Vi innhentet rapport fra Arbeidstilsynets tilsyn i 2013 som ble tatt inn i saken, sier Stenersen hos politiet i Lillestrøm.

Det var samme rapport som konkluderte med at arbeidsforholdene var rettet opp i på Handz On Strømmen – basert på arbeidsgiverens skriftlige skjemaer og lister.

Det hele endte med at politiet henla saken i desember 2015.

– Men det betyr ikke at politiet ikke tror på det de fornærmede har forklart, ikke nødvendigvis. Det er uten betydning for saken om politiet finner det troverdig eller ikke det de har forklart. Men man er avhengig av å kunne dokumentere det. Og det har man altså ikke greid i tilstrekkelig grad i denne saken, forklarer Stenersen.

Sluttet å tro på rettferdighet

Arseniusz og Bartosz har fylt opp varebilen med brukte ting de har fått gratis fra nordmenn via finn.no. De er klare til å reise hjem til Polen for å se om de kan få solgt sakene for å brødfø sine familier.

– Jeg har sluttet å tro på rettferdighet. Virkelig. Man kan ha et selskap i Norge, ikke betale arbeiderne, true med å drepe dem og ingen ting skjer. Slik ser det ut, sier Arseniusz.

Deres to tidligere sjefer driver i dag fremdeles i bilvaskbransjen. Dosty er i dag sjef på Handz On sin vaskehall på Jessheim, mens Salih jobber på Handz On Vika i Oslo.

Stiller seg uforstående

Verken Salih eller Dosty har ønsket å stille til intervju i saken, til tross for gjentatte tilbud om det.

Deres advokater påpeker begge at både trusselsaken og anmeldelsen for tvangsarbeid ble henlagt og stiller seg uforstående til at Brennpunkt tar opp igjen en gammel sak.

Salihs advokat, Elisabeth Myhre skriver om tvangsarbeidsaken som hennes klient Salih var anmeldt for: «… hennes klient opplever seg som renvasket for den alvorlige anklagen som ble rettet mot han etter at anmeldelsen om tvangsarbeid ble henlagt. Hennes klient har hele tiden fastholdt at anklagene er uriktige.»

Dostys advokat, Renè Ibsen, skriver følgende:

«Min klient er ferdig med denne saken, og det vises til påtalemyndighetens henleggelse av anmeldelsene mot min klient.»

Politi og advokat uenige

Politiet i Lillestrøm og advokaten til Salih er uenige om begrunnelsen for henleggelsen av tvangsarbeid-saken.

Ifølge en e-post fra advokat Elisabeth Myhre fastslo statsadvokaten i klagesaken at den ble henlagt av statsadvokaten som «intet straffbart forhold». Politiadvokat Anja Perminow Stenersen skriver imidlertid at:

«Til slutt uttaler statsadvokaten at en ikke finner grunn til å omgjøre henleggelsesbeslutningene. Det vil si at henleggelse på bevisets stilling, med kode 058 ble stående etter statsadvokatens behandling av klagen.»