En arbeider ved Vard Søviknes går langs kaia mot et skip.

Vard Søviknes er et av Norges største verft, med arbeidere fra en rekke land. Her ligger cruiseskipet «Viking Octantis» til kai. NRK har sladdet enkelte detaljer i bildet.

Foto: Arne Fredrik Næss / NRK

Bygget luksusskip for luselønn

Arbeidere forteller om 30 kroner timen. Jobbing uke etter uke uten fri. Timelister og kontrakter som ikke stemmer. Velkommen til kaoset bak byggingen av cruiseskip på Sunnmøre.

«Mitt skip er lastet med luksus.»

Det kunne vært slagordet til cruiseskipet «Viking Octantis». Om bord finnes et nordisk spa-senter, svømmebasseng, eksklusiv kunst og et bibliotek. På dekk kan du nyte utsikten fra oppvarmede sofaer.

For ikke å glemme den innvendige hangaren. Her får pengesterke passasjerer gå om bord i mindre båter, som lar dem utforske Antarktis og andre eksotiske strøk, i detalj.

Svømmebassenget ombord i cruiseskipet "Viking Octantis"

LUKSUS: Om bord i «Viking Octantis» kan passasjerene ta seg en dukkert i svømmebassenget med havutsikt.

Foto: Viking Cruises

Mens livet nytes om bord i det splitter nye cruiseskipet, har arbeidsforholdene til flere av dem som bygget det vært langt mindre luksuriøse.

«Built on trust»

Spol tilbake til høsten 2021.

På skipsverftet Vard Søviknes, utenfor Ålesund, kryr det av arbeidere. Tusen i tallet. Mange fra utlandet.

De bygger vegger, legger gulv og vasker. Det jobbes på flere dekk samtidig, for «Viking Octantis» skal bli ferdig til jul.

Bestillingen er en milepæl for Vard Søviknes, et av Norges største verft. Aldri har et så stort skip blitt bygget her.

Arbeidere går ved siden av cruiseskipet "Viking Octantis" ligger til kai ved verftet Vard Søviknes.

STORT: Cruiseskipet «Viking Octantis» er over 200 meter langt og arbeidere fra mange land har bygget det. NRK har sladdet enkelte detaljer i bildet.

Foto: Arne Fredrik Næss / NRK

Vi skal på tilsyn.

En oktoberdag ved porten til Vard Søviknes står politiet, Skatteetaten og Arbeidstilsynet. De deltar i «Operasjon verft».

Dagens uanmeldte besøk er et av mange for å undersøke arbeidsforholdene ved Møre og Romsdals industrielle stolthet: Verftene.

NRK har selv sett nærmere på denne bransjen i flere måneder, og er med for å dokumentere kontrollen.

Kontrollørene får en liste over alle som er på jobb denne dagen.

Så sjekker de om utenlandske selskaper med arbeidere ved verftet er registrert i Norge. Det skal de være. Ellers kan de ikke rapportere lønn og skatt til norske myndigheter.

På veggen henger en kalender med Vard-konsernets motto: «Built on trust» – bygget på tillit.

Et selskap sjekkes. Ingen treff. Et nytt selskap sjekkes. Ingen treff. Enda et. Ingen treff.

Det er så mange som ikke er registrert at jeg gir opp, sier Skatteetatens kontrollør.

Når det ikke betales skatt av det man tjener, jobbes det svart. Det er beregnet at Norge årlig taper over 100 milliarder kroner i skatter og avgifter gjennom svart arbeid.

Kontrollører fra politiet, Arbeidstilsynet og Skatteetaten arbeider sammen under tilsyn ved Vard Søviknes i oktober.

BAKROMMET: Her jobber kontrollører fra politiet, Arbeidstilsynet og Skatteetaten sammen under tilsynet ved Vard Søviknes i oktober. NRK har sladdet enkelte detaljer i bildet.

Foto: Arne Fredrik Næss / NRK

Kontrollørene sjekker også om de utenlandske arbeiderne har et såkalt D-nummer. Det tilsvarer personnummer for de som jobber kortere perioder i Norge. D-nummer får man ved å møte på et skattekontor hvor identiteten sjekkes.

En rekke arbeidstakere som ikke har D-nummer, ikke har vært på ID-kontroll, de skal ikke være her, faktisk, sier Skatteetatens kontrollør frustrert.

Tre uker uten én fridag

På et annet rom kalles utenlandske arbeidere hos Vard Søviknes inn til intervju. De blir spurt om hva de tjener og hvor mye de jobber.

Her er to som hadde 15 leu i timen, sier en politioverbetjent.

Leu er valutaen i Romania.

En av de andre kontrollørene gisper.

15 leu? Kan det stemme?

Det er 30 kroner det, sier politioverbetjenten.

Det er bare en brøkdel av hva de skulle hatt. En spesialarbeider ved verft skal tjene minst 180 kroner i timen. Uansett om det er en nordmann eller en arbeidstaker fra utlandet.

Og arbeidstiden deres?

De sier de jobber 70-timers uke, sier en inspektør fra Arbeidstilsynet.

Det er nesten dobbelt så mye som en fulltidsjobb i Norge. Et soleklart brudd på arbeidsmiljøloven. Den gjelder for alle som jobber på norsk jord.

Og fridager?

Timelistene viser at de jobbet tre uker i strekk – uten én fridag.

Anita Ringstad fra Arbeidstilsynet diskuterer med politioverbetjent Marius Martinsen under tilsynet ved Vard Søviknes i oktober.

SAMARBEID: Anita Ringstad fra Arbeidstilsynet leverer skjemaer fra intervjuer med arbeidere ved Vard Søviknes til politioverbetjent Marius Martinsen.

Foto: Arne Fredrik Næss / NRK

Forteller om doble lønnsslipper

Etter besøket ved Vard Søviknes i oktober ba Arbeidstilsynet det rumenske selskapet, som heter Epoxy Floor, sende inn arbeidsavtaler, timelister og lønnsslipper.

Arbeidstilsynet konkluderte med at arbeiderne fikk en timelønn på mellom 30 og 36 kroner.

I april ble selskapet varslet om et overtredelsesgebyr.

Etter dette tar NRK kontakt med advokat Gian Luca Congeddu, som representerer Epoxy Floor i Norge.

Han vil ikke stille til intervju, men hevder at de ansatte fikk norsk minstelønn gjennom doble lønnsslipper. Han skriver i en e-post:

«Denne misforståelsen skyldes trolig at bedriften utarbeidet for hver ansatt en lønnsslipp med standard timelønn utmålt etter rumenske krav, og en ytterligere lønnsslipp med tilleggslønn knyttet til gjennomføring av arbeid i Norge.»

NRK har bedt om å få se dokumentasjon på dette. Congeddu vil ikke vise NRK dokumentasjonen, men sier den nylig er sendt til Arbeidstilsynet.

Han besvarer ikke NRKs spørsmål om selskapets brudd på arbeidsmiljølovens regler for arbeidstid.

Arbeidstilsynets seksjonssjef Jens Erik Romslo kommenterer Congeddus påstand om korrekt lønn til arbeiderne slik:

Her har virksomheten, ved advokaten, fått alle muligheter til å imøtegå faktagrunnlaget innen ordinære frister. Men så har tydeligvis advokaten hostet opp ny dokumentasjon etter fem måneder. Vi vil nå vurdere dette.

Vard opplyser til NRK at de umiddelbart svartelistet Epoxy Floor.

Vi ble fullstendig tatt på senga av dette. Selskapet er svartelistet inntil de kan dokumentere en helt annen måte å jobbe på, sier konserndirektør for HMS og kvalitet, Magne Bakke.

Magne Bakke er Vard-konsernets direktør for HMS og kvalitet.

Magne Bakke sitter i Vard-konsernets ledelse og har ansvar for arbeidsforhold.

Foto: Roar Strøm / NRK

Nesten halvparten forteller om underbetaling

Rumenerne er ikke de eneste som forteller om luselønn. «Operasjon verft» har gjennom to år undersøkt åtte verft i Møre og Romsdal. Ved samtlige er det funnet ulovlige arbeidsforhold hos underleverandører.

Nesten 500 arbeidere fra ulike land er intervjuet. I dag slippes rapporten som viser at:

  • Nesten halvparten av arbeiderne forteller om underbetaling
  • En av fem forteller om timelønn på 100 kroner eller mindre
  • 15 prosent av selskapene var ikke registrert i Norge

Dette er brudd på helt grunnleggende rettigheter som arbeidstakere har. Vi snakker om sårbare arbeidere som gjør et stykke arbeid i en kort periode i Norge. Det er bekymringsfullt at disse blir utnyttet her, sier Jens Erik Romslo, seksjonssjef i Arbeidstilsynet.

Du sier «utnyttet». Dette skyldes ikke forglemmelser?

Dette er ingen forglemmelser.

Jens Erik Romslo er seksjonssjef i Arbeidstilsynet.

Jens Erik Romslo er seksjonssjef i Arbeidstilsynet.

Foto: Dag Harald Kvammen Andersen / NRK

I flere saker har Arbeidstilsynet avdekket såkalt «kamuflert underbetaling».

Alt ser riktig ut på papiret. Men når vi snakker med arbeidere ved verftene, så jobber de i virkeligheten langt mer enn kontraktene sier.

Betyr det at de jobber mange timer gratis?

Det gjør de.

Traff analfabeter ved verftene

Underbetaling fører til en urettferdig konkurranse mellom leverandører om oppdrag ved verftene. De som ikke betaler sine arbeidere riktig lønn, kan gi lavere pristilbud.

«Dette virker konkurransevridende og kan på sikt være med på å undergrave velferdsstaten», slår rapporten fast.

Under «Operasjon verft» traff kontrollørene analfabeter ved verftene. Disse er særlig sårbare for å bli utnyttet.

Ved to verft undersøkte Skatteetaten flere hundre arbeidere, og oppdaget at hele én av fire manglet såkalt D-nummer. Det betyr at deres identitet ikke var kontrollert av norske myndigheter.

Skatteetaten reagerer sterkt på det som avdekkes.

Dette er nedslående og dels alvorlige funn som underbygger hypotesen om at det forekommer arbeidslivskriminalitet i verftsindustrien, sier seksjonssjef Kristi Totland Skaar til NRK.

Beklagelig og uakseptabelt

NRK har gått gjennom flere av Arbeidstilsynets saker mot selskaper med arbeidere ved Vard Søviknes.

Flere av selskapene svarer ikke når tilsynet vil ha fakta på bordet. Først når det vedtas arbeidsforbud, tikker svarene inn.

Og de vitner om et salig kaos: Timelister mangler. Ansatte har jobbet mer enn timelistene viser. Overtidsbetaling mangler. Det er uklart hvilket firma folk egentlig jobber for.

Totalt ble 26 selskaper sjekket ved verftet i fjor høst. Ifølge Arbeidstilsynets oppsummering fortalte de fleste av arbeiderne om for lav lønn.

Det ser vi svært alvorlig på. Det er beklagelig og det er uakseptabelt, sier seksjonssjef Romslo.

En arbeider ved Vard Søviknes står på kaia og ser på et cruiseskip som er under bygging.

VARD: Cruiseskipet «Viking Octantis» lå til kai ved skipsverftet Vard Søviknes i hele fjor høst. Vard-gruppen er Norges største skipsverftskonsern.

Foto: Arne Fredrik Næss / NRK

Et av selskapene, Noris David fra Romania, legger seg helt flate når Arbeidstilsynet avdekker at arbeiderne jobbet når de på papiret hadde fri – og i tillegg fikk for lav lønn.

«Konklusjonene om vårt selskap er skammelige for oss, i den forstand at dere har faktisk helt rett. I lys av denne uheldige hendelsen vil vi informere dere om at vi har skylden ...» skriver selskapets juridiske rådgiver, Natalia Prodan, i et brev til Arbeidstilsynet.

NRK har spurt Prodan hvorfor de ansatte ikke fikk lønnen de skulle ha. Hun har ikke svart på dette.

Kan ha blitt lurt

Etter EUs utvidelse i 2004 begynte arbeidere fra Øst-Europa å strømme til Norge. For å unngå sosial dumping har staten vedtatt at norske og utenlandske innleide arbeidere i en rekke bransjer skal ha samme minstelønn. Dette ble innført for verftene i 2008.

Samme år ble ansvaret for å sikre minstelønna tydelig plassert.

De som leier inn underleverandører til Norge har ansvaret for å sikre at alle har riktig minstelønn, slo Arbeidsdepartementet fast.

Verftene har ansvar for å gi informasjon om hvilke minstelønnssatser som gjelder. Og de har ansvar for å sørge for at minstelønna blir utbetalt nedover i kontraktskjeden, sier Romslo.

Han mener verftene kan ha fått fiktiv dokumentasjon.

Kan verftene ha blitt lurt?

Ja, det tror jeg nok at de kan ha blitt. Men det er helt på det rene at kontrollen deres ikke har vært god nok.

– Utrolig mye mangler

Tilbake på Vard Søviknes i oktober, avsluttes tilsynet med en alvorsprat med verftets ledelse. Stemningen rundt bordet er trykket.

Det er utrolig mye mangler, sier Skatteetatens kontrollør og sukker oppgitt.

Ledelsen ved verftet ser ned, ser på hverandre, tar notater.

Verftsdirektør Arnt Inge Gjerde sender et visittkort over bordet.

Dere får høre fra meg, sier kontrolløren.

Jeg frykter det, svarer direktøren fortvilt.

Kari Sylte, seniorrådgiver i skatteetaten, oppsummerer for Arnt Inge Gjerde, og resten av verftsledelsen, hva hun har funnet på tilsynet denne dagen.

Rådgiver i Skatteetaten, Kari Sylte, oppsummerer hva hun har funnet for verftsledelsen.

Foto: Kjetil Solhøi / NRK

Kanskje har vi vært for naive

Seks måneder etter besøket på Søviknes møter Vard-konsernets direktør for HMS og kvalitet, Magne Bakke, NRK til intervju.

Det finnes ingen unnskyldninger, sier han om forholdene som er avdekket.

Det er sterkt beklagelig. Jeg er overrasket og skuffet.

Hvordan kunne dette skje?

Vi er norske og har norske verdier. Mottoet vårt er «built on trust». Kanskje vi har vært for naive, og stolt litt for mye på at alle er like åpne og ærlige.

Vard innrømmer at deres egen kontrollrutine ikke ble fulgt da de godkjente flere av selskapene som har betalt for lav lønn.

Magne Bakke, direktør for HMS og kvalitet, og Hege Anita Akselvoll, kommunikasjonsdirektør i Vard, ser sammen på rapporten fra Arbeidstilsynet.

ALVOR: På Vards hovedkontor i Ålesund ser Magne Bakke, direktør for HMS og kvalitet, og kommunikasjonsdirektør Hege Anita Akselvoll gjennom Arbeidstilsynets rapport.

Foto: Roar Strøm / NRK

Bakke sier Vard nå har ryddet opp.

Vi har gjort en grundig gjennomgang av alle våre avtaler. Tidligere sa vi at man skal følge norske lover og regler. Nå forklarer vi hva det innebærer. Ingen skal slippe inn gjennom porten hos oss uten en avtale om minstelønn og kvittering for innmelding hos Skatteetaten. Og det er flere selskaper som er blitt svartelista.

Hvor mange?

Det vil jeg ikke gå inn på, men det jeg kan si er at vi har innskjerpet våre kontrollrutiner.

Kan dere garantere at ingen underbetales på deres verft?

– Sannsynligheten for det er betydelig redusert, men 100 % sikre garantier kan vi ikke gi. Vi har med mennesker å gjøre, og vi kan selvsagt ikke utelukke menneskelige feil.

Hva med arbeidere med luselønn?

I første omgang må de gå til sin arbeidsgiver. Skulle saken ende hos oss, så må vi innfri de forpliktelsene vi har i henhold til lover og regler, sier Bakke.

Det var rederiet Viking Cruises som ga Vard oppdraget med å bygge «Viking Octantis». Rederiet sier dette til NRK om forholdene som er avdekket:

Dette er ikke en sak for Viking Cruises. Dette er en eventuell sak mellom verftet og Arbeidstilsynet. Fordi Viking Cruises ikke er part i saken, er rederiet heller ikke kjent med innholdet i Arbeidstilsynets rapport, og kan derfor ikke kommentere den. Viking Cruises forventer for øvrig at alle leverandører følger lover og regler i landene de opererer i, uttaler rådgiver Jon Mørland på vegne av rederiet.

Et cruiseskip under bygging ligger til kai ved verftet Vard Søviknes.

CRUISESKIPET: «Viking Octantis» ble høsten 2021 ferdigstilt ved Vard Søviknes, som er et av Norges største skipsverft.

Foto: Arne Fredrik Næss / NRK

Slik reagerte kontrollørene

NRK har sjekket hvilke konsekvenser lovbruddene som ble avdekket i «Operasjon verft» har fått.

  • Arbeidstilsynet konkluderte med at Vard Søviknes i oktober hadde brutt plikten til å påse minstelønn til alle. Tilsynet er imidlertid fornøyd med Vards nye kontrollrutiner og har avsluttet saken. De får ikke noe overtredelsesgebyr av oss, fordi dette ikke er alvorlig nok og verftet har ryddet opp, sier seksjonssjef Jens Erik Romslo.
  • Av de 78 utenlandske selskapene som ble kontrollert ved åtte verft har 51 blitt pålagt forbedringer fra Arbeidstilsynet. Dette handler om grunnleggende lønns- og arbeidsvilkår.
  • Fire av selskapene har fått overtredelsesgebyr på opptil 1,2 millioner kroner fra Arbeidstilsynet. Flere gebyr vurderes.
  • Politiet har så langt ikke åpnet etterforskning etter «Operasjon verft». Dette var et forebyggende prosjekt. Hensikten var ikke å straffe folk eller næringen, men å avdekke sårbarheter og få bransjen til å rydde opp, sier politiinspektør Camilla Giske til NRK.
  • Skatteetaten skriver til NRK at «det er for tidlig å si noe om hvilken reaksjon eller straff virksomhetene kan vente seg».

Les hele A-krimsamarbeidet sin verftsrapport her.

Har du innspill til oss?

Takk for at du leste denne saken!

Har du tips til oss om verftsbransjen? Ta gjerne kontakt med oss på e-post!

Du kan også sende oss innspill, tips og informasjon kryptert og sikkert via NRKs varslingsmottak – se hvordan sende inn via NRKs SecureDrop her.

NRKs journalister har tidligere laget flere saker om ulovlige arbeidsforhold, blant annet har vi avdekket over 250.000 brudd på arbeidsmiljøloven i Oslo kommune og at Arbeidstilsynet selv ikke klarer å følge loven

Vi har også laget saker om ofre for menneskehandel i Norge

Vi er alltid interessert i ny informasjon om ulovlig arbeid og sårbare mennesker som blir utnyttet.

Alle tips behandles konfidensielt.