Hopp til innhold

Arbeidstilsynets gebyrtabber: Ga millionbot – krevde aldri inn pengene

Arbeidstilsynet slo til mot en byggeplass og avdekket timelønn på kun 15 kroner. Men millionboten til selskapet ble aldri sendt.

Et stilas som står på ustabile paller og en verftsarbeider som går ved et stort skip.

BØTE-BALL: Bildet til venstre viser hvordan snekkerne som arbeidet i Tromsø hadde stillaser som balanserte på en stabel av paller. Bildet til høyre er fra verftet Vard Søviknes, utenfor Ålesund, der arbeidere hos en leverandør fortalte om timelønn på 30 kroner. I begge sakene gikk det i bøte-ball for Arbeidstilsynet.

Foto: Arbeidstilsynet og Arne Fredrik Næss / NRK

– Dette er så grovt at det grenser til menneskehandel.

Arbeidstilsynets inspektør var tydelig opprørt over hva han fant i Tromsø.

– Vi snakker om en timelønn som er nede på nesten 15 kroner i timen, sa han til avisa Nordlys.

Kontrollen fra 2017 avdekket et av de groveste tilfellene av utnyttelse som Arbeidstilsynet har kommet over.

Nå tar tilsynet selvkritikk for hvordan saken endte.

– Noen ganger skal man rekke hendene i været og si gris. Dette er en slik sak, sier Torgeir Moholt, direktør for Arbeidstilsynets avdeling for arbeidslivskriminalitet, til NRK.

– Hva betyr det?

Det var vel et folkelig forsøk på å forklare at saken ikke ble godt nok håndtert av Arbeidstilsynet, sier han.

Lovløse tilstander

Stillasene var farlige. Verneutstyr manglet. Arbeidsavtalene var for dårlige. Timelønna latterlig lav. Overtidsbetaling manglet.

Det var en lang rekke lovbrudd som ble avdekket hos byggefirmaet Valdmanta i Tromsø.

Faksimile fra avisa Nordlys/Nord24.no

Faksimile av reportasjen om byggeselskapet Valdmanta publisert i avisa Nordlys/Nord24.no.

Arbeidstilsynet konkluderte slik:

«Denne type brudd beriker arbeidsgiver ulovlig på bekostning av arbeidstakere og bidrar til at lovlydige virksomheter taper i konkurransen i markedet.»

Forholdene var så alvorlige at tilsynet anmeldte saken til politiet.

Da skjedde det ... ikke så mye.

Politiet åpnet ingen etterforskning.

Vi vurderte saken grundig og så på hva det ville kreve å komme i mål med en straffesak. Konklusjonen var at en reaksjon fra Arbeidstilsynet var mest hensiktsmessig, sier Trude Kvanli, seksjonssjef for påtale i Troms politidistrikt, til NRK.

Dermed var det igjen opp til Arbeidstilsynet.

I 2019 bestemte de seg for å gi byggefirmaet en bot.

1,4 millioner kroner.

Arbeidstilsynet hadde aldri tidligere gitt en så stor bot.

Så skjedde det ... ingenting.

For rekordboten ble aldri sendt.

– Rett og slett for dårlig

Nå legger direktør Moholt seg langflat.

– Kravet ble aldri sendt fra oss til Statens innkrevingssentral. Det er rett og slett for dårlig.

– Glemte dere å sende inn kravet?

Om det ble glemt eller om det var andre årsaker, klarer vi ikke å svare på i dag.

Arbeidstilsynet oppdaget tabben i høst. Da spurte NRK om boten var betalt.

Moholt bedyrer at dette aldri ville skjedd i dag.

Torgeir Moholt

Torgeir Moholt er direktør for Arbeidstilsynets avdeling for arbeidslivskriminalitet.

Foto: Morten Andersen / NRK

Tidligere måtte krav meldes manuelt til Statens innkrevingssentral. Nå skjer det automatisk, etter at vedtak om gebyr er fattet.

Skatteetaten opplyser til NRK at slike krav blir foreldet etter tre år. Dermed er det nå for sent å sende millionboten på nytt.

NRK har helt nylig snakket med mannen som var daglig leder i Valdmanta i 2017. Han vil ikke gi noen kommentar.

Men til Nordlys i 2017 sa han: – Jeg er ikke kriminell. Dette er ikke sant.

Valdmantas norske gren ble nedlagt i 2020.

Kjempeboten til Valdmanta er ikke den eneste som har forduftet.

NRK fortalte i fjor om Arbeidstilsynets nye rekordbot. Den ble opphevet etter en klage. En klage som, ifølge tilsynet selv, ble levert etter fristen.

Sendte ny dokumentasjon etter gebyrvarsel

Nå kan NRK avdekke at enda en saftig bot er opphevet.

Det hele startet med en kontroll ved verftet Vard Søviknes utenfor Ålesund høsten 2021.

Arbeidere går ved siden av cruiseskipet "Viking Octantis" ligger til kai ved verftet Vard Søviknes.

Bildet er fra Arbeidstilsynets kontroll ved verftet Vard Søviknes, utenfor Ålesund, i oktober 2021. NRK har sladdet enkelte detaljer i bildet. NRK er ikke kjent med hvilke selskaper arbeiderne på bildet jobbet for.

Foto: Arne Fredrik Næss / NRK

Her fortalte arbeidere fra det rumenske selskapet Epoxy Floor om timelønn på 30 kroner. Disse opplysningene ble senere bekreftet av lønnsslipper og timelister som selskapet sendte inn.

NRK omtalte luselønnen i en større reportasje i fjor.

Arbeidstilsynet varslet en bot på 500.000 kroner for underbetaling og ulovlig arbeidstid.

Da sendte Epoxy Floor inn ny dokumentasjon. Den viste at arbeiderne hadde fått minstelønn likevel.

– Selskapet har sendt mye og fragmentert dokumentasjon. Dette har vært krevende å kontrollere. Vi må forholde oss til et strengt beviskrav. Derfor kunne vi ikke lenger utelukke at de faktisk hadde fått minstelønn, sier Jens Erik Romslo, seksjonssjef i Arbeidstilsynet.

Jens Erik Romslo er seksjonssjef i Arbeidstilsynet.

Jens Erik Romslo er seksjonssjef i Arbeidstilsynet.

Foto: Dag Harald Kvammen Andersen / NRK

Boten ble derfor justert ned til 250.000 kroner.

Men det var fortsatt mye som skurret med Epoxy Floor.

Med de nye opplysningene fra dem ble lønnskostnadene 70 prosent høyere enn hele verdien på oppdraget i Norge.

Romslo forteller at Arbeidstilsynet ofte mistenker fiktiv dokumentasjon, men at dette er krevende å bevise.

– Teknisk feil

Epoxy Floor klaget på boten på 250.000 kroner.

Like før jul ble boten opphevet av Direktoratet for arbeidstilsynet.

Grunnen?

Den var sendt Epoxy Floors norske gren, og ikke til hovedselskapet i Romania.

Det var en alvorlig feil, ifølge direktoratet.

Anita Ringstad fra Arbeidstilsynet diskuterer med politioverbetjent Marius Martinsen under tilsynet ved Vard Søviknes i oktober.

SAMARBEID: Anita Ringstad fra Arbeidstilsynet leverer skjemaer fra intervjuer med arbeidere ved Vard Søviknes til politioverbetjent Marius Martinsen under kontrollen i oktober 2021.

Foto: Arne Fredrik Næss / NRK

Så hvorfor sendte ikke Arbeidstilsynet gebyret til Romania?

– Det skyldes en teknisk feil hos oss. Systemet vårt hentet automatisk frem den norske filialen, selv om vi vet at selskapet holder til i Romania, sier Romslo.

Han legger til at tilsynet har funnet ulike adresser til firmaet i Romania.

– Vi har brukt mye tid på å nøste i dette. Vi fikk beskjed om at adressen på selskapets nettside tilhørte et annet firma. Men da vi brukte adressen, fikk vi svar fra selskapet likevel.

– Vil dere sende gebyret på nytt til Romania?

– Det er aktuelt. Vi arbeider videre med saken. Det er for tidlig å si noe om utfallet.

Advokat Gian Luca Congeddu representerer Epoxy Floor i Norge. Han skriver i en e-post til NRK at selskapet ikke vil kommentere saken.