Lærlingen Reidun hoppet ut i fart da anleggsmaskinen raste utfor bakken

Reidun Daltveit (21) lar døren til anleggsdumperen stå åpen. På en varm sommerdag er det bare deilig med litt ekstra luft inn bak rattet.

Hun har ikke på seg setebeltet, for dumperen står stille. En gravemaskin fyller lasteplanet hennes med stein og jord. Føreren av gravemaskinen skal gi henne beskjed via handsfree når han er ferdig.

Foran henne slynger anleggsveien seg nedover. Landskapet på Høyland i Voss er bratt. Hellingen på veien er opptil 43 prosent – omtrent som Fløibanen i Bergen.

Men Reidun skal ikke ned der. Så snart lasten er klar skal hun rygge. Et lite flatt stykke bakover, bare, så skal hun tippe planet og sende massene utfor en skrent.

Der kommer meldingen. Reidun legger hånden på giret og presser foten mot gassen.

Men i stedet for å rygge, ruller dumperen fremover. Rett ned den bratte bakken.

Reidun skjønner ikke hva som skjer. Hun satte jo giret i revers?

– Prøv å stoppe!

Hun hører kollegaens stemme i handsfreen.

– Jeg får ikke stanset! svarer hun.

Over 25 tonn ruller nedover bakken. Skal jeg overleve må jeg komme meg ut, tenker hun.

Reidun snur seg mot den åpne døra. Stiger ut på skjermen over hjulet, og hopper.

Så blir alt svart.

83 prosent av sakene ble lagt bort

Når politiet rykker ut for å undersøke arbeidsulykker, registreres saken som kriminalitetstype «arbeidsmiljø».

For selv om ulykker kan skje, slår arbeidsmiljøloven fast at det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at ansatte – og lærlinger – kan gjøre jobben sin på en trygg måte. Uansett type jobb.

Derfor ble Reiduns hopp fra dumperen en politisak.

Blant politisakene om arbeidsmiljø finnes også saker om ulovlig overtid. Og saker om arbeidere som ikke har fått lønnen de har krav på. Når politikere og fagfolk snakker om slike lovbrudd – der noen vil øke profitten på bekostning av ansatte – bruker de gjerne ordet a-krim, som står for arbeidslivskriminalitet.

NRK har undersøkt utfallet av alle politiets saker om arbeidsmiljø gjennom seks og et halvt år. Måtte noen i fengsel? Hvor mange fikk bot? Og hvor mange saker ble lagt bort?

Politiet registrerte 5295 slike saker i perioden 1. januar 2016 til 30. juni 2022.

Dette viser NRKs undersøkelse:

• 13 prosent av sakene ble avsluttet uten å bli etterforsket.
• 70 prosent av sakene endte med henleggelse.

Dermed ble totalt 83 prosent av sakene lagt bort uten at noen ble straffet.

– Tallet er nedslående. Det kan fremstå som at det lønner seg å være kriminell og at a-krim ikke blir prioritert, sier Anne Marthe Bjønness.

Hun er fagansvarlig for videreutdanning i bekjempelse av økonomisk kriminalitet ved Politihøgskolen i Oslo. Bjønness har ikke tidligere sett en kartlegging som den NRK nå presenterer.

– Politiet har begrensede ressurser og må hele tiden prioritere. A-krimsaker er ofte komplekse og krever mye. Det er likevel viktig at politiet ikke henlegger så mange saker at kriminelle opplever fritt spillerom.

NRKs kartlegging viser også at:

• 14 prosent av sakene førte til et forelegg, altså en bot.
• 1 prosent har andre utfall, som påtaleunnlatelse.

– Måtte lære meg å gå igjen

Reiduns kollega Kjell Olav Kvalen springer ut av gravemaskinen og nedover bakken.

Der ser han at Reidun har landet i en steinrøys. Hun rører seg ikke.

– Jeg trodde vi hadde mistet henne, sier han til NRK.

Men Reidun er ikke død. Hun våkner mens blodet renner fra hodet og ansiktet. I tillegg har hun knekt ryggen, foten, flere ribben og flenget opp leggen.

Lenger nede i bakken ligger dumperen, forvridd. Den har veltet og stanset, heldigvis før den nådde bilveien.

Reidun blir fløyet i helikopter til Haukeland universitetssykehus i Bergen. Her opereres hun flere ganger.

– Jeg måtte lære meg å gå igjen, forteller hun.

– Vi skulle aldri ha vært der

Samtidig åpnet politiet etterforskning av ulykken. Og Arbeidstilsynet åpnet tilsyn med firmaet.

NRK har fått innsyn i dokumentene fra tilsynet og politiet.

De undersøkte hva slags opplæring Reidun hadde fått i å kjøre dumperen. Det fantes ikke dokumentasjon på dette.

Brukerhåndboken manglet de første 120 sidene og så slik ut:

Reidun manglet kompetansebevis. Hun hadde altså ikke hatt en avsluttende praktisk prøve for å kjøre dumper.

Selve dumperen hadde ikke blitt skikkelig kontrollert på åtte år. Den skulle vært sjekket årlig.

– Jeg visste at den ikke var godkjent, sier Reidun til NRK i dag.

– Gjorde ikke det deg urolig?

– Nei, jeg var jo lærling og tenkte bare at den var i god nok stand. Det var jo arbeidsgiveren som satte oss til å jobbe med den. Det var flere maskiner som ikke var godkjent. Men det var ingen vits i å si noe.

– Hvorfor ikke?

– Sjefen prioriterte det ikke. I hvert fall ikke for maskiner som var lite i bruk. Som dumperen.

På Høyland manglet det dessuten sperrer for å hindre utforkjøring. Og det var ikke gjort noen skriftlig risikovurdering av arbeidet, slik det var påbudt.

– Vi skulle aldri ha vært der. Ikke med en dumper. Det var for bratt og ikke nok sikret på noen kanter. Men det var nå der vi fikk beskjed av sjefen om å jobbe, sier Kvalen.

NRK har snakket med mannen som var sjef i selskapet og har sendt han denne saken til gjennomlesning før publisering. Han har ikke benyttet seg av muligheten NRK har gitt ham til å kommentere eller svare på kritikken.

Men ulykken fikk likevel ingen konsekvenser for godkjenningen av firmaet som lærebedrift.

– Vi undersøker bedrifter når vi mottar en klage eller bekymringsmelding. Vi har ikke registrert noe slikt på denne bedriften, sier Øivind Høines, seksjonsleder i Vestland fylkeskommune.

Han legger til:

– Fylkeskommunen har ikke hjemmel for at en slik alvorlig hendelse automatisk kan føre til tap av godkjenning. Slike hendelser fører ofte til bedre rutiner.

Bot og tiltale

Etter nesten to år med etterforskning, besluttet politiet å gi firmaet hvor Reidun var lærling en bot på 450.000 kroner. Firmaet godtok boten.

I tillegg tok politiet ut tiltale mot sjefen.

De mente han hadde brutt loven, ved ikke å sørge for et forsvarlig arbeidsmiljø, og at det hadde medført fare for liv og helse.

Men at politiet vil ha noen dømt for brudd på arbeidsmiljøloven er en heller sjelden affære.

Av de over fem tusen politisakene NRK har sjekket utfallet av, ble det totalt 33 rettssaker.

– Det er nokså få rettssaker på så mange år. Signaleffekten er at risikoen for å bli tatt er svært lav. Det er uheldig, sier Bjønness ved Politihøgskolen.

Hun legger til:

– Myndighetene har flere enn politiet til å stikke kjepper i hjulene for kriminelle. Skatteetaten, Arbeidstilsynet og andre etater kan også reagere mot lovbrudd. Siden deres beviskrav er lavere enn i en rettssal, kan de avlaste politiet.

Rettssaken i Bergen

Det regnet faktisk bare litt i Bergen den dagen Reidun gikk inn i tinghuset for å vitne.

– Jeg var spent på hva som skulle skje og hva sjefen min kom til å si. Jeg hørte i forkant at noen mente at ulykken var min feil, forteller hun.

– Hilste du på han i rettssalen?

– Jeg sa hei. Han ga meg en kort klem.

I rettssalen fikk dommerne vite at det var funnet luft i dumperens bremser. Luften gjorde at bremseeffekten var redusert med 20–30 prosent.

De fikk også vite at dumperens bremser skulle testes daglig.

– Det visste jeg ikke om, og jeg fikk ikke opplæring i det, heller, sier Reidun til NRK.

Retten konkluderte med at firmaet ikke hadde rutiner for daglig bremsetest.

Aktor mente sjefen til Reidun burde få 120 dager i fengsel.

Dommerne var ikke enig.

De mente at dumperen fungerte som normalt under ulykken, og at luften sannsynligvis kom inn i bremsesystemet under velten.

Det var, ifølge dommerne, «klart sannsynlig» at Reidun ikke satt giret i revers, men i fri, da dumperen begynte å rulle forover. De mente dessuten at hun trolig ikke tråkket inn bremsen ned den bratte bakken.

Siden sjefen ikke kunne lastes for selve ulykken, ble han kun dømt for å ha ignorert mangler ved arbeidsmiljøet.

I dommen står det:

«Han har opptrådt forsettlig ved at han har vært kjent med de mangler ved arbeidsmiljøet som har eksistert, men valgt ikke å rette opp manglene.»

Straffen ble 21 dager betinget fengsel, samt en bot til statskassa på 25.000 kroner.

Reidun fikk ingenting.

Både sjefen og firmaet ble frifunnet for kravet om oppreisning.

Reiduns sjef har ikke benyttet seg av muligheten NRK har gitt ham til å kommentere rettssaken og dommen mot han.

Fem saker endte med full frifinnelse

NRK har lest de 33 dommene som politisakene om arbeidsmiljø førte til.

• 13 endte med ubetinget fengsel.
• 10 endte med betinget fengsel.
• 3 endte med delvis betinget og delvis ubetinget fengsel.
• 5 endte med full frifinnelse.
• 2 endte med kun bot. Det ble også gitt bøter i tillegg til fengsel i ti andre saker.

For dem som måtte rett inn bak murene, altså de som ble dømt til ubetinget fengsel, var straffen i gjennomsnitt nesten syv måneder. For dommene som lød på betinget fengsel var gjennomsnittet knapt to måneder.

Bøtene som ble gitt var i gjennomsnitt 64.615 kroner.

– Straffenivået er så lavt at kriminelle kan tenke seg å ta kalkulerte risikoer. Hva er noen måneder i fengsel eller noen kroner i bot sett opp mot hva de kan tjene på kriminalitet? sier Bjønness.

Hun tror den viktigste avskrekkingen mot a-krim er større bruk av inndragning.

– Det betyr at du dømmes til å betale tilbake alt du har tjent på kriminaliteten. Har du stjålet eller snytt på skatten for en million kroner, skal hele beløpet gjøres opp. Har du ikke penger, kan det tas beslag i eiendom eller andre verdier.

Politiets innsats under lupen

Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud har det overordnede ansvaret for politiets arbeid med straffesaker. Han har over tid vært bekymret for at kriminelle i arbeidslivet slipper unna straff. I 2021 skrev han:

«Riksadvokaten ser det som viktig å få frem flere straffesaker om arbeidslivskriminalitet enn det en ser i dag.»

På Riksadvokatens ordre ble alle landets politidistrikter i fjor, for første gang, inspisert for sin innsats mot a-krim. NRK har gått gjennom alle inspeksjonsrapportene, på leting etter svar på hvorfor så få arbeidskriminelle straffes.

• I Agder politidistrikt har avdelingen som jobber med slike saker i flere år vært underbemannet.
• Sør-Øst politidistrikt har manglet «rutiner for å identifisere a-krim-saker».
• I Innlandet har «utnyttelse av utenlandsk arbeidskraft, sosial dumping av sårbare personer» ikke blitt prioritert.

– Vi har ikke bevisst nedprioritert disse sakene. Men vi har ikke vært gode nok til å balansere vår ressursbruk, sier Johan Martin Welhaven, påtalesjef i Innlandet politidistrikt.

Han sier de nå har tatt grep.

– Vi har gått gjennom interne rutiner og styrket påtalebemanningen. Så langt i år har vi flere saker som kan berøre områdene som statsadvokatene peker på.

• I Trøndelag gikk det i flere saker «mange måneder fra anmeldelsen er mottatt og til første aktive etterforskingsskritt i saken gjennomføres.»
• I Vest var ansatte ved a-krimsenteret frustrerte og opplevde «liten vilje til å følge opp innkomne tips».
• I Nordland brukte ansatte ved a-krimsenteret deler av arbeidstiden sin på «vask av biler og arrest».

– De gikk noen alminnelige patruljevakter. Både for at vi skulle ha nok folk og for å overføre kompetanse om fagfeltet a-krim til kolleger. Alle som jobber på patrulje må vaske bilene, forklarer avsnittsleder Geir Nordkil i Nordland politidistrikt til NRK.

Men fra nyttår ble det endringer.

– Erfaringen ble at de ikke fikk overført kompetansen slik de ønsket. Nå jobber de kun på a-krimsenteret, sier han.

Les svar fra de andre politidistriktene nederst i saken.

Også ved riksadvokatens kontor er alle rapportene lest.

– Hva er mest bekymringsfullt?

– Det blir for få straffesaker fra a-krimsentrene. De gjør en god jobb med forebygging og kartlegging. Men vi hadde håpet at det skulle komme flere straffesaker derfra, sier førstestatsadvokat Olav Helge Thue.

– Hvorfor er det viktig med flere straffesaker?

– Det er en måte å forebygge på. Å vise at man tar en risiko ved å bryte lover og regler.

– Hva gjør dere for at det skal bli flere straffesaker?

– Vi skal fortsette å holde trykket oppe. Vi forventer at statsadvokatembetene følger opp de feil og mangler som de har påpekt.

Thue understreker at det er vanskelig å måle politiets innsats mot a-krim, fordi begrepet favner så vidt.

– A-krim er ingen strafferettslig definisjon. Det er rundt 30–40 forskjellige lovbrudd som kan være a-krim, men som ikke nødvendigvis er det.

Spent på fremtiden

Reidun var sykemeldt i åtte måneder etter ulykken. Så fullførte hun læretiden et annet sted i landet.

– Det var veldig stor forskjell. Her jeg jobber nå er maskinene i orden. Papirene og sikkerheten er på plass, sier hun.

Hun bestod fagprøven som anleggsmaskinfører to uker etter at dommen falt.

– Synes du dommen var rettferdig?

– Nei. Sjefen slapp litt for lett unna. Og dommerne mente jo nesten at det var min feil. Men dumperen var jo ikke godkjent. Den var ikke i orden.

– Er du sikker på at du forsøkte å bremse da dumperen rullet nedover?

– Jeg er ganske sikker på at jeg bremset. Vi prøvde å få frem det i retten, men de ville ikke høre på det.

Reidun er fortsatt preget av ulykken som skjedde i august 2020. Arrene på kroppen er synlige påminnelser. I ryggen sitter det to plater og seks skruer.

– Legen sa at en ung kropp tåler mye. Men jeg er spent på hvordan kroppen min vil være om 20 år.