Norske soldater trener blant annet kurdiske peshmergastyrker i krigen mot IS.
Foto: Anders Hammer

Hjelper militser til makten

​IRAK/SYRIA: Norge er med i krigen som tvinger IS på flukt. Med vår hjelp rykker lokale militser og sikkerhetsstyrker, med svært varierende respekt for krigens lover, inn og tar over områder.

Den kurdiske soldaten Nasim tar seg god tid der han setter klistrelapper over kulehullene på blinken han nettopp har skutt på med kalasjnikovgeværet. Håret er hvitt, barten er farget sort.

I 15 år har Nasim vært soldat i den kurdiske hæren, den såkalte peshmergaen. Han er 60 år, minst dobbelt så gammel som det som er vanlig for soldater de fleste andre steder i verden.

I de grønne åsene i Nord-Irak får Nasim opplæring av soldater fra Telemark bataljon til å drepe. Han roser nordmennene.

– Denne undervisningen er annerledes enn den jeg har vært med på tidligere fordi instruktørene ikke skriker til oss, sier Nasim.

Klipp fra Brennpunkt-dokumentaren "Våre allierte"

VIDEO: Den kurdiske peshmergaen får opplæring av soldater fra Telemark bataljon.

Statsministeren redegjør

Otto Løvland, som tidligere i år var sjef for de norske styrkene i Nord-Irak, omtaler peshmergaen som en «geriljastyrke» og «en milits».

– Vi opplever at vi har mye å tilføre dem. Noen har gode skyteferdigheter, andre har dårlige, sier Løvland i dokumentaren «Våre allierte» som NRK Brennpunkt viser tirsdag klokken 21.30.

De norske soldatene er utsendt til Irak for å bidra til å bekjempe terrororganisasjonen IS. Tirsdag redegjør statsminister Erna Solberg i Stortinget om Norges deltakelse i krigen mot IS.

Selvstendighetskamp

Nasim trenes av norske soldater

– Selv om jeg er oppe i årene, så er det ikke noe problem, det er ikke for sent å lære, sier peshmergasoldaten Nasim (60) som trenes av det norske Forsvaret.

Foto: Anders Hammer

Da IS rykket frem og skremte en hel verden sommeren 2014, kastet mange av de regulære sikkerhetsstyrkene i Sentral-Irak våpnene, tok av seg uniformene og dro hjem.

Men da IS nådde Kirkuk-området i Nord-Irak, ble de stoppet av den kurdiske peshmergaen som etablerte en over 1000 kilometer lang frontlinje.

For Nasim og de øvrige kurdiske soldatene er ikke dette bare en krig mot IS. Dette er først og fremst en selvstendighetskamp for den kurdiske befolkningen – verdens største nasjon uten egen stat.

I dag holder kurderne i hovedsak til i Tyrkia, Syria, Irak og Iran. I Tyrkia har krigen mellom den kurdiske PKK-geriljaen og myndighetene kostet over 40.000 mennesker livet.

I Nord-Irak har kurderne utstrakt selvstyre med eget parlament og egen president. Fire provinser utgjør det som kalles den kurdiske regionen i landet, og mange av de kurdiske soldatene ser på dette som en krig for en endelig løsrivelse fra resten av Irak.

– Målet er å forsvare landet vårt. Vi vil ha selvstendighet, det betyr mye for oss i peshmergaen. Det er veldig viktig for oss å oppnå selvstendighet, at vi blir et land, sier Nasim etter skyteøvelsen med de norske instruktørene.

Norge har sendt ut soldater for å delta i krigen mot IS i Irak og Syria. Der kjemper de på samme side som lokale sikkerhetsstyrker, militser og fremmedkrigere. Anders Sømme Hammer har laget dokumentaren "Våre allierte". I den møter du blant annet Majed Salim, som risikerer livet ved fronten for å tjene til livets opphold. Se Brennpunkt neste uke: https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/MDDP11001616/15-11-2016

VIDEO: Majed Salim risikerer livet ved fronten for å tjene til livets opphold

Anklages for overgrep

Forholdet til den øvrige arabiske befolkningen i Irak er svært anstrengt.

Peshmergaen har tent på og sprengt tusenvis av arabiske hjem og fordrevet innbyggerne som mistenkes for å være IS-sympatisører, ifølge en rapport fra Amnesty International. Rapporten ble omtalt i nyhetene tidligere i år, og var også tema under opptakene til dokumentaren «Våre allierte »hos de norske styrkene i Nord-Irak.

Otto Løvland i Nord-Irak

Otto Løvland, tidligere sjef for de norske styrkene i Nord-Irak, omtaler den kurdiske peshmergahæren som ”en milits.” – Vi opplever at vi har vi mye å tilføre dem, sier han.

Foto: Anders Hammer / NRK

– Vi har ikke noe ansvar i forhold til de handlingene som kurderne står for, svarte Otto Løvland, på spørsmål om hvordan Forsvaret ser på peshmergaens håndhevelse av menneskerettigheter og krigens lover.

– Vi driver opplæring i krigens folkerett. Inntrykket er at peshmergaen oppfører seg ganske bra.

Nye kriger

Det siste året har IS mistet store landområder. Den pågående offensiven mot byen Mosul i Irak har svekket terrororganisasjonen ytterligere. Om et år kan den såkalte islamske staten i Irak og Syria ha blitt redusert til rene terrorceller.

Norges og andre lands deltakelse i krigen mot IS, fører til store maktforskyvninger. En rekke militser og sikkerhetsstyrker med vidt forskjellige politiske og religiøse mål, går inn i områdene som IS tidligere kontrollerte.

Norske soldater som skal drive terrorbekjempelse, men samtidig styrker peshmergaens løsrivelseskamp, er bare et av mange paradokser i krigen som preges av en rekke kryssende interesser.

For eksempel kjemper kurdiske militser som YPG, YPJ og PKK for en radikal omforming av samfunnet inspirert av revolusjonær sosialisme, mens de irakiske sjiamilitsene kjemper for en konservativ, religiøs kontroll og styring av samfunnet etter mønster fra deres hovedsponsor Iran.

Spenningene mellom religiøse, etniske og politiske grupperinger er svært sterke i Irak. Rundt 60 prosent av irakerne er sjiamuslimer. De resterende er jevnt fordelt mellom sunnimuslimske arabere og kurdere.

Grupperingene som kriger mot IS, støter allerede sammen. I april i år ble minst 27 krigere drept da det brøt ut kamper mellom den kurdiske peshmergaen og en sjiamilits.

Peshmergasoldatene har omgjort en skole til en militærbase

Den norske fremmedkrigeren Karl Håkon og peshmergasoldatene har omgjort en skole til en militærbase.

Foto: Anders Hammer / NRK

Terroriststemplet

Blant sjiamilitsene som nå kjemper på samme side som USA og Norge mot IS, er det mange menn som for kort tid siden kjempet mot amerikanske soldater i Irak, og var stemplet som terrorister.

En del av disse gruppene stammer fra den såkalte Mehdi-militsen. I 2006 omtalte USAs forsvarsdepartement denne militsen som en større trussel mot Iraks sikkerhet enn al-Qaida.

Det norske Forsvaret trener lokale sikkerhetsstyrker i Irak, og det er vedtatt at norske spesialstyrker skal trene syriske opprørere på en base i Jordan. Som VG har fortalt, kan nordmennene også komme til å reise inn og kjempe i Syria.

Norske fremmedkrigere

Et titalls nordmenn har dratt på egen hånd til Syria og Irak for å kjempe mot IS som fremmedkrigere. I dokumentaren «Våre allierte» møter vi blant annet to etniske nordmenn i henholdsvis Kobane i Syria og ved fronten utenfor Kirkuk i Irak.

Karl Håkon

– Jeg er blitt beskyldt for å flykte fra virkeligheten, sier Karl Håkon i dokumentaren ”Våre allierte”.

Foto: Anders Hammer / NRK

I sommer kom 25 år gamle Karl Håkon tilbake til Norge for å tjene penger til å fortsette å krige sammen med den kurdiske peshmergaen. Da ble han invitert til å holde et foredrag og diskutere krigføringen på et arrangement i regi av organisasjonen Ungkurd Norge.

Begard Reza, som er styremedlem i Ungkurd, var ordstyrer på møtet. Som det går frem av dokumentaren reagerer Reza på at Karl Håkon syns det er greit å bytte på å krige sammen med grupperinger med ulike politiske mål:

– Jeg personlig syns jo du må ha en reflekterende tankegang rundt hva det er man egentlig støtter. Altså, man kriger ikke bare mot noe, men for noe. Og det er slike tanker jeg får når jeg hører deg og andre jeg har truffet som har vært der nede, at man vil liksom bare vil krige, sier Reza.

– Jeg kan for så vidt si at jeg kriger for noe selv og. Og det er jo for frihet. Men jeg kriger mot IS, for frihet, svarer Karl Håkon.

Nordmannen, som i dokumentaren bare bruker sitt kurdiske kampnavn «Zirek», kjemper med YPG-militsen i Syria. YPG har tette bånd til Kurdistans Arbeiderparti (PKK), en venstreorientert gruppe som er terrorstemplet av USA, EU og NATO.

"Zirek" i ruinene i Kobane, Syria

I ruinene i Kobane i Syria forteller nordmannen som bare vil omtales med sitt kurdiske krigernavn ”Zirek”, at han har bakgrunn fra det norske Forsvaret.

Foto: Anders Hammer / NRK

PST advarer

PST har advart nordmenn mot å kjempe mot IS som fremmedkrigere, fordi de fort kan gjøre seg skyldig i straffbare handlinger.

I en redegjørelse påpeker PST at peshmergaen og de andre grupperingene som kjemper mot IS, ikke er synlig opptatt av å følge internasjonale lover for krig som folkeretten og humanitærretten.

Dermed kan fremmedkrigerne komme til å utføre handlinger som etter norsk lov defineres som drap, overgrep eller terrorisme. Da kan de stilles for retten og straffes når de kommer tilbake til Norge.

Karl Håkon som har kjempet med peshmergaen, er ikke redd for straff.

– Skal norske myndigheter fengsle meg for å gjøre det samme som det de gjør selv? De trener selv opp peshmergastyrker. Skal de straffe meg for å være en del av det personellet som de driver en aktiv opptrening av selv, spør han.​