Vil ha lokal mat og egen strømforsyning for å være bedre rustet til krise og krig

– Vi må tenke bærekraft for å oppnå bedre beredskap.

Det sier oberst Martin Tesli. Han er sjefen for 132 luftving, eller kampflybasen på Ørlandet.

Her er de fleste F-35-kampflyene samlet.

To tusen personer holder til innenfor gjerdene. Det tilsvarer innbyggertallet i en liten, norsk kommune, som for eksempel Vardø i Finnmark eller Holtålen i Trøndelag.

– Hvis ikke folkene mine får nok mat, eller tilgang på strøm, har vi heller ingen kampkraft, sier Tesli.

Han er opptatt av at i tilfelle krise eller krig skal flyene komme seg opp i lufta. Uansett.

Tesli mener økt bærekraft ved flybasen, vil gi mindre sårbarhet, og større beredskap.

Derfor vil han bygge kilometervis med solcellepanel og solfangere langs vollene inne på basen, og ikke minst sørge for at de vet de kan få mat fra landbruket i Midt-Norge hvis det blir krise eller krig.

Lista hans er på fem punkter. Og avdelingen skal være et pilotprosjekt innen bærekraft i Luftforsvaret.

– Vi vil bryte noen dogmer i Forsvaret om bærekraft, sier Tesli.

– Hvordan en rigger i fredstid avgjør

– Måten en rigger seg på i fredstid, vil være avgjørende for hvordan en kan rigge seg i krise, sier en av landets fremste eksperter på matsikkerhet, spesialrådgiver ved Norsk institutt for bioøkonomi, Arne Bardalen.

– Vi ser at innkjøpsordningene til Forsvaret i dag gjør at det for eksempel kjøpes franske poteter i stedet for norske. Statlige ordninger er med på å undergrave vår egen beredskap.

Bardalen mener Norge står i en bekymringsfull situasjon, og at det haster å øke bevisstheten om matsikkerheten.

– Vi må ta innover oss alvoret som vi har sett tydelig de siste årene med krigen i Ukraina og pandemien. Tilgang på mat brukes som et geopolitisk maktmiddel i urolige deler av verden. Det er avgjørende at Norge tar grep, sier han.

Forsvarsdepartementet viser til at Forsvaret skal bli enda bedre på å benytte lokale produsenter.

– Dette er viktig både til daglig og i en krise. Regjeringen ønsker at hele offentlig sektor skal kjøpe mer norsk mat, og Forsvaret er en viktig del av dette, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Bardalen sier Norge gjennom mange tiår har basert seg på at importen av mat fra utlandet fungerer, og at transporten alltid virker.

Samtidig har det vært en flukt ifra yrket som gårdbruker i Norge.

– For at soldater ved alle landets avdelinger skal ha trygg tilgang til mat, er det avgjørende at det er bønder i hele landet. Dette handler om å ha nok mat til egne soldater, sivilbefolkning og også til allierte som kommer hit, sier Bardalen.

Matsikkerhet på dagsorden

Ved kampflybasen bygges det nå nytt kjøkken.

Det er hastegodkjent av Forsvarsdepartementet.

Det gir flybasen mulighet til å ta inn råvarer som trenger bearbeiding. Som for eksempel større deler av slakt, eller grønnsaker rett fra bonde.

– Dette kjøkkenet vil gi oss nye muligheter. Vi ønsker at vi skal kunne bidra til at det opprettes et matlager i regionen, hvor vi står for mye av rotasjonen, sier Tesli.

Flybasen har skrevet en intensjonsavtale med blant annet Statsforvalteren i Trøndelag, fylkeskommunen, Bondelaget og Ørland kommune.

De ønsker å jobbe fram hvordan Midt-Norge, med sine bønder og foredlingsbedrifter kan gi flybasen mer kortreist mat og større sikkerhet.

– Forsvaret må vite hvor det fins melk og kjøtt og andre råvarer. Beredskap forutsetter at det fins en produksjon til enhver tid, sier leder i Ørland bondelag og gårdbruker, Håvard Green.

Han er glad Forsvaret setter matsikkerhet på dagsorden.

De fleste bønder er bundet opp av leveringsavtaler.

Green utelukker ikke at kjøtt og melk fra dem kan gå rett til flybasen, men håper beslutningstakere legger en plan for hvordan dette kan gjøres.

Forsvarsministeren viser til at Forsvaret har beredskapsavtaler knyttet til leveranser av næringsmidler i krise og krig.

– Disse avtalene skal dekke opp både for økte behov ved for eksempel mobilisering og til allierte styrker, og for å håndtere eventuell forsyningsknapphet som ikke ivaretas av dagens driftsavtaler, sier Gram.

Forsvaret lærer av flybasen

Flybasen på Ørlandet hadde i fjor et strømforbruk på 32 GWh. Den har et reservesystem for strøm, men basesjef Tesli har som mål at de skal være helt selvforsynt.

– På en base er det for eksempel mange som dusjer. Vi er en storforbruker på det lokale nettet.

Det er 40 000 kvadratmeter med tak og vegger ved basen, og seks kilometer med sørvendte voller.

Bærekraftsprosjektet er jobbet med i to år, og beregninger fra Sintef viser at basen kan redusere CO2-utslipp med 225 tonn i året.

– Selvberging på mat og strøm fører absolutt til økt beredskap. Men det trengs vilje og politisk støtte, for å få det til, sier Tesli.

Målet er at erfaringene fra Ørlandet kan overføres til andre avdelinger i Forsvaret.