Frustrerende, men viktig lesning

Marens Skolems debutroman er egentlig bare ett eneste langt brev. En svært utbrodert unnskyldning.

20 år gamle Johanne må nemlig forklare for Medietilsynet hvorfor hun har brent av de 80.000 kronene hun hadde fått bevilget i kulturstøtte, uten å ha produsert noe som helst av det hun hadde lovet.

«Nå tenker dere sikkert at jeg gjør et stort poeng av noe som ikke burde vært et stort poeng. At jeg snakker meg bort. At jeg snart burde komme til poenget og fortelle hvorfor dere i Medietilsynet ikke kan få tilbake pengene deres. Men det er viktig for meg å fortelle hele historien.»

Så, ok. Hva gjorde hun med pengene da?

Ut på turné

Johanne er smart, et selverklært tekstmenneske. Hun er ikke spesielt attraktiv eller glamorøs, og gjør ikke så fryktelig mye ut av seg. Lillesøstra Aina er hennes rake motsetning: Hun er kjendisblogger, influencer, talentfull, pen, dødsirriterende.

Stemninga søstrene imellom er ikke spesielt god. Og verre skal den bli, når Johanne egler seg innpå et av Ainas største høydepunkter i livet hittil: Hun skal nemlig få være med som gjestefiolinist på turneen til bandet «Ask for October». De er, ja, ganske så hotte for tida. Gitaristen Torjus flørter åpenlyst med Aina, men Johanne vet noe om Torjus som søstra ikke vet.

Han er nemlig ikke helt den drømmeprinsen han gir seg ut for å være.

Men i stedet for å bare fortelle Aina sannheten, velger Johanne en løsning som kommer til å koste henne mer tid, penger og mental styrke enn hun i utgangspunktet besitter: Hun velger å bli med på turneen hun også, for å beskytte lillesøstra si. Men det er selvfølgelig ikke gratis å være med, og Johanne er en fattig student. Heldigvis var det lett å få innvilget 80.000kr i støtte, for å lage en reportasje om bandet.

Vips, så var det gjort.

Frustrerende

Turneen varer en hel måned, de skal innom flere europeiske land. Jeg som leser blir sittende og vente på at Johanne skal fortelle sannheten, at hun skal forklare for folk hvorfor hun egentlig er der.

Jeg blir mer og mer utålmodig, i takt med at Johanne blir mer og mer avstumpa og mindre og mindre kommunikativ (og sant å si: vanskeligere og vanskeligere å like):

Kjenner du følelsen? Når hovedpersonen i en film eller bok blir misforstått, fordømt på feil grunnlag, men ikke får ut fingeren for å oppklare misforståelsen? Og du blir sittende med et skrikende «JAMEN SÅ SI DET DA!», ulmende nederst i magen?

Det er nettopp denne følelsen som dominerer leseopplevelsen av «Hva jeg gjorde med pengene».

Men kanskje er det forfatterens intensjon, at vi som leser skal kjenne på ubehaget og skammen ved å være fanget i en sannhet man ikke klarer stikke hull på.

Jeg vil ikke røpe hva denne sannheten går ut på, det får du lese og finne ut selv.

Viktig tematikk

I utgangspunktet kjennes hovedpremisset i fortellingen litt søkt, men etterhvert som jeg blir kjent med Johanne så henger det likevel sammen.

Og plottet funker, på sitt underlige og unike vis. Historien er original, frisk, og pepret med stemningsglimt fra livemusikkens magi, noe som fint utbalanserer den tunge tematikken.

Skolem skriver troverdig og til tider rørende rått. Om traumeprosessering, om sårbarhet, om selvforakt, om søskenkjærlighet (og søskenhat!).

Johannes historie løfter opp et viktig og ofte oversett tema, som er evig aktuelt. Spesielt for unge mennesker. Jeg tør å påstå at det dessverre er mange, langt flere enn vi tror, som har noe til felles med henne.

Derfor er denne boka viktig. Derfor vil den kunne være en reell hjelp for dem dette gjelder, og en påminnelse og bevisstgjøring for oss andre. For det er grumsete og vanskelige ting, som mange trenger hjelp til å forstå og sette ord på. Og i siste ende tørre å åpne opp om det man har opplevd, og søke hjelp.

Nysgjerrig? Les, da vel.

Alle anmeldelser og anbefalinger fra nrk.no finner du på nrk.no/anmeldelser.

Anbefalt videre lesing: