Hopp til innhold
Anmeldelse

Innhentet av fortiden

Eventyr og sagn legger premissene for moderne kjærlighet i Helga Flatlands nye roman.

Bokomslaget til Helga Flatlands Etterklang og portrettbilde av henne
Foto: Agnete Brun/Aschehoug
Bok

«Etterklang»

Helga Flatland

Roman

September 2022

Aschehoug

Johannes er den tydeligste figuren i Helga Flatlands nye roman. Han er felespiller, sogeforteller, selvoppnevnt pater familias i hjertet av Telemark. Og han har vært død i mange år.

Likevel er det Johannes som fører ordet i brorparten av romanen. Hans vilje og hans historier snirkler seg som rosene på et antikt kråskap inn i livet til etterkommerne. Nåde den som prøver å bryte seg ut av Johannes' edderkoppnett!

Arv og miljø

«Etterklang» er en treffende tittel på en roman som like gjerne kunne hett «Arv og miljø». For historien gjentar seg. Det spiller en rolle hvor du kommer fra og hvilke gener du fører videre. Hos Flatland lurer en genetisk kompleksitet som ikke alltid ligger opp i dagen.

Jeg kan si med det samme at dette er en spenningshistorie med ikke bare én, men flere foruroligende tvister. Noen mer overraskende enn andre.

Som i tidligere romaner er Flatland aktuell: både korona-nedstenging, #metoo-diskusjoner og trenden med byfolk som søker tilbake til det såkalt autentiske livet på landsbygda, har sin naturlige plass i Flatlands sjuende roman.

By og land har hun vært opptatt av siden «Bli hvis du kan. Reis hvis du må» , som hun fikk Tarjei Vesaas' debutantpris for. Det ble etter hvert en trilogi om de unge bygdeguttene som vervet seg til tjeneste i Afghanistan. Ikke alle kom hjem i live.

Helga Flatland utforsker gjerne tette og mindre tette relasjoner i familien.

Spillet mellom folk er godt sett og stødig skildret.

Det gjenkjennelige ubehaget i konfrontasjonene har gitt henne mange lesere.

Når hun dessuten skriver replikker som kunne vært tatt ut av en TV-serie, får bøkene hennes noe umiddelbart fengende ved seg.

Men hvor er det hun vil, denne gangen?

Hvem eier fortellingene?

Som i mange av de tidligere bøkene sine, lar Flatland flere jeg-fortellere komme til orde. Den første er telemarkingen Johs., barnebarnet til Johannes. Sammen med broren driver han stasgården som har vært i familiens eie siden 1600-tallet.

Den andre er Mathilde, en søkende og ustadig lærervikar fra Oslo. Hun flytter inn i et nedslitt hus på tunet deres etter å ha mistet jobben på grunn av et forhold til sin atten år gamle elev. Hun trenger å komme seg bort, og hva frister vel mer, i en nedstengt hovedstad, enn tanken på naturens ro i hjertet av Telemark?

Lesere som ser frem til kollisjoner mellom rurale tradisjoner og urbane utsvevelser, får i rikt monn.

Men i stedet for å vekke latter, blir stereotypiene heller forutsigelige og innsnevrende. Skikkelsene som skildres, er også temmelig typete.

Men når vi tror vi har dem, spiller Flatland inn uventede reaksjoner. Det er ikke sagt hvem vi skal heie på, eller om vi i det hele tatt skal heie på noen. Bra, det.

For meg er romanen først og fremst trist. Det er kanskje også Flatlands hensikt?

Historien bølger frem og tilbake, etter hvem som forteller. Det handler om blikket som ser.

Slik sett kan romanen leses på mange vis: som en fortelling om lidderlighet og utroskap, eller en beretning om ensomhet og kjærlighetslengsel.

Den kan også tolkes som en mørkere sang om det tradisjonelle mannsblikket på kvinnen: Hva skjedde egentlig med jentene som ble bergtatt, slik det synges om i folkevisene? Og hva er moralen i slåttesoger om kvinner som heller går i fossen enn å gifte seg med han som familien har plukket ut?

Her er Helga Flatland alt annet enn forutsigbar.

Lokkende toner

Både tittelen «Etterklang» og omslagets rosemaling penser tankene inn mot tradisjon og kultur. Forfatteren mer enn hinter mot et tyngdepunkt i lesingen, og legger føringer mot at felespillet er mer enn vakkert ferniss. Likevel er jeg lenge i tvil, underveis, om hvor vi skal.

Det blir til slutt mye skjebnebestemt som skal pusles sammen. Heldigvis lar Helga Flatland noen brikker ligge igjen til leseren, så vi kan pusle spillet ferdig selv.

Hei!

Jeg er litteraturkritiker i NRK, og skriver om bøker både for barn og voksne. Blant de virkelig gode bøkene jeg har lest i det siste, er «Hafni forteller» av Helle Helle, «Jeg plystrer i den mørke vinden» av Maria Navarro Skaranger og «Verden og alt den rommer» av Aleksandar Hemon. Anbefalinger av barnebøker finner du her. Og vi oppdaterer våre andre bokanbefalinger i denne saken.

Flere bøker av Helga Flatland:

Anmeldelse av «En moderne familie» «Klokt, men ikke skarpt nok»

Portrettbilde av Helga Flatland og bokomslaget til En moderne familie

Anmeldelse av «Et liv forbi» «En roman leseren ikke får ut av hodet på en stund»

Bokomslag "Et liv forbi" og Helga Flatland