Jeg tillater meg å starte denne anmeldelsen med en kunngjøring. Jeg mener Sondre Lerches nye plate «Avatars of Love» er et av tidenes beste norske album. Derfor kommer jeg ikke til å kaste bort mye av tiden din på å introdusere Sondre Lerche – du vet hvem han er. Han er fra Bergen, fyller snart 40, og har vært utøvende musiker i over 20 år. Bla, bla, bla. Mer interessant er spørsmålet om hva han er laget av.
Det er nemlig et betimelig spørsmål å stille seg når man vet at det bare er to år siden Lerche ga ut den forrykende plata «Patience». I mellomtiden har han hatt over 100 soloshow, strømmepåfunn, gitt ut bøker og i det hele tatt vært en trykkoker av kreativitet. I tillegg, altså, til å både forfatte og virkeliggjøre dette magnum opus jeg nå lytter til.
Er Sondre Lerche laget på et topphemmelig laboratorium langt inne i en hule i Ulriken?
Har han montert inn en mikrochip som gir ham overnaturlige evner i enhver kreative øvelse?
Er han resultatet av en ambisiøs, men hittil ukjent, kulturstrategi fra starten av 80-tallet der vi som nasjon satte våre beste folk til å fremstille den perfekte skaper?
Boblende oppfinnsomhet
Med et så høyt produksjonstempo som Lerche har vist de siste årene kunne man fryktet at det på et eller annet tidspunkt måtte dukke opp en tilfeldig sammenrasket samling enfoldige poplåter. Men «Avatars of Love» er så langt unna det stempelet det er mulig å komme.
Hver eneste låt på denne plata er nemlig et eget, unikt kontinent av boblende oppfinnsomhet. De er så forseggjorte og gjennomarbeidede at det er fristende å gå gjennom hver eneste låt til minste detalj.
Av hensyn til leserens oppmerksomhet skal jeg imidlertid prøve å forbli litt mer generell – og heller la e-posten stå åpen for deg som er interessert i å diskutere dette mesterverket ytterligere.
Formidabelt tekstarbeid
Sondre Lerches store åpenbaring i forbindelse med denne plata var ifølge presseskrivet at «det inderlige ikke går på bekostning av fantasien eller leken, og at det dypt personlige ikke trenger å gjøre verden liten.»
Akkurat hva åpenbaringen var er ikke så viktig for lytteren, men at den fant sted skal vi være dypt takknemlige for.
Lerches diktning på denne plata er rett og slett i verdensklasse – på høyde med tidenes største musikalske tekstforfattere.
Vi blir servert mengder av vidunderlig undertekst, leken språkbruk og lyrisk frihet. Et riktig litterært etegilde vi bare kan fråtse i, og det i nesten halvannen time
Sjelelivet nøstes opp
Åpningslåta «Guarantee That I’d Be Loved» oppfattes som en mer eller mindre kronologisk gjennomgang av alt som på en eller annen måte har skåret seg i Sondre Lerches mellommenneskelige forhold. Romantiske, vennskapelige, familiære – ingen spares for poetens evig snurrende spaghettigaffel. Her skal sjelelivet nøstes opp, og det skal gjøre vondt.
Etter et ti minutter langt bossa-inspirert epos blir vi på «Will We Ever Comprehend» presentert for platas to første av mange gjesteartister. Det er de brasilianske koristene Ana Müller og Rodrigo Alarcon som krydrer denne Leonard Cohen-ske låta på en fortryllende måte.
På «Avatars of Love» har Lerche gjennomgående latt seg inspirere av fortidens foregangsfigurer innen avantgarde og art pop. Her finnes alt fra den eksperimentelle nysgjerrigheten til for eksempel John Cale og Laurie Anderson, til den ambisiøse instrumenteringen til Brian Eno.
Det er Lerche selv som er forbildet
Vi finner også innslag fra 60-tallets franske yé-yé med fantastiske Françoise Hardy i spissen. Inspirasjonen fra disse gamle heltene betyr slett ikke at dette er en umoderne plate. Sammenligningene gir kanskje en pekepinn på lydbildene, men resultatet av inspirasjonen er umiskjennelig Sondre Lerche.
Inspirasjon er også et interessant tema med tanke på tittellåta («Avatars of Love»). Her lister vår venn elegant opp en rekke verk som har betydd mye for ham. Etter egne uttalelser har disse fungert lindrende i perioder hvor han selv ikke har klart å sette ord på noe som helst.
Tekstlige og musikalske forbilder i søkende tider har vært viktig for Lerche, og med denne plata er det helt klart at det er Lerche selv som er forbildet.
Et mesterverk
Jeg har sjeldent hatt gleden av å fortape meg så voldsomt i et album som jeg har gjort med dette.
«Avatars of Love» er 14 totalt ulike låter fra omtrent like mange sjangre, og alle har enorm verdi på egne ben. Gjennomført til fingerspissene av en artist med begge bena plantet i sin store gullalder.
Attpåtil har han fått følge av et vell av meget dyktige produsenter, noe som understreker et godt poeng: Sondre Lerche vet hva han vil med sine verk, og oppsøker folka som deler visjonene han har for akkurat denne låta.
«Avatars of Love» er lekent, og samtidig seriøst. Eksperimentelt og samtidig tilgjengelig.
Det er umulig å kjede seg, det er umulig å ikke bli beveget, påvirket, misunnelig, rasende, overlykkelig og inspirert samtidig.
Albumet er smekkfullt av ambisiøse arrangementer som utfordrer den musikalsk orienterte lytter, mens den poetisk anlagte vil finne mange timer med glede i Lerches håndverk med ord.
Du vil angre om du ikke lytter til denne plata minst to ganger. Suverent!
Tre beste låter: Jeg klarer ikke velge.
Vel blåst!
Det er jeg som er Espen. Jeg er frilanser som skriver om musikk for NRK. Dersom du vil lese mer kan jeg anbefale anmeldelsene mine av Aurora sitt nyeste album «The Gods We Can Touch» og Honningbarnas «Animorphs». Alle de nyeste kulturanmeldelsene finner du på nrk.no/anmeldelser.
