Sondre Lerche
Foto: Jacier Auris / NRK

Kreativ i krisetider

OSLO (NRK): Sondre Lerche oppsummert med ett ord: Tilpasningsdyktig.

Kanskje var han bedre rustet enn de fleste, til å takle at alt forandret seg? Selv i karantene har Sondre Lerche klart å være mer synlig enn på lenge.

Litt av svaret finner vi sommeren 1995.

Han var 12 år da ukepengene ikke lenger strakk til for å fylle det umettelige behovet for CD-er.

Den gryende gitaristen og låtskriveren oppdaget slik en nyttig side av seg selv:

Kremmeren.

Han fikk baguetter til innkjøpspris hos en av fiskediskene i sentrum. Han, som selv aldri har likt skalldyr, fylte dem med reker, stablet dem pent.

Disken ble satt opp utenfor farens suvenirsjappe og definitivt aldri sjekket av Mattilsynet. Han hadde ikke kjølebag.

Men turister på vei til Fløibanen rett over gata, lot seg villig friste av den ivrige fyren bak campingbordet.

Alle sedlene og myntene ble senere omsatt i platene han måtte ha på den tida.

Stemmene, akkordene og følelsene som skulle fylle ham til randen, bearbeides der inne, og noen ganske få år senere tyte ut av ham sjøl, og havne på CD-er med hans eget navn på coveret.

Sondre Lerche elsket frihetsfølelsen i begge deler:

Egne penger, egne sanger.

Sommeren etter var han tilbake i porten, med flere baguetter og større plakat.

Koronacrooneren

Sondre Lerche og KORK

ENTUSIASME OG AVSTAND: Sondre Lerche og KORK øver i Store Studio på Marienlyst. Med minst to meter mellom harpe (Sidsel Walstad) og vokalist.

Foto: Javier Auris / NRK

Sondre Lerche er mannen som slo gjennom på starten av 2000-tallet, og siden har levd av å gi ut egen musikk – de siste 15 årene fra USA.

Han er en medievant artist og høflig person og jeg har knapt møtt folk utenom egen husstand på ukevis. Intervjuet varer omtrent like lenge som tiden han har ambisjoner om å løpe maraton på (når bare det blir lov igjen), tre timer blank.

På et tidspunkt nevner han flauheten over egen oppførsel første gang vi møttes, for 16 år siden.

Frampek: Han var en smule kjepphøy.

Men nå i de rareste hverdagene siden krigen, er han først og fremst veldig til stede i offentligheten.

Allerede i karantene (etter å ha flydd hjem fra Los Angeles) spilte han strømmekonsert på Facebook fra stua.

87.000 var innom showet. Folk som ville betale ble henvist til Leger uten grenser, som fikk inn over 130.000 kroner.

Så slapp han låta og musikkvideoen «You are not who I thought I was», og holdt en livestream-kveld til om den kommende plata «Patience».

Tålmodighet! Like etterspurt som håndsprit i Norge våren 2020.

Så spilte han i talkshowet «Kåss til Kvelds» med Marcus Neby, som hadde skrevet nye ord til singelen: En oppmuntrende tekst om de positive tingene som tross alt skjer i verden.

Taco finnes og internett er gøy.

Så ringte Kringkastingsorkestret og ville spille inn konsert for TV.

Sondre Lerche er tilbake, og han er foreløpig ikke lammet av frykt for verken virus eller egen fremtid.

Eller egen kredibilitet?

Omstilling vær min venn

Sondre Lerche

TRIVES PÅ JOBBEN: Å ha levd av å lage musikk siden han sluttet på videregående. Det er som om han fortsatt gløder når han tenker på det, å shit, tenk at det gikk!

Foto: Javier Auris / NRK

Vi møtes på Vår frelsers gravlund en formiddag før påske. Noen turgåere har skjerfet foran halve fjeset. Mens jeg venter, ser jeg over gaten på politi og ambulansepersonell med munnbind og hvite frakker. Rolig frakter de en båre inn i en ventende bil.

Her er så underlig blitt.

Sondre Lerche ankommer på en blå, ikke spesielt fancy sykkel. Uten hjelm. Dette er ikke Hollywood, men ærlig talt. Oppbrettet grønn lue, solbriller. Vi hilser på denne nye og fortsatt rare avstanden.

Sondre Lerche hilser for øvrig på ganske mange de timene vi tilbringer sammen. Jeg vet ikke om han kjenner dem alle sammen, eller om dette er ren refleks etter snart tjue år med at folk kjenner igjen ham. Han er til og med en karakter i påskekrimmen på melkekartongene i år, som sitt ande-alter ego Sander Lerke.

Hva tenker han om denne rollen som «oppmuntrende underholder» i korona-krisa? Han vil trøste og spre kjærlighet via musikken; men er han ikke stressa i det hele tatt?

– Jeg kan kjenne det som i korte glimt, at vi står i noe helt vilt nå. Som med det at Trump faktisk er president, plutselig er tanken der som et knyttneveslag. Men jeg har ikke mistet nattesøvnen – ennå. Kanskje er det fordi jeg er vant til en del usikkerhet. Så langt har jeg vært heldigere enn mange andre i denne krisa, men værer mer uro lenger framme. Jeg tror ikke det er sunt å sitte koblet på nyhetsstrømmen 24 timer i døgnet, så jeg skåner meg.

Han har funnet sin foretrukne kilde til Verden: Podkasten The Daily fra New York Times. Så nå brukes noen av de fem til ti timene Sondre Lerche løper i uka, til å fordøye koronaepidemien og det som eventuelt måtte finnes av andre nyheter.

Løping kombinert med flytende ambientmusikk har i flere år vært en lidenskap, og en viktig komponent i denne 37-åringens psykiske så vel som fysiske helse.

(Hvis du liker å løpe eller trenger en dytt ut, ligger det en spesialkomponert spilleliste fra Sondre Lerche nederst i denne saken).

Forretningsplanen framover må skrives på nytt: Høstens USA-turné er usikker. De norske festivalene han skulle gjøre i sommer, er enten avlyst eller i fare for å bli det. De tre Joni Mitchell-hyllestkonsertene han skulle delta på i mai, skjer ikke nå.

Konsertinntekter er grunnfjellet i AS Sondre Lerche, og blir det stopp ut 2020 vil det få store økonomiske konsekvenser også for ham. Så jo, noe bekymring ligger det i rynken i panna.

Han har også en mor som er pensjonist i Bergen («men mine søsken passer godt på henne»).

Men dette er ikke en ta-sorgene-på-forskudd-person. Sammen med eks-kjæresten Linnéa Myhre kunne han tross alt kjøpe munnbind i kiosken på flyplassen og krysse Atlanterhavet for å komme hjem til et fungerende offentlig helsevesen og Nav. Vennene i USA forsto ham godt da han dro. Han er privilegert, og vet det.

– Jeg har ikke stemt på denne regjeringen og Erna Solberg, men jeg stoler jo på myndighetene her. Det gjør ikke mine amerikanske venner, og de har ikke helseforsikring fordi det koster mange tusen kroner i måneden.

Så han holder kontakten med kjente, prøver å nyansere det dystre nyhetsbildet fra «over there» med folks personlige rapporter. Og innimellom melder jo tanken seg.

Hvorfor skal han nå egentlig fortsette å bo i dette amerikanske samfunnet med store mangler?

Er det slik enkelte hevder, at Sondre Lerche alltid har vært en slags amerikaner?

Det tilpasningsdyktige barnet med oppmerksomhetsbehov

Sondre Lerche

SE MEG: – Det bor et lite menasjeri av typer og fyrer inni meg, sier Sondre Lerche. Han som elsker å opptre er definitivt en av dem, helt siden barndommen.

Foto: Javier Auris / NRK

Det er kanskje den hilsingen, den nærmest glatte høfligheten, impulsen til å si «tell me more!» de sikter til? Han tror det sjøl.

– Det er ikke Amerika som har formet meg der, slik har det alltid vært.

Det har elementer av sosial strategi i seg, han innrømmer det. Når han skal beskrive sitt helt unge jeg, så er det tilpasningsdyktighet han trekker frem

– Jeg var et ansvarlig barn fordi mine omgivelser trengte det. Da mine foreldre skilte seg var jeg fem år. I årene etter det var det slik jeg leste rommet: Nå må jeg ta hensyn.

Fra da av var det Sondre, tre eldre søsken og en mor. En mormor, som Sondre likte å prate med venninnene til. Sjarmere oppover i generasjonene var alltid hans greie. Han bodde senere litt hos faren; det var sentralt, med øvingsrom i kjelleren.

Men helt tidlig i tenårene ble han bestevenn med musiker og produsent-legenden H.P. Gundersen, på det tidspunktet rundt 50. Han ble en mentor i starten av karrieren.

Han var og er sulten på oppmerksomhet, Sondre Lerche. På kjærlighet, kanskje. Det han fant i musikken allerede som barn, var muligheten til å uttrykke seg uten å ta alle disse hensynene til andre – og få kontakt.

Den 11 år eldre søsteren Lotte Lerche Vaular var trommis. Hun kaller det en blanding av barmhjertighet og nødvendighet, at han som 13-åring fikk bli med i bandet hun spilte i, «Side Effects».

– Vi trengte gitarist, og han spilte hele tiden. Og han var jo god, han ble raskt med på å skrive låtene.

Sondre Lerches band Side Effects fra før solokarrieren tok av.

FARGET GLASS: Yngstemann i «Side Effects» helt ytterst til høyre. Så storesøster og trommis Lotte. Halldis Madsen i midten delte vokalistjobben med Sondre, Cecilie Aasheim spilte bass og Torgrim Rabben gitar.

«Side Effects»

AKTIVE: «Side Effects» spilte også inn EP, i 1999, med tittelen «A perfect day for bananafish».

Sondre Lerches første band: «Side Effects»

BANDBILDEKUNST: Gruppa poserer i et egnet tre, Sondre Lerche iført tidstypisk lue.

Sondre Lerches første band «Side Effects» i dag.

NÅTID: Lotte Lerche Vaular (t.v.) og Sondre Lerche har tradisjon med å gjøre oppoverløpet «Stoltzen» i Bergen. Personlige rekorder hhv 15:37 og 12:05 (med målsetting om under 12). Midterste søster Bianca Lerche Vaular til høyre.

De er nære venner i dag. De spiller ikke sammen, men har det erke-Bergenske løpet Stoltzekleiven opp som tradisjon. Hun kjenner stadig igjen den lille broren med den store viljen.

– Han har ikke latt seg diktere av noen, plateselskap eller manager. Ikke viruset heller. Her fortsetter vi, det er alltid en vei videre.

Solokarrieren fikk en knallstart i 2001, med radiovennlige singler og det kritikerroste debutalbumet «Faces Down».

Sjøl var jeg student på det tidspunktet (og så Sondre Lerche på en av studentkro-konsertene den høsten, på en turne han selv har beskrevet som en smått ubehagelig opplevelse).

Våre veier har med ujevne mellomrom dunket borti hverandre siden. Jeg som musikkjournalist og radioprogramleder, han som ulike utgaver av Artisten Sondre Lerche

Ett av disse møtene er han spesielt flau over.

Snørrhoven av kometkarriere

2004-SONDRE: Her fra Hankø-festivalen «Føling i fjæra».

SONDRE ANNO 2004: Her fra Hankø-festivalen «Føling i fjæra».

Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB scanpix

Det skjedde under musikkbransje-samlingen Bylarm i Bergen 2004 og NRK P3s «Urørt»-finale.

Jeg var programleder for prisutdelingen, mens han var etablert stjerne og satt i juryen.

Han likte lite av det han hørte, og hadde definitivt ikke silkehansker på, slik han husker det selv.

– Jeg blir fortsatt flau av å tenke på hvordan jeg snakket om de andre artistene på den tida. Her trådte jeg liksom ned fra min trone av suksess, sånn like over 20 år gammel ... og var så streng og kjip!

Det var en nærmest beruset følelse, husker han, dette å ha lov til å dømme. Slippe løs de skyhøye kravene som ingen kunne leve opp til, knapt nok han selv.

Jeg tror ikke vi snakket noe særlig etter showet. (Husker ikke så mye helt generelt. Man trenger antakelig ikke være popstjerne for å være i sin egen boble i starten av tjueårene).

Siden den gang har han blitt skolert i å gi tilbakemeldinger, gjennom jobben som mentor i talentkonkurransen «The Voice» på TV 2.

Livet sjøl kan også bidra til å jekke ned selvbilder på steroider.

I USA hadde Adam Levine fra gruppa Maroon 5 tilsvarende rolle i «The Voice»-panelet.

– I samme periode som jeg hadde TV-jobben hjemme, var jeg på turne i USA. En kveld sa en dame 'You’re so great, you should be on The Voice! Adam would love you!'.

– Og det er jo kjempemorsomt, sant. Jeg hadde ikke hjerte til å si til henne 'There’s this parallell universe in Norway, where I am the mentor of The Voice ...'. For hva skulle hun sagt? 'Eeeh koffor e du her, da?'

På den nye plata oppsummerer han følelsen han fikk som «shrug emoji», det lille ikonet med en fyr som trekker på skuldrene.

Vi skriver 2020! Sondre Lerche har utviklet et aktivt forhold til både sosiale medier og selvironi.

Hans unge jeg vrir seg kanskje i frakken. Men ville sannsynligvis ha vært fornøyd med å faktisk ha debutert i nok en sjanger – som forfatter.

Androgyn artistelsker

STJERNEMØTE: Sondre Lerche og Morten Harket. Legenden og nybegynneren i 2002.

KJÆRLIGHET. «Jeg nektet å være skapfan, selv om det medførte ydmykelser» skriver han om sitt lidenskapelige forhold til A-Ha og Morten Harket i oppveksten.

Foto: Åshild Barkved Støylen / NTB/SCANPIX

«Alle sanger handler om deg» er en samling omarbeidete essay, fra spalter han har skrevet i blant annet Dagbladet og Klassekampen.

Det begynner å bli en kjent sak at lille Sondre Lerche elsket A-Ha. Men det intense forholdet til Fiona Apple, kjærligheten til Ariana Grande og St. Vincent er også levende skildret.

Mannlig kunstner som speiler seg i kvinnelige forbilder/inspirasjonskilder:

Hvis du tenker deg om, er ikke det dagligkost. Han tror det handler om søken etter balanse og et stort behov for folk han kan identifisere seg med. For Sondre Lerche har det aldri vært vanskelig å ha kontakt med sine feminine sider.

Men han jobber stort sett sammen med menn i det kreative, han er ikke helt fornøyd med det.

– Jeg har tenkt på det, at det er en svakhet det der. Man kan godt si 'det finnes ikke kvinnelige produsenter', men det gjør det jo, de må bare brukes.

En han har jobbet med, er Anja Lauvdal. Hun er konsertmester for Joni Mitchell-hyllestkonserten, et bestillingsverk til Oslo Jazzfestival 2018. Den skulle framføres på nytt i Stavanger, Hamar og Oslo nå i vår, men som må flyttes. Hun beskriver samarbeidet som en fryd og tegner igjen bildet av en fremoverlent fyr.

– Han meldte seg sjøl. Det er så typisk Sondre. Jeg hadde tenkt på å spørre, men før jeg rakk det kom det mail fra ham. Han er stor fan, har vært opptatt av musikken og tekstene lenge.

HELT: Han har elsket henne lenge, og meldte seg til tjenste med én gang da det skulle lages Joni Mitchell-hyllest i Norge. Dette bildet er fra folkfestivalen «Celebration at Big Sur» i 1969. Dokumentarfilmen med samme navn kom ut i 1971.

HELT: Han har elsket henne lenge, og meldte seg til tjeneste med én gang da det skulle lages Joni Mitchell-hyllest i Norge. Dette bildet er fra folkfestivalen «Celebration at Big Sur» i 1969. Dokumentarfilmen med samme navn kom ut i 1971.

Foto: Rights Managed / Mary Evans Picture

– Joni Mitchell-låtene han tolker er ekstremt forskjellige, og duettene klinger ulikt etter hvem han blir satt i tospann med, sier hun.

– Vil du si at han er tilpasningsdyktig?

– Ekstremt! Han har et stort spenn som vokalist. Og intuitiv, han spiller alltid på det som oppstår der og da.

Den voksenkontakt-søkende tenåringen som ikke festet og drakk med jevnaldrende, som var opptatt av gammel musikk, har falmet. Han fikk etter hvert mannlige venner på sin egen alder med samme altoppslukende interesse som seg selv: musikken.

Da han endelig fant sin bromance – i de tre som utgjør det faste bandet hans de siste ti årene – ble Sondre Lerche litt lykkeligere.

Kanskje påvirket det låtskrivinga hans, også?

– Et jævla geni

Øystein Greni

KOLLEGA OG FAN: Bigbang-frontmann og en av norsk rocks mest markante skikkelser Øystein Greni beundrer Sondre Lerche for både sin akkord-legning og sitt komiske talent.

Foto: CHRISTIAN INGEBRETHSEN / NRK
PLEASURE BRASIL: Kristian Syvertsen, Petter Undset fra Kråkesølv, Øystein Greni, Sondre Lerche, Chris Holm, Dave Heilman og Alexander von Mehren.

PLEASURE I BRASIL: Kristian Syvertsen, Petter Undset fra Kråkesølv, Øystein Greni, Sondre Lerche, Chris Holm, Dave Heilman og Alexander von Mehren.

SVETT & SMILING SONDRE LERCHE: Dette er fra en av de siste konsertene på den 150 gig lange Pleasure-turnéen, i Brasil.

SVETT & SMILING: Dette er fra en av de siste konsertene på den 150 gig lange Pleasure-turnéen, i Brasil.

Det er så vanskelig å sette ord på sånt, men følelsen da jeg hørte den nye låta «You are not ...» første gangen var dette er typisk Lerche.

Lystig, men med et eller annet grep inni der som gjør at du begynner å lure litt, likevel.

Øystein Greni fra Bigbang har turnert med ham i Brasil, sett ham flere ganger i Los Angeles, og tenkt sitt.

Han vil gjerne få sagt at Lerche er «som en standupkomiker, helt rå på å få med seg publikum!»

Samt at låtmaterialet tåler sammenlikning med de aller største.

– Han er helt unik. Både som komponist og tekstforfatter. Han er et jævla geni, rett og slett. I slekt med Burt Bacharach, ja, Elvis Costello også. Paul Waaktaar har noe av det samme, på en litt annen måte. Noen folk har et akkordoverskudd som er veldig sjeldent. Og så er tekstene veldig smarte, sier Øystein Greni.

AKKORDER FOR ORKESTER: – En magisk opplevelse, sa Sondre Lerche om å spille inn i Store Studio med KORK.

AKKORDER FOR ORKESTER: – En magisk opplevelse, sa Sondre Lerche om å spille inn i Store Studio med KORK.

Og kanskje er det i det tekstlige vi kan merke størst forskjell på gammal og ny Lerche.

– Tekstene handler om meg på en helt annen måte nå enn tidligere, sier han sjøl.

Dette er et menneske som har viet livet til å vri og kna og gjenoppleve gamle følelser, for å lage ny popmusikk. I låtene kan han si ting han syns er vanskelig å formulere i vanlig tale, der hersker alle disse hensynene. Dessuten:

– I møte med et amerikansk publikum ble tekstene virkelig hørt. De tar jo ting på alvor, de tar det bokstavelig! Så her var det bare å skjerpe seg.

Det kan det ta ham ti år å gjøre ferdig en låt; ordene må sitte.

Når noen kaller den kommende plata «Patience» for Sondre Lerches midtlivskriseplate, kommer jeg, som hans jevnaldrende, til å ta det personlig. Er vi virkelig der, nå?

Det er en slags krypende uhygge, en dissonans under akkordoverskuddet. For avsenderen har det meldt seg en ny frykt knyttet til tid.

– Jeg har ikke barn, jeg har ikke sånne påminnelser i mitt liv om at tiden går. Men jeg begynte plutselig å føle veldig på det, at jeg har ikke nok tid.

Hva er det du skal rekke?

– Det er et godt spørsmål. Hva er det som er viktig ... Det er jo en god blanding av at jeg har lyst til å leve og oppleve med mennesker som betyr noe for meg. Men samtidig er jo veldig mye for meg knyttet til å skape ting. Det er en litt syk ting å vie livet mitt til.

Jeg spør om det er et dilemma der, om han nå skulle ha lyst på barn.

– Det er ikke det som er mitt prosjekt, sier han om den saken.

Det handler om tid og frihet til å lage all musikken han skal lage. Men det er også en huskelapp fra det hensynsfulle barnet han sjøl var, inni der.

– Jeg var ansvarlig som 13-åring. Dette fristedet jeg fant i musikken er så viktig, at jeg kan aldri slippe det.

Og nå har alvoret senket seg.

Noe skummelt, på en vakker måte

Før den avtalen på kirkegården, vandrer jeg rundt mellom steinene og lytter. Platetittelen «Patience» var gammel, men ble plutselig en passende lanseringsstrategi i seg selv.

Låta «Are we alone now» messer at det eneste som er sikkert i livet, er at vi skal dø alene.

Seriøst?

– Det handler om å akseptere at sånn er det. Vi blir født alene, og dør alene – og imellom så får vi alle disse gavene, alle disse relasjonene. Jeg sier noe jeg syns er veldig skummelt å tenke på, så direkte og vakkert som mulig.

Plata byr på skjønnhet og optimisme; i neste øyeblikk tristhet, tomhet og kjærlighet som er over. Og om han er direkte i låttekster, er han vag om privatlivet sånn ellers.

Som Vigdis Hjorth vil ikke Sondre Lerche sette et 1:1 forhold mellom Kunstneren og Verket.

Men noen ganger, dukker han plutselig opp i helt andre sammenhenger enn som den kompromissløse artisten.

Linnéa Myhre og Sondre Lerche.

HJEMVENDTE. Sondre Lerche og eks-kjæresten, forfatter Linnéa Myhre, kom fra Los Angeles til Oslo for noen uker siden. Det virket først litt voldsomt å rømme til Norge, men nå kjennes det helt greit, sier han.

Foto: Mariam Butt / NTB scanpix

Han figurerer i bakgrunnen i den siste sesongen av «Bloggerne» på TV 2, hvor Linnéa Myhre er en av hovedpersonene.

Å bli kjent som «typen til» en blogger, av noen som ellers ikke ville ant hvem han var? Nå syns han sånt er bare gøy.

Hvis det er sånn at den tjueåringen du en gang var, ville syntes noen av tingene du gjør nå er helt krise. Så kan det jo være at 37-åringen heller ikke sitter på det endelige svaret om ting?

– Ja! Jeg håper jo å ha gjort noe om 20 år som jeg aldri hadde forestilt meg i dag at jeg var skamløs nok eller hadde oppfinnsomhet til å gjøre.

Han har vært USA rundt 20 ganger i minivan. Hotellene er blitt bedre enn før, «jeg er en jævel på å hustle gode dealer».

Rekebaguette-selgeren lever.

Og så er det de mer eksotiske jobbene, som å være trekkplaster på en jazzfestival i Indonesia. Spille for 5000 entusiastiske publikummere mens frykten for å få elektrisk støt av den skjøre riggen hele tiden kiler i bakhodet.

Og ja, han har spilt masse i Norge også, men publikum er ikke sånn her som i USA. Der venter folk utafor for å få ting signert, eller fortelle livshistorien sin, mens han og bandet pakker i bilen. Og så er det alle disse store navnene, artister og musikere, som spør ham om å bli med på ting.

Føler du at du har fått den anerkjennelsen du fortjener, her hjemme?

– Jeg opplevde mye ytre anerkjennelse veldig tidlig og prøvde hardt å gjennomskue de greiene der. Det betyr ikke så mye hva noen andre mener. Det er sikkert mange artister jeg kunne ønske å bytte bankkonto med, men det finnes svært få jeg ville byttet låter eller arbeid med.

Midt under korona-perioden kom Sondre Lerche til Krinkastingsorkesteret og spilte inn en konsert bestående av låter fra hele popkatalogen.

SMAKEBIT: Midt under korona-perioden kom Sondre Lerche til Krinkastingsorkesteret og spilte inn en konsert bestående av låter fra hele popkatalogen.

Thats all there is

Vi rusler mot utgangen av kirkegården når Sondre Lerche plutselig skjener ut i gresset.

Han leter etter en bestemt stein.

En venn fikk sitt siste hvilested her for mindre enn ett år siden.

Den 28 år gamle regissøren Johannes Greve Muskat lagde blant annet to musikkvideoer til den forrige platen «Pleasure», og var i gang med flere nye prosjekter da han brått døde i en tragisk ulykke.

Det står en rosebukett på graven, den er ikke vissen.

– Det er en låt på den nye platen som er inspirert av ham. Han tok bilder og filmet hele tiden, lagde så fantastiske ting, og tenk alt han skulle lage ... Og nå ligger han her.

Vi står der litt, så går vi mot utgangen og den blå sykkelen.

Taco finnes, som Sondre sang på TV forrige helg.

Den neste plata er i trykken, i morgen skal han løpe.

Det er alt som er, og noen ganger er det mulig å tenke at det er mer enn nok.

  • Rettelse i saken 12.04.2020: Linnea Myhre var opprinnelig omtalt som Sondre Lerches kjæreste, men samme dag som denne saken ble publisert meldte VG at det var slutt mellom paret. Dermed endret vi til eks-kjæreste.

PS. Sondre Lerche søker serenity indre ro i en kaotisk verden – og finner det i laange løpeturer med tålmodig musikk på ørene. Noe å teste? Han har satt sammen en liste for å hjelpe oss ut på veien. Start rolig, hold avstand og god tur!

Mer om Sondre Lerches liv som maratonløper finner du også i podkasten I det lange løp.

Hei!

Har du noen tanker om denne saken? Skriv til meg! Tar også gjerne i mot tips om spennende folk eller kulturfenomener.

Fra før av har jeg blant annet skrevet om den tålmodige artisten Sondre Lerche, forfatterkometen Maria Navarro Skaranger og standup-bestevennene Berrum og Beyer. 

Se Sondre Lerche hos Kåss til kvelds:

I sesongavslutningen til Kåss til kvelds får vi besøk av musiker Sondre Lerche og programleder Ingrid Gjessing Linhave!

I sesongavslutningen til Kåss til kvelds får vi besøk av musiker Sondre Lerche og programleder Ingrid Gjessing Linhave!

Anbefalt videre lesning: